Forum


1769

innlogget

42035

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no
  • aleks8888no

    La oss dele noen dikt.

    10. jul 2017 01:00 (red. kl. 01:01) | Vist 6349 ganger. Føler meg litt i det poetiske hjørnet i natt, og vil dele noen linjer med dere som jeg skrev i sted.

    Møte ved soloppgang

    Vi møtes ved soloppgang.
    Du og jeg.
    En liten stund i minner og tanker.
    Et øyeblikk der du ser meg og jeg føler deg.
    Et møte der ord blir overflødige selv om det sies mye.
    Du med dine ord, jeg med mine tanker.
    Tenk så vakker sorgen kan være.

    Deg til minne.

    Har du noen dikt/ tekster som du gjerne vil dele med oss andre. Ting du føler er ekstra fine, og som kanskje betyr ekstra mye for deg. Kom med de.

    vedlegg
  • aleks8888no

    # 151. 26. nov 2017 19:57 (red. kl. 19:58) Tatervise ved bålet

    Se min ild i mørket brænder
    og i flukten gnisterne dør
    men en farlig brand de tænder
    der hvor nattens vind dem strør


    Var dig vel for ildens prakt.
    Før du vet, så er du i dens makt.
    Hold deg vekk kom aldrig fantens telt for nær:
    Stakkars den, som engang får en taterjente kjær.


    På mitt skjærf du bandt en knute,
    da vi tok på broen farvel.
    Hvem skal løse den derute,
    hvor vi drager hen i kveld.


    Når det lysner er vi langt herfra.
    Mon du har meg i tankerne enda
    Kanske har du alt en anden på ditt fang,
    glemmer mig som satt der før så mangen gang.


    Nei, deg kan jeg aldri glemme
    hvor så hen i verden jeg går
    og du skulle bare kjenne
    hvor mitt hjerte for deg slår


    I mine tanker er du nær
    ja hver kveld om aftenen især
    aldri mere hvisker du ømt farvel
    når vi drar til teltet hen den sene sommerkveld.

    Vilhelm Dybwad

  • aleks8888no

    # 152. 27. nov 2017 14:57
    vedlegg
  • aleks8888no

    # 153. 1. des 2017 09:13 Toget

    Gadonk gadonk sier du mens ferden går mot neste stopp.
    Ubønnhørlig uten stopp med et mål og nå.
    På din ferd transporter du mange mennesker, alle med sine håp og drømmer.

    Men hva så med deg du gamle tog.
    Hva tenker du på mens du på skinnegangen ruller.
    Hvem hører din bønn, dine skrik..
    Hvem klapper på din pute når natten kommer.
    Hvem synger din sang.

    Her får du ord og toner av meg med bønn til takk.
    Takk for slit gjennom mange år, uten stans nesten uten hvile
    Takk for hit og ditt, og en stille sang ved reisen endelige stopp.

    En dag skal din reise stoppe, din fløyte stilne
    Andre vil fylle dine spor.
    Synge din sang
    Trekke din last.
    Men inntil den dag kommer vil man alltid kunne høre.
    Ta plass for avgang toget går.

  • aleks8888no

    # 154. 1. des 2017 11:38 Det finnes ingen flamme som er sterkere en menneskets sjel.

    Graeme Connors

  • aleks8888no

    # 155. 10. des 2017 23:39 (red. kl. 23:40) Advent

    Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

    Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

    Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede


    Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

    De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

    Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede


    Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede

    De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

    Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede


    Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned

    For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred

    på denne lille jord, hvor menneskene bor

    Inger Hagerup

  • aleks8888no

    # 156. 3. jan 2018 07:07 Fred

    No stilner bruset i skogen vid
    og på vatten vare.
    To venger blir tel et lite hem
    inni rypesnaret.

    No stanser strevet. En båt glir inn.
    Frå e nedlagt åre
    dryp siste dråpån. En slitar sovner
    med Fader-våret.

    Alt liv vil leve. Et bån sett truten
    mot livsens kjelde,
    de’r godt å finne en barm å bikke
    se’ mot – og kvelde.

    E bløme knepper se’ stilt og blunder.
    Så sitrer dogga.
    Så kviler dal’n, men et hjarte slår
    over sommar-vogga.

    Einar Skjæraasen

  • 0123456789ABCDE

    # 157. 3. jan 2018 07:15 "If the radiance of a thousand suns were to burst at once into the sky,
    that would be like the splendour of the mighty one.
    Now I am become Death, the destroyer of worlds"

    Oppenheimer, Juli 1945
  • aleks8888no

    # 158. 4. jan 2018 03:58 Jeg er sjelden ensom. Derfor elsker jeg å være alene.

    Vigdis Eidsvåg

  • aleks8888no

    # 159. 4. jan 2018 05:27 Du må ikke sove

    Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
    det var som en stemme talte til mig,
    fjern som en underjordisk strøm -
    og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

    - Du må ikke sove! Du må ikke sove!
    Du må ikke tro, at du bare har drømt!
    Igår blev jeg dømt.
    I natt har de reist skafottet i gården.
    De henter mig klokken fem imorgen!

    Hele kjelleren her er full,
    og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
    Vi ligger og venter i stenkolde celler,
    vi ligger og råtner i mørke hull!

    Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
    og hvem der kan bli den neste, de henter.
    Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
    Kan dere absolutt ingenting gjøre?

