Å elske, men ikke kunne


2001

innlogget

40845

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Det kjærligheten er

- Dette stykket er underholdning av ypperste klasse, sier Terje Strømdal som ser frem til premieren av «Engler i Amerika» lørdag 10. mars. Foto: Monica Wegling.

Monica Wegling
3. mar 2018 09:17

Snart skal Terje Strømdahl "dø". Av aids. I smerte og i skam. Nå er det heldigvis kun Strømdahls karakter Roy Cohn som dør, en av de sentrale rollene i stykket Engler i Amerika som straks blir satt opp på Nationaltheatret. 

Kampen om liv og død er like virkelig.

– Det er virkelig morsomt, sier han.

– Det må du skrive – det er et virkelig morsomt stykke.

Med moderat entusiasme forteller Strømdahl om det seks timer lange teaterstykket.

Stykket som tar oss til 1985, til New York, til en gruppe mennesker hvis veier krysser hverandre i sykdom, religion, seksualitet og politikk. Til den tiden da aids begynte å slakte homser.

Engler i Amerika handler om svik i kjærlighet, om sykdom, politikk og religion, politikk og humor. Engelen dukker opp med et urovekkende budskap. Foto: Øyvind Eide.

Aids på ordentlig

Der er fremdeles noen dager igjen til Strømdahls karakter dør av aids, stykket har premiere 10. mars. 

Men hvordan blir det for ham å leve i angsten, panikken i dødskampen gjennom sin rollefigur?

– Foreløpig er det bare arbeid med teksten, det har ikke slått rot enda, forteller Strømdahl.

Men Strømdahl har vært der før. Ikke bare i stykket som han også spilte i 1997, da det ble satt opp for første gang her hjemme, men i frykten og engstelsen. Da de første aidsdødsfallene rammet Norge var han en bekymringsfri homse i tredveårene. Han fikk snart bena på bakken.

– Jeg hadde masse venner…, sier han og tenker seg om.

– Det var særlig en nær venn.. det var en grusom død..

Det er ikke nødvendig å gå nærmere inn på detaljene. Han var der. Han var midt blant sjokket og dramatikken. Han mistet mange, men kom selv helskinnet ut. Uten virus eller andre arr enn de han fikk på sjelen.

Terje Strømdals rollefigur Roy Cohn er en republikansk advokat med mektige venner, et uovervinnelig ego og stor fallhøyde. Landingen er smertelig. Foto: Øyvind Eide.

Homsepesten

Dette var en tid da ingen visste noen ting, og da det var stigmatiserende å være homse.

– Men det var nok mykere i teatermiljøet, sier han, og forteller om teaterkollegaer som med den største selvfølge lot sine rollekarakter kysse hans, mens han selv vasket koppene etter seg for å være sikker.

Han sto midt i det da «homsepesten» kom til Oslo på 80-tallet, men det er ikke aids-tematikken som berører ham mest i dag. Snarere er det det allmenngyldige spørsmålet om kjærlighetens styrke i sin alminnelighet, som opptar ham.

I stykket stilles spørsmålet om hvor mye sykdom kjærligheten kan tåle.

– Den ene karakteren kommer i en sterk lojalitetskonflikt. Han elsker sin mann over alt på jord, men han orker ikke være hos ham.

– Louis forlater sin mann fordi han er syk. Han elsker ham, men holder ikke ut blodet, griseriet, sykdommen.

Regissør Marit M. Aune forbereder dagens prøve sammen med scenograf Bård Lie Torbjørnsen og inspisient Lars Gundersen. Foto: Monica Wegling.

Kjærligheten, en gåte å være opptatt av

Strømdahl har vært der også. Han er enkemann etter at han for fem år siden mistet mannen sin gjennom sytten år.

– Vidar var en av de siste etnisk norske som ble smittet av polio, så han var mye syk. Men han døde av naturlige årsaker. Hverken aids-  eller poliorelaterte. Man dør ikke av polio.

– På samme måte som med Louis i stykket, måtte Strømdahl forholde seg til sykdom som en del av tilværelsen. Louis holdt ikke ut. For Strømdahl var det aldri noe valg.

