En dannelsesreise


2183

innlogget

40193

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: [email protected]

En dannelsesreise

Calle Almedal som student ved dominikanerklosteret i Lille, Nord-Frankrike, 1970. Foto: Privat.


I samarbeid med Skeivt arkiv publiserer Gaysir artikler som gir deg innsikt i vår felles skeive historie.


Hundrevis av brev, nennsomt pakket mellom to pappark, festet sammen med en tråd av garn. “Brev från Carl-Lennart” skrevet på med sirlig skrift.

En brevsamling som strekker seg over flere tiår, fra tidlig sekstitall til midten av 80-tallet. Som en spennende føljetong dokumenterer den et usedvanlig liv.

Det er brev fra en sønn, en bror. Skrevet med humor, engasjement og kjærlighet. Det er tekster om vennskap, om hverdag, om jobbjakt og turer på stranden. Om medgang og motgang, om frykt og mot.

Som lesere får vi følge en dannelsesreise som består av mange reiser og opphold i ulike land. Carl-Lennart, eller Calle, som er navnet han bruker, vokser opp i Stockholm.

Noen av de første brevene i samlingen er sendt fra Marbella, Spania i 1965.

Brevene ble godt tatt vare på.

Hit drar han med en venninne. Sammen har de brutt med samfunnets faste skript, med de trange rammene av forventninger og krav. De står på egne ben nå, skal starte en bar sammen her nede; de sitrer av lykke, kan nesten ikke tro at det er sant.

I starten går det bra. De jobber på tidlig og sent, fulle av entusiasme. Men bare en måned senere er Calle trøtt av det hele. Av leverandører som svikter, at ingenting fungerer. Den evinnelige solen og varmen.

Han skriver hjem at han har mageproblemer, men i virkeligheten har han tatt for mye amfetamin. Der og da fikk man kjøpt det fritt på apoteket.

Legen anbefaler ham å reise hjem. Han reiser, men ikke hjem.

Calle Almedal fikk tidlig interesse for skrive. Denne novellen sendte han til Vecko-Revyn i 1959.

Alt er som det skal være

Paris! Han elsker Paris. Lysene, plassene, kafeene. Han har en god venn her, som han får bo hos. Oppsøker ikke turiststedene, men går omkring på egenhånd, utforsker byens kriker og kroker.

Foreldrene uroer seg. Han har forlatt jobben, reist avgårde uten noen klar plan. Men selv er han ikke urolig. Han skriver hjem: 

«Tross alt lærer man seg utrolig mye ved å leve selvstendig i fire måneder, og jeg vet at jeg nå kan klare meg i selv i hvilken som helst situasjon.»

Vennen er designer; Calle hjelper ham med noe arbeid, sying og lignende. Det er lett, synes han. Kanskje har han også talent. Kanskje er det dette som er hans vei?

Eller kanskje ikke.

Han går på språkkurs. Søker jobber, uten hell. Prøver seg som fotomodell. Vurderer å studere teologi.

Det er ikke bare spesielle hendelser i livet som gjør at han setter seg ned og skriver. Tvert imot, brevene sendes hyppig, ofte flere ganger i uken; dagligdagse oppdateringer om stort og smått.

Januar 1967. Egentegnet kart over Marbella og området hvor han bodde og jobbet.

I februar 1967 tar han plutselig opp et alvorlig tema. For foreldrene har hørt noe fra noen, som de ikke burde.

Usedvanlig direkte om det mest private skriver han til moren: 

“Jeg har et fullt normalt seksualliv sammen med Eva. Jeg forsikrer deg om at alt er som det skal være. Jeg anser med dette diskusjonen som sluttdiskutert.”

Han skaffer seg jobb som guide for et svensk reiseselskap. Jobber på Mallorca og Kanariøyene. Godt betalt er det ikke, men det er kjekt. I starten i hvert fall. Etter en tid går han lei av det omflakkende livet. Han ønsker å bli noe, skaffe noe eget. Finne ro i livet.

Så konverterer han til katolisismen.

Roy

I et dominikanerkloster i Lille, Nord-Frankrike, høsten 1970, tar den tidligere festløven fatt på teologistudier. Han er oppglødd og motivert, tross den store overgangen, det lange studieløpet som venter. 

Men i Lille er været mistrøstig året rundt. De franske dominikanerne gjør ham frustrert; det er til tider så mye form og så lite innhold. Han ønsker seg hjem til Skandinavia, og etter å ha gjennomført noviseåret reiser han nordover, og flytter inn i St. Dominikus kloster i Oslo.

Oslo er bra! Været er fint og folk tar det "lugnt". Men livet er komplisert. Han er brått full av tvil om hvorvidt akademiske studier er noe for ham. Blir innlagt på sykehus med lungekollaps.

I 1975 skrev Almedal en omtale av Kim Frieles nye bok Fra undertrykkelse til opprør.

Og han har møtt Roy.

Roy er også dominikaner, også svensk. De møtes på en midnattsmesse, julaften 1971, og de skal komme til å leve sammen i over 40 år. Det vet de ikke nå, men de kjenner at dette er riktig. Calle bryter ikke med ordenen, men han flytter ut av klosteret, og han og Roy flytter sammen i en leilighet like ved.

Roy er sykepleier. Og kanskje er dette også Calles vei? Til stor skepsis fra familie og venner søker han seg inn på sykepleierskolen.

Og nå, endelig, finner han sin hylle. Han får gode karakterer, og i praksisperiodene blomstrer han. Tiden flyr som aldri før, han jobber, pugger, skriver artikler, blir valgt inn i styret for sykepleierelevenes landsorganisasjon. 

I 1976 er han omsider ferdig. Han han fått en utdannelse, et yrke, han får brukt sine evner og talenter til noe helt konkret. Drevet av eventyrlyst og et ønske om å være til hjelp reiser han ut, noen ganger alene, andre ganger sammen med Roy. Til Jugoslavia, Libanon, Jemen.

Lopper i blodet. I 1976 reiste Calle Almedal på oppdrag i Beirut.

Dannelsesreisen kan kanskje sies å være i mål.

Så kommer aids-epidemien. Med sitt sterke engasjement og solide fagbakgrunn ble Calle Almedal en av pionerene innenfor hiv/aids-arbeid i Norge. 

Sammen med legen Georg Petersen holdt han det første informasjonsmøtet om epidemien for et fullstappet lokale på kafé Metropol i Oslo høsten 1983.

Etter lengre tids kreftsykdom døde Almedal 7. juni i år. Samlingen av brev som han sendte hjem til familien i perioden 1963-1986, finnes i Skeivt arkiv.

Brevene er katalogisert, tilgjengelig for søk i Arkivportalen og for bruk på Skeivt arkivs lesesal.

Calle Almedal kom fra Frankrike til Bergen sommeren 2014 for å bli videointervjuet av Skeivt arkiv:


Har du gamle brev, dagbøker eller lignende liggende hjemme? Dette er unike kilder til skeiv historie, og Skeivt arkiv tar gjerne imot denne typen materiale. For mer info, se skeivtarkiv.no/bidra.


Kilder:
Sitatene er oversatt fra svensk til norsk av artikkelforfatteren.

Calle Almedals arkiv i Skeivt arkiv; A-0015 Almedal. Livsminneintervju med Calle Almedal.


ANNONSE

Kommentarer (1)

Ny kommentar ›

  • Mirromurr

    24. nov 2018 21:57 En ting vet vi, og det er at vi ingenting vet, skrev en gang et intelligent menneske. Og det er en visshet. Spennende artikkel.