    Ingen får se oss.
    Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
    Ennu mer:
    Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

    Du mener, det kan ikke være sant,
    så onde kan ikke mennesker være.
    Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
    Bror, du har ennu meget å lære!

    Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
    Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
    Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
    Du må ikke sove mer i natt!

    Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
    og tenke på hvad der gir vinning og tap!
    Du må ikke skylde på aker og fe
    og at du har mer enn nok med det!

    Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
    og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
    Du må ikke tåle så inderlig vel
    den urett som ikke rammer dig selv!
    Jeg roper med siste pust av min stemme:
    Du har ikke lov til å gå der og glemme!

    Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
    De puster på hatets og ondskapens glør!
    De liker å drepe, de frydes ved jammer,
    de ønsker å se vår verden i flammer!
    De ønsker å drukne oss alle i blod!
    Tror du det ikke? Du vet det jo!

    Du vet jo, at skolebarn er soldater,
    som stimer med sang over torv og gater,
    og opglødd av mødrenes fromme svig,
    vil verge sitt land og vil gå i krig!

    Du kjenner det nedrige folkebedrag
    med heltemot og med tro og ære -
    du vet, at en helt, det vil barnet være,
    du vet, han vil vifte med sabel og flag!

    Og så skal han ut i en skur av stål
    og henge igjen i en piggtrådsvase
    og råtne for Hitlers ariske rase!
    Du vet, det er menneskets mening og mål!

    Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
    Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
    jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
    på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
    Men den som ikke vil dø i en flokk
    får prøve alene, på bøddelens blokk!

    Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
    Der er en eneste ting å gjøre:
    Verg dig, mens du har frie hender!
    Frels dine barn! Europa brenner!

    Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
    Ute var glitrende stjernevær.
    Bare en ulmende stripe i øst
    varslet det samme som drømmens røst:

    Dagen bakenom jordens rand
    steg med et skjær av blod og brand,
    steg med en angst så åndeløs,
    at det var som om selve stjernene frøs!

    Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
    Vår tid er forbi - Europa brenner!

    Arnulf Øverland
    -1937

  • Trident

    # 160. 4. jan 2018 10:18 Et fint, men sterkt dikt om ensomhet i en fjordbygd på Vestlandet:

    Einsemd:

    «Eg skulle taka ho bakfra, men ho hadde gådd»

  • Sykkelruffen

    # 161. 15. jan 2018 21:35

    »Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
    ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
    Jeg ville være mindre perfekt.
    Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
    Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
    Jeg ville ta færre ting alvorlig.
    Jeg ville ikke leve så sundt.
    Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
    Jeg ville ha flere opplevelser.
    Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
    svømme over flere floder.
    Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
    Time etter time, dag etter dag.
    Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
    hvis jeg skulle leve om igjen
    ville jeg ha flere av dem.
    Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
    Bare øyeblikk.
    Det ene etter det andre, istedenfor
    å leve så mange år med tanke på morgendagen.
    Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
    ville jeg begynne å gå
    barfot tidligere om våren.
    Og fortsette lenger utover høsten.
    Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
    Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør.«

    Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986

  • Henrik3

    # 162. 15. jan 2018 21:50 (red. kl. 21:54)
    Sykkelruffen skrev 15.01.18 kl. 21:35
    »Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
    ville jeg i det neste liv våge å ta mer feil.
    Jeg ville være mindre perfekt.
    Jeg ville slappe av. Være mer smidig.
    Jeg ville være litt mer gal enn jeg har vært.
    Jeg ville ta færre ting alvorlig.
    Jeg ville ikke leve så sundt.
    Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville reise mer
    Jeg ville ha flere opplevelser.
    Jeg ville oppleve flere solnedganger, bestige flere istinder og
    svømme over flere floder.
    Ser du, jeg er en av dem som lever følsomt og sundt.
    Time etter time, dag etter dag.
    Ja, jeg har hatt mine øyeblikk, og
    hvis jeg skulle leve om igjen
    ville jeg ha flere av dem.
    Faktisk ville jeg prøve ikke å ha noe annet.
    Bare øyeblikk.
    Det ene etter det andre, istedenfor
    å leve så mange år med tanke på morgendagen.
    Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,
    ville jeg begynne å gå
    barfot tidligere om våren.
    Og fortsette lenger utover høsten.
    Jeg ville leke mer med barn, hvis jeg hadde livet foran meg
    Men se, jeg er 85 år gammel og vet, at jeg snart dør.«

    Jorge Luis Borges, Forfatter, 1899–1986


    Borges var så deppa fordi han ikke fikk nobelprisen. Uten en nobelpris føler jo alle og enhver seg litt nedfor, vet du. Ellers så tror jeg han skrev et praktfullt dikt om en hest en gang, men jeg husker ikke hva det het. Vet du hva hestediktet heter? Flott forfatter uansett.
  • Trident

    # 163. 15. jan 2018 22:02
    vedlegg
  • LaCebolla

    # 164. 15. jan 2018 22:27 (red. kl. 22:33) Skrevet av meg som 19 åring😉
    vedlegg
  • Henrik3

    # 165. 15. jan 2018 22:28
    LaCebolla skrev 15.01.18 kl. 22:27
    Skrevet av meg som 19 åring😉

    Du var skeiv allerede den gangen ser jeg :) Kan du ikke snu bildet?