Ble mann, men beholdt stemmen


1854

innlogget

41339

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Ble mann, men beholdt stemmen

Mezzosopranen Adrian Angelico deltar denne uken i festivalen «Opera til folket». Torsdag kan du oppleve ham i Universitetets aula. Foto: Monica Wegling.

Monica Wegling
12. sep 2018 13:30

Å være mann og bli tildelt en kvinnekropp, er en ekstrem utfordring for mange. Men hva med når du skal korrigerer kjønnsuttrykket og leve i tråd med din mannlige identitet – men lever av stemmen din?

Operasanger Adrian Angelico syntes ikke det var så vanskelig.

– Jeg er meg, sier han.

– Ja, jeg må vel si det. Mest av alt er jeg meg.

Adrian Angelico regnes som en av Norges store unge operasangere, og er i ferd med å etablere en internasjonal karriere.

Han er i Oslo for å synge under Oslo Operafestival, men akkurat nå sitter han på den andre siden av kafébordet med en americano. Han er pen i tøyet, mild i ansiktet, har et direkte blikk og er altså mest seg selv.

Det at han er født kvinne og nå er mann, har han opplevd som uproblematisk. Når han likevel snakker om det, er det for å være en stemme for andre. Vise at det går an.

– Jeg ser på meg selv kun som en person. Jeg ser at kjønn er viktig for mange, for meg også. Men i bunnen er jeg et menneske. Det er vi alle, sier Adrian Angelico. Foto: Monica Wegling.

Utfordres av det han ikke forstår

Egentlig skulle han bli psykolog, men når han endte med å synge arier er ikke veien så lang som man skulle tro.

– Jeg elsker å forstå mennesker. Jeg lever gjennom rollene, forklarer han og beskriver hvordan han på den måten kan ta plass i hodet på mennesker helt ulik ham selv.

– Særlig ondskapsfulle mennesker. De vet ikke at de er slemme, de følger ofte en egen logikk. Når jeg setter meg inn i deres liv kan jeg forsøke å forstå. Josef Fritzl for eksempel. Hva slags reise hadde han egentlig?

Nå er det riktignok ikke så mange grusomme rollefigurer han kan gå inn i foreløpig. Han er for ung, forklarer han pragmatisk, og ser dermed en del fordeler med å skulle eldes.

Adrian Angelico bor i Oslo, men hvor føler man seg ordentlig hjemme når man reiser verden rundt og tidvis kun er hjemom på en snartur? – Hjemme er vel egentlig der folk er, forteller han. Sjelen hans derimot, har et fast tilholdssted. – Nord-Norge. Jeg reiser alltid tilbake til nord, til naturen i Vesterålen. Foto: Patricia Varela.

Tilfeldig

Men opera? Hvilken ungdom velger opera, særlig når man er oppvokst med foreldre som foretrekker Metallica?

– Det var nokså tilfeldig, forteller han, og minnes at interessen nok kom igjennom møter med musikaler.

Which Witch kom da jeg gikk på barneskolen, sier han entusiastisk forklarer gestikulerende hvordan han ble forestillingens maskot igjennom en hel sommer.

– Jeg ringte plateselskapet og det endte med at jeg fikk være med på sommerturne!

Det første møte med en stemmeprakt som skilte seg fra alt annet, brakte ham videre til Freddy Mercury. En mann som sang falsett!

– Jeg tenkte at hvis han liker opera, så må det vel være i orden.

Flytende kjønn i operaen

Men hvordan er det å bryte totalt med kjønnsnormene i en kulturinstitusjon som nærmest er fundert på historier om kjærlighet, hat, drama og romantikk mellom mann og kvinne? Det mest heteronormative i verden?

Angelico tar oss med bak rollefigurene, og forklarer hvordan opera-sjangeren befinner seg lengre unna det heteronromative enn noen ting annet.

– Du vet, operaen har alltid være åpen for kjønnsmiks, forklarer han og beskriver hvordan mange av kvinnerollene til tider har vært bekledd av menn.

– Kvinner skulle jo ikke stå på scenen, og i en periode var det unge gutter og kastrater som gjorde rollene deres.

– Operaen har alltid være åpen for kjønnsmiks, sier Adrian Angelico. Her i Mozarts Figaros bryllup. Til vinteren er han klar for Operaen i Bjørvika igjen. Da i rollen som Octavian i Rosenkavaleren, med premiere 16. mars. Foto: Jörg Wiesner/Operaen.

Han minner om at er operascenen et sted man faktisk tuller med kjønnsroller, også i rollefigurene.

– Kjønn er flytende på operascenen, og operaen er faktisk er veldig radikal.

Kanskje det er en av årsakene til at verken kolleger, manager eller oppdragsgivere fortrakk en mine da Angelico gikk fra henne til ham.

– Jeg hadde en forestilling i USA. Manageren min ringte og fortalte at det ikke kom en kvinne, som de faktisk hadde castet. De fikk vite at det i stedet kom en mann, men det var ikke noe problem.

– Stemmen var jo den samme, minner han om.

Homo også

Da bysten ble brystkasse, navnet ble endret og identiteten bekreftet og han byttet garderobe, var det en annen ting som også forandret seg i samme slengen.

– Ja, da ble jeg jo plutselig homo også, Ler han.

Både kjønnsidentitet og seksuell orientering later imidlertid til å være fullstendig sekundært for ham. I tillegg har han møtt svært lite motstand.

– Jeg var heldig, forteller han.

Angelico er single, og selv om han ser utfordringen ved å ha en kjæreste når han reiser verden rundt, er det ikke det som er den største utfordringen. – Det er ikke vanskelig å ha en kjæreste, men å finne en, smiler han. Foto: Monica Wegling.

Familie, venner og kollegaer har møtt ham på en like selvfølgelig måte som han forventer. Det har vært uproblematisk.

Men han er klar over at ikke alle har det slik.

– Jeg ser på meg selv kun som en person. Jeg ser at kjønn er viktig for mange, for meg også. Men i bunnen er jeg et menneske. Det er vi alle.

Det er da også en av grunnene til at han er åpen, stiller til intervjuer om igjen og om igjen: Når han er åpen, er det for å gi en stemme til de som ikke kan.

Opera til folket

Vi tømmer kaffekoppene og går ut i nabolaget hans i Kværnerbyen. Uten at han ville beskrive seg selv slik, er han en rollemodell, representant for de som ikke kan eller tør selv.

– Men du, utbryter han.

– Du må få med det med Opera til folket!

– Det er fantastisk, opera er jo for alle, og dette konseptet gjør musikken tilgjengelig for alle!

Karakteristisk nok, kan vi jo si. Han som kunne blitt en kvinnelig psykolog og heller ble en mannlig mezzosopran, omfavner oss både fra scenen og utenfor.

Vi kan kanskje være glad han ikke ble psykolog. Ikke alle hadde nådd frem i køen til kontoret hans. Nå er han der for alle.


Torsdag står Adrian Angelioco på scenen under Operagalla i Aulaen.


ANNONSE

Kommentarer (4)

Ny kommentar ›

  • Kris44

    12. sep 2018 17:46 Fantastisk sanger og fin fyr!! Kom å syng nordpå igjen snart, har ikke glemt Strauss opera i Bodø 👌
  • CamiloPassivo

    12. sep 2018 18:27 "Å være mann og bli tildelt en kvinnekropp" makes me wonder if there is something spiritual with the whole gender thing.
  • Greek Love

    12. sep 2018 21:31 Og for en stemme! Haugtussa under Grieg minutt for minutt var utenomjordisk!
  • Arunas

    13. sep 2018 19:54 fantastisk stemme!