Professor Slatters hemmelighet


2108

innlogget

40193

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: [email protected]

Professor Slatters hemmelighet

Arne Bang-Hansen (1911-1990) var den første kjente, norske skuespiller som sto fram som homofil. Mange vil huske han fra rollen som professor Slatters i «Brødrene Dal og spektralsteinene», og som stemmen til Politimester Bastian i lydbokversjonen av Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by». Foto: Skjold Hilfling-Rasmussen/Wikipedia og NRK.


I samarbeid med Skeivt arkiv i Bergen, publiserer Gaysir artikler som gir deg innsikt i vår felles skeive historie.


I mars 1985 kommer en selvbiografi, Fra mitt skjeve hjørne, ut på Gyldendal forlag. 74 år gammel blir Arne Bang-Hansen den første kjente, norske skuespiller som står fram som homofil.

Midten av 80-tallet: Aids-hysteriet er på sitt mest intense. I USA dør den super macho filmstjernen Rock Hudson av den fryktede sykdommen. På dødsleiet innrømmer hjerteknuseren fra Hollywood sin gylne æra at han hele livet har vært skaphomse.

Her i Norge blir samme året Henki Hauge Karlsen den første som offisielt står fram som hiv-positiv. Den nye sykdommen rammer første og fremst «sopere». Det er bare litt over ti år siden sex mellom menn ble avkriminalisert, og som psykiatrisk diagnose var homofili avskaffet så sent som i 1977.

Det er i dette klimaet den populære skuespilleren «Bangsen» slår opp de berømte skapdørene, og spaserer ut.

Arne Bang-Hansen (1911–1990) debuterte som skuespiller på Nationaltheatret i 1932. Han medvirket også i en rekke filmer og tv-serier. Foto: Ukjent fotograf/Nationaltheatret.

Arne Bang-Hansen ble allemannseie etter Brødrene Dal og spektralsteinene (1982). Hele Norge falt for hans tolkning av den konstant forkjølede Professor Slatters som sender brødrene ut på en reise i tid og rom for å hente inn en serie magiske steiner.

Som skuespiller hadde han likevel et helt liv bak seg siden debuten i 1932. Han hadde opphold på Den Nationale Scene, Trøndelag Teater og fra 1949 som den del av det faste ensemble på selveste Nationaltheatret.

Skjev på nest-beste vestkant

«Jeg forstod som fjortenåring at jeg var homofil. Hvordan vet man det som fjortenåring? Jeg vet det fordi jeg hadde en dagbok hvor jeg fortalte meg selv det. Ingen forførte meg. Ingen lå jeg med.» 

Slik beskriver Arne selv sin oppvåkning som ung mann.

Da han var 17 år i 1928, ble han sendt til Kent i Storbritannia for å styrke språkferdighetene fram mot artium. Her møter han den 22 år gamle Douglas Fitz-Patrick fra Royal Air Force.

Slik skriver han selv åpenhjertig og usjenert om sin første romanse:

«Han hadde flyveruniform og en toseters sportsvogn. Herregud, det skulle ikke store overtalelser til før jeg satt i vognen på veg mot mer usjenerte omgivelser under klippene ved Dover. Et kort, romantisk og hektisk eventyr».

Han skriver videre at det var som å bli innlemmet i et broderskap sammen med kjærestens kamerater. Det var preget av samhold, forståelse og diskresjon.

Det er viktig å huske at på denne tiden var England et av de landene i Europa hvor «sodomi»-lovene ble aller strengest håndhevet. Så diskresjon var ikke bare ønskelig, men også livsnødvendig.

Boken handler om Bang-Hansens oppvekst på "nest beste" vestkant, og om vanskelige ungdomsår da han oppdaget at han hørte til i "det skjeve hjørne". Foto av boka: Bjørn André Widvey.

Oppdaget av foreldrene

Da Arne kom hjem igjen, fortsatte han å skrive med sin engelske kjæreste, men disse brevene ble oppdaget av hans foreldre. 

De ble så bestyrtet at de kontakten en venn av familien, en overlege Tandberg.