– Det var alltid en tredjepart i forholdet. Polioen var bestandig tilstede, som en kontinuerlig smerte.

Men det var aldri et alternativ å gå.

Louis håndterte ikke sorgen, det udelikate, den ubarmhjertige sykdommen, og han gikk. For Strømdahl er det ett imperativ som gjelder om man snakker om kjærlighet.

– Om man bli syk – ja, hva som helst: Bli.

Han mener at i et parforhold er én pluss én bli mer enn to.

– At kjærlighet er summen av begge, men vil alltid bli noe mer enn hver enkelt for seg. Jeg brukte som regel aldri uttrykket «Jeg savner deg», men «Jeg savner oss, og meg selv med deg».

I Engler i Amerika møter vi et knippe newyorkere som står ansikt til ansikt med hiv-viruset. Hermann Sabado spiller rollen som Prior Walter. Foto: Øyvind Eide.

Å beskytte seg

Å være i et forhold krever imidlertid at vi tør å møte utfordringene det er å være menneske, og Strømdahl mener kulturen vår har formet oss slik at vi ikke lenger tåler alt livet faktisk innebærer. 

Han mener at vi styrer unna, beskytter oss. At døden er fraværende i livet vårt her i Vesten.

– Se bare på begravelser. Vi har lukkede kister, og holder avstand. Når vi gråter gjør vi det derfor mest av frykt for vår egen død.

Han mener vi har tendenser til ikke å forholde oss til virkeligheten og realitetene. Vi pakker inn, ufarliggjør. Alt skjer i liten skala. Forsiktig.

Viktig å feile

Det bringer ham inn på en regissør han arbeidet med en gang. Som de fleste andre kan skuespillere være engstelig for å gjøre feil.

Han forteller om regissøren som sa til skuespillerne:

– Gå inn å gjør masse feil!

– Det er en god regel, sier han, og det er bedre å gjøre de store feilene enn de små. Da ser man kontrastene, det er da man faktisk kan se noe, at man kan oppdage noe helt nytt, noe helt annet! Dessuten åpner man for en trygg arbeidsatmosfære, da andre også vil være dristigere i sin undersøkelse av rollen.

Og en slik atmosfære har det vært i arbeidet med stykket.

Terje Strømdal har arbeidet i mange ensembler og sier at dette, som under ledelse av regissør Marit M Aune, skiller seg ut. – Det er en sjelden atmosfære, og det er sjelden man trekker si samme retning og tåler hverandres særheter slik som i dette ensemblet, forteller han. Foto: Monica Wegling.

Og kanskje er det også nødvendig. Stykket er i to deler, og man kan se begge samme dag, eller over to dager.

– Men man bør se begge forestillingene, sier han, det må du skrive.

– Det er en helhet som man går glipp av om man bare ser den ene.

For helheten er viktig i et teaterstykke som favner alle de viktigste tingene i livet.

– Stykket handler svik i kjærlighet, om religion og om politikk, korrupsjon og maktbruk.

– Og humor, legger han til.

– Ja, for dette er underholdning av ypperste klasse!


Tony Kushners prisvinnende mesterverk Engler i Amerika består av to deler:

Del 1: Tusenårsriket nærmer seg

Del 2: Perestrojka

Begge har premiere 10. mars på Nationaltheatret, Hovedscenen.


ANNONSE

Kommentarer (4)

Ny kommentar ›

  • Calvino

    3. mar 2018 12:56 Gleder meg, har skaffet meg billetter:)
  • Taakefyrsten

    3. mar 2018 13:57 Filmen er FANTASTISK!!! Kanskje en all-time-high for min del.
  • oyvho

    3. mar 2018 19:42 Filmen med Al Pacino som Roy Cohn, produsert av HBO, er veldig god. Stykket her er nok verdt å se for alle som liker godt teater :)
  • Mirromurr

    4. mar 2018 17:52 Dette er og var en fantastisk film, men jeg har aldri blitt så utslitt av en film som denne. Jeg har aldri greid og se den mer enn en gang. Men den var glimrende.