Har du noen utgaver av disse liggende?


703

innlogget

41123

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Smakebiter fra arkivet: Sopelimen

«Sopelimen» (t.v.) var et medlemsblad som ble utgitt av DNF-48s Stavanger-region på 70-tallet. En ny versjon (t.h.) dukket også opp på begynnelsen av 80-tallet, da som et tilbud for medlemmer av Homofil bevegelse i Hedmark og Oppland. Har du noen utgaver liggende?


Vil du vite mer om vår skeive historie? I samarbeid med Skeivt arkiv publiserer Gaysir artikler som gir deg innsikt i vår felles skeive historie.


Før nettavisenes tid var medlemsblader og tidsskrifter viktige kanaler for kontakt og informasjon innad i de skeive miljøene. Det ble laget mange av disse, på dugnad, med entusiasme, kreativitet og pågangsmot. 

Et av dem er Sopelimen, utgitt av DNF-48s Stavanger-region.

Hva skal bladet hete?

Da lokallagets medlemsskriv skiftet form til medlemsblad, utlyste redaksjonen en navnekonkurranse. Valget falt på Sopelimen

I utgangspunktet ønsket redaksjonen et navn som viste at det var et blad for homofile, og at det var fra Stavanger, men det ble vanskelig å finne noe velklingende. Om det endelige navnevalget skriver redaktøren:

“Det er vårt håp at leserne kan assosiere både det ene og det andre med navnet vi har valgt. Selv tenkte jeg umiddelbart på “soper”, som jeg godt kan tenke meg brukt seriøst på samme måte som danskene har sin “bøsse” og svenskene sin “bøg”. Videre håper jeg at Sopelimen kan feie ut en del fordommer og andre uhumskheter. Og kanskje vi kan sende en og annen til Bloksberg på limen vår?”

Fra medlemsskriv til medlemsblad. Men hva skal bladet hete? Redaksjonen lyser ut navnekonkurranse - og sender takk i neste nummer til BEGGE TO som svarte.

Godt debattklima

Ved første øyekast ser Sopelimen ganske provisorisk ut: fire A4-sider stiftet sammen, lite bilder, ingen farger. 

Men skinnet kan bedra. Innholdet er preget ikke bare av engasjement, men av kunnskap, innsikt og gjennomtenkte argumenter.

Lokallaget i Stavanger befant seg litt i utkanten av de store konfliktene som preget DNF-48 ved slutten av 70-tallet. Samtidig kom de nasjonale konfliktene også til å prege lokallaget. 

“Urolighetene i Forbundet ser ikke ut til å gi seg med det første. De stridende parter rir videre på sine prinsipper og ser ut til å glemme at det er homofil kamp de egentlig skal kjempe,” skriver redaksjonen på lederplass. Og håndterer situasjonen ved å gi ordet til representanter med ulike syn.

De får romslig med spalteplass til å fremføre sine argumenter og begrunne sine standpunkter. På samme måte føres en debatt om det å være kristen og homofil.

Medlemmene ble aktivt oppfordret til å være med og skape bladet

Tøffe aktivister

Lokallaget driver utstrakt informasjonsarbeid, både ved å stå på stand og ved å invitere seg selv på besøk til foreninger og studiesteder. 

Og det er tydelig at dette er en gjeng som tåler en støyt. 

I oktober 1975, etter å ha blitt bedt om å dra seg vekk, fått løpesedlene sine slengt på bakken og blitt fortalt at de burde skamme seg, oppsummerer aktivistene:

«Alt i alt må vi si oss fornøyd med standen. Trass i manglene ved standen er det viktig å komme folk i tale på en slik måte. Vi burde kanskje satse mer på denne formen for informasjon. Folk vil bli mer vant til oss, og skrekkreaksjonene vil avta etter hvert».

Oppummeringene fra ulike informasjonsoppdrag er personlige, detaljerte og gir gode innblikk i stemningen der og da, både blant informanter og tilhørere. Noen beskrivelser sier med få ord mye om forholdene i aktivistmiljøene på denne tiden, som her:

“Vi hadde invitert to medlemmer fra Kvinnegruppa i Oslo, en nyfeminist og en kvinnefronter. Ved en misforståelse kom to nyfeminister. Det var kanskje heldig, for to av de lokale kvinnefronterne ble nokså aggressive”.