«Første bud var selvfølgelig at jeg med alle tenkelige midler måtte forhindres i å treffe følelsesfeller. Så kom det sensasjonelle som skulle bringe orden og lykke i tilværelsen, transplantasjon av testikler fra dyr til mennesker. I dette tilfellet en okse til meg. Men oksen måtte være så rykende fersk og nylig avdød at testiklene formelig dampet.»

Hans forestående examen artium reddet ham fra at «behandlingen» ble gjennomført.

Andre «behandlinger» vi kjenner fra Norge er at homofile ble lobotomert på Gaustad, eller behandlet med LSD på Modum bad.

I utlandet ble det eksperimentert med kjemisk kastrasjon. Det var det som ble tilbudt den britiske matematikeren Alan Turing, for å unngå fengselsstraff, da han ble avslørt og dømt som homofil på tidlig -50 tall.

En annen mye anvendt metode var aversjonsterapi hvor homofile fikk støt når de så bilder av nakne menn, gjerne kombinert med medisiner som framkalte kvalme.

– Alltid takknemlig

Aasmund Robert Vik var rekvisitør på Nationaltheatret fra 1974. Han kjente godt Arne Bang-Hansen.

– Jeg opplevde alltid «Bangsen» som takknemlig og med et smil om munnen for jobben vi leverte. Vi forstod raskt av vi begge to var homofile, han hadde ofte en liten spøkefull bemerkning om det, sånn oss imellom, forteller han.

Vik var også sammen med Bang-Hansen på lang turneer over hele Norge.

Aasmund Robert Vik kjente Arne Bang-Hansen godt. Foto: John Trygve Tollefsen.

– I 1980 var vi på en lengre turné med stykket Baldevins bryllup. Da vi kom til Kongsberg kom hans venn Torbjørn Lein på besøk. De to hadde et langvarig forhold. Da jeg så de to møtes igjen etter at Arne hadde vært borte på turné over hele landet, var det hjertelig. Lein jobbet som produsent men også skuespiller og var en god del yngre enn Arne.

Interessant nok nevner Arne selv ikke Torbjørn med et ord i selvbiografien, selv om de to bodde sammen i en årrekke. Men selve boken er dedikert «Til Torbjørn».

Den skeive scenen

– Teateret har generelt vært et miljø hvor takhøyden for alternativ livsstil, homofil inkludert, alltid har vært høy, forteller Vik.

Dette var ulikt samfunnet utenfor, hvor toleransen ikke akkurat var det som stod sterkest. Likevel var det diskresjon som gjaldt også på de skrå bredder, det ble ikke så mye pratet om, men bare stille tolerert og akseptert.

Vik hørte også historier om diskré herre-selskaper i Parkveien, et sted hvor homsene fra teaterverden møttes. Der gikk også skuespiller Kolbjørn Buøen, kjent for sin dype stemme og dramatiske Ibsen roller, men avslappet og i det rette selskap var ikke stemmen fullt så dyp lenger. Han fikk ofte selskap av en annen stor stjerne fra datidens populære scener, Einar Sissner.

Bang-Hansen og Sissner ble gode venner, og da sistnevnte døde, plantet Bang-Hansen persille på graven hans. Da kunne han kombinere et besøk på graven med å plukke grønt til søndagsmiddagen.

Arne Bang-Hansen i Nationaltheaterets oppsetning av Henrik Ibsens En folkefiende, som hadde premiere 27. september 1979. Foto: Frits Solvang/Nationaltheatret.

Nationaltheatrets store stjerne Per Aabel og hans gode venn kostymedesigneren Ferdinand Finne, valgte også å være mer diskré med sin legning offentlig.

Finne hadde en historie om seg selv og Aabel som han ofte fortalte i lukkede selskaper.

Engang på 70-tallet hadde de vært flere som var i selskap på Ringve gård, hvor Jan Voigt var museumsdirektør, og her avholdt han en «engere» herremiddag.

En av gjestene hadde spurt om ikke det var på tide at Per Aabel stod åpent fram, det ville tjene «saken», han var jo så elsket av alle. Per, som var Kong Olavs nære venn og bridgemakker, hadde sett forskrekket opp. – Hva?...ville Kongen tenke!

Finne lo godt av historien, som om Kongen ikke for lengst visste og hadde godtatt det.

Da en av de andre gjestene da antydet at kanskje Finne selv kunne tenke på «saken», avfeide han det med en stor gest; – Jeg, jeg er da ikke så elsket!

Arne Bang-Hansens i rollen som professor Slatters i Brødrene Dal og spektralsteinene, som ble sendt på lørdager i ungdomsprogrammet Halvsju. Foto: Skjermdump NRK.

Ridder av 1. klasse

Siste rolle for Arne Bang-Hansen på Nationaltheatret var i 1982. Samme år ble han også utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Etter det var han så å si aldri innom teatret igjen.

Kreativiteten fikk likevel utløp gjennom hans mange og livlige kåserier, blant annet på radio.

Han fortsatte også med tv- og film roller. I 1982 spilte han Hilmar Johansen i Wam og Vennerød filmen Leve sitt liv, hvor Wenche Foss hadde hovedrollen. Karakteren hans, en pensjonert skredder, er helt tydelig homofil. 

Wenche Foss sin karakter, Victoria Lund, kaller han også på et tidspunkt «elendige gamle tante». Når hun senere i filmen ber om unnskyldning, svarer han nøkternt at han har «blitt kalt verre ting enn det».

Wenche Foss og Arne Bang-Hansen i Wam & Vennerød-filmen Leve sitt liv fra 1982. Foto: YouTube.

I forbindelse med lanseringen av selvbiografien i 1985 gjorde han også en sterk opptreden i radioprogrammet Sånn er livet på NRK, hvor han snakket om det å være homofil.

Arne-Bang Hansen døde i 1990, han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin mor.

«Brødrene Dal og spektralsteinene» fra 1981 kan du se på NRKs nettsider.


Kilder:
Bøker, Arne Bang-Hansen «Fra mitt skjeve hjørne», Gyldendal 1985.
Thore J. Elton «Ferdinand Finne», Gyldendal 2000.
Ola Henmo, «Kampene», Cappelen Damm, 2015.
Film, «Leve sitt liv», Wam og Vennerød 1982.
Intervju med Aasmund Robert Vik, 2018.


Les også:

Bergen på skeiva: Ute- og inneliv fram til 1970


ANNONSE

Kommentarer (13)

Ny kommentar ›

  • Ingefæroter

    24. aug 2018 10:18 Jeg elsker disse artiklene fra Skeivt Arkiv! De er kanskje det beste med Gaysir.
  • Byggmeister Bob

    24. aug 2018 10:36 Skeivt arkiv! ♥️
  • 0vid

    24. aug 2018 11:24 Arne Bang-Hansens presentasjon og opplesning fra boka på bokkafeen i Teatergata var etter hva jeg kan huske det aller første jeg gjorde av homokulturelle framstøt mot en verden jeg ennå ikke kjente... Andre som kan huske de var der?
  • OsloGay

    24. aug 2018 12:16 Det er skikkelig kos å lese artiklene deres fra Skeivt Arkiv. (",)
  • Nyttliv54

    24. aug 2018 13:31 Hei ;-) Jeg fikk tåre i øya når jeg leste artikkelen, boken vill jeg lese, artikkelen setter ord, henter frem behandlingen av homofile, som mange helst ikke vil prate om, husk disse Leger og overgripere lever mange i dag, ja jeg vil strekke det så langt å si det burde vert ført i retten, det er ikke lov og si loven sa slik og slik.
    i loven for menneskerettigheter går det klart frem man kan ikke dekke seg bak samfunnets lover i slike saker,
    dette burde noen ta opp, det er aldri for sent og gjøre rett.
    Ha ett godt liv alle sammen. Varm Hilsen fra Tore
  • Felix The Cat

    24. aug 2018 14:18 «Han hadde flyveruniform og en toseters sportsvogn. Herregud, det skulle ikke store overtalelser til før jeg satt i vognen på veg mot mer usjenerte omgivelser under klippene ved Dover»

    😅

    Jeg hadde gjort det samme som Arne Bang-Hansen om jeg møtte en kjekkas fra Royal Air Force! Forøvrig herlig lesning - jeg vil ha mer av kvalitetsartikkeler som denne!