Lokallaget manglet et lokale å være i og appellerte til leserne om hjelp.

I tidsskriftet finner man også referater fra styremøter og medlemsmøter, reisebrev fra London og New York, invitasjoner til å bli med i søndagsgruppe og bevisstgjøringsgruppe. I teksten “Les homofil litteratur” oppfordres leseren til å utfordre seg selv:

“Gå til nærmeste bokhandel, se Damen inn i øynene og si med klar røst: Jeg skal ha G.B.s bok Opp alle jordens homofile, uten å rødme eller stamme eller se i gulvet. Det gir en god følelse etterpå.”

Hjerterom, men ikke husrom

Mangelen på et sted å være preget lokallaget. I sin aller første utgave ba Sopelimen leserne om HJELP - med store bokstaver. Man hadde spurt, men fått nei, en rekke steder. Kontakt med kommunen bar heller ingen frukter. Budskapet er utvetydig: “Klubbens fremtid avhenger av d e g!” 

På grunn av manglende lokaler kunne man ikke arrangere noen julefest dette året.

Men et års tid senere, i nr. 4/76, kom gladnyheten: DNF Stavanger har fått lokaler igjen. Ved første arrangement etter “nyåpningen” var det 46 personer som dukket opp, noe som var ny rekord og en solid opptur for de lokale ildsjelene.

I en tid da homofile opplevde mye stigma og diskriminering var humor et viktig virkemiddel.

Sopelimen II

Interessant nok dukker det opp en ny versjon av Sopelimen noen år senere - denne gang som medlemsblad for Homofil bevegelse i Hedmark og Oppland (HBHO). 

De første utgavene het Soplimen, men fra året etter, 1983, var tittelen Sopelimen også her. Om noen av de samme personene var involvert i arbeidet, eller om man spurte om lov til å bruke samme navn, er ikke kjent.

Har du noen utgaver av Sopelimen - fra DNF Stavanger eller fra HBHO - liggende på loft eller i kjeller? Skeivt arkiv har noen utgaver, men tar svært gjerne imot flere for å komplettere samlingene.

En stor takk til de som har donert tidsskrifter!

Mangel på lokaler begrenset i en periode muligheten for sosiale arrangementer. Men julehilsenen til medlemmene stråler av oppriktig varme og omtanke.

Gå ikke glipp av:

Hans Majestets hemmelige elsker

Rett til kjærleik og familie


ANNONSE

Kommentarer (3)

Ny kommentar ›

  • 73WR

    31. mar 2018 20:20 "Om det endelige navnevalget skriver redaktøren:
    "Det er vårt håp at leserne kan assosiere både det ene og det andre med navnet vi har valgt.
    Selv tenkte jeg umiddelbart på "soper""

    Det var da en litt underlig måte å tenke over homofile mennesker på.
    Definisjonen av betegnelsen `soper` innenfor norsk språkbruk fremviser
    en nedlatende begrepsbruk, der menningsinnholdet ikke akkurat er konstruktivt;

    soper
    Norsk
    Substantiv
    soper m (Bokmål), c (Riksmål)
    1. (1. vulgært, 1. nedsettende) 1. homofil mann

    https://no.wiktionary.org/wiki/soper

    Hvor kommer alle disse underlige ideene om å benytte nedverdigende betegnelser
    på homofile fra?

  • Mirromurr

    1. apr 2018 21:51 Hvor kommer alle disse ideene om at alt man kaller hverandre er nedsettende. Fabrikert.

    Soper var helt vanlig. Homo eller homofil eller homse eller homoseksuell var vanlig. Plutselig er alt blitt farlig, nedsettende og skjellsord. Menneskeskap??? Av hvem?

  • Campingvogn

    3. apr 2018 07:28 Rompis er den styggeste betegnelsen på oss homser, synes jeg.
    Men det gjelder å ikke ta seg selv så høytidelig også.
    For noen år siden tok jeg gatekosten og feide utenfor min nieses butikk på Majorstua. Da kom hennes tidligere sjef forbi.
    En " meget " heteromann, som roser meg for at jeg kostet og gjorde det så fint. Ja, svarte jeg, jeg er da ikke soper for ingen ting !
    Det brøt ned en mur hos han og utløste en befriende latter.