  • Mirromurr

    24. aug 2018 14:28 Leste boka med en gang for mange år siden, da jeg fikk vite at han var homofil. Meget bra bok. Jeg husker Arne Bang Hansen i barnetv, da han spilte Sigurd skjære, sammen med Turid Balke som var Obida Bobbelnobb. Han var fargerik og sterk, men samtidig myk og smidig. Slike artikler vil vi ha mer av. Klemmepå alle i Skeivt arkiv. <3 <3 <3 <3 <3
  • luring

    25. aug 2018 07:57 Denne artikkelen rørte meg. Veldig bra, Gaysir.
  • Jacques Lu Cont

    25. aug 2018 08:43 Hyggelig artikkel og masse nytt jeg ikke var klar over! Håper dere fortsetter med slike😍👍🏻
  • Litt original

    25. aug 2018 11:49 Beste artikkelen jeg noensinne har lest på gaysir ! Jeg hadde gleden av å kjenne Arne Bang-Hansen da jeg var ung og ble invitert med andre unge til hans og Tobbens hjem i Gabels gate på middag. Han var et elskelig og dannet menneske av den gamle skolen. Og så morsom! Mannen var som et levende teaterleksikon. Og modig - det var ingen andre som sto frem som skeiv i teaterverdenen den gangen... og det var absolutt ikke fordi det var noen mangel på andre skeive skuespillere. De lager ikke sånne mennesker lenger, dessverre. Håper dere kommer med mer kulturstoff :o)
  • EyesOfSeb

    25. aug 2018 13:35 Husker den boka..... og om jeg ikke husker feil så var det et sted der hvor han beskriver intimitet med partneren som "vi gir hverandre en klem" og jeg husker at jeg som 17-åring syntes det var kaldt og upersonlig..... Etter Tusbergs "Her er ditt liv" kom Finne ut.... Han skrev flere bøker og far var en stor beundrer.... Han skrev om sine behov... han nevnte at kanskje bøkene og han i kraft av seg selv, kunne hjelpe et ungt guttesinn..... Om han gjorde:-)) Jeg prøvde febrilsk å finne telefonnummeret hans til Sørlandet... Fant det aldri.... Men etter skeiv fest på Ingeniørenes hus 1991 inntok en venn og jeg frokost/lunch og Theatercafeen.... Min venn var kamerat med Per Aabel og satt alltid under hans bilde.... Da kom Ferdinand Finne tuslende bortover og jeg ble så betatt av høyden hans og utstrålingen.... Men jeg sa ingenting..... lot den Gamle være i fred.... Far var som sagt en beundrer.... og når han høylytt skrøt av Finnes utsagn om at familie kan være venner,,,,, at han fant sine partnere som han gjorde.... ja det ble aldri så vanskelig å komme ut for far---- Og for få uker siden var 81-åringen igjen med på både London og Cesar:-) Here`s to the memories:-))
  • HoJohn

    25. aug 2018 15:51 Jeg må bare istemme i å takke for en flott og rørende artikkel. Jeg tror jeg ble litt overrasket da Arne Bang-Hansen kom ut på 80-tallet, det var ikke noe jeg hadde tenkt. Ellers var jo Per Aabel skuespilleren «alle» visste om på 70-tallet, selv om han påstod at han var som sommerfuglen og fløy fra kvinne til kvinne og ikke fikk bestemt seg… Artig at museumsdirektør Jan Voigt nevnes som vert for en engere «herremiddag». Han var en del i NRK på 60-70 tallet, husker han bl.a som programleder for Melodi Grand Prix…hadde nok mine mistanker til den elegante herren :-). Tiden hadde vel sin sjarm også, med det mere lukkede fellesskapet. Man måtte være diskret, men moret seg nok godt over godtfolks uvitenhet.
  • SportyShorty

    25. aug 2018 18:42 Han var tiltrekkende!