Må flytte flere ganger i året for å være trygg


349

innlogget

41168

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Må flytte flere ganger i året for å være trygg

Badr Baabou er aktivist i Tunis og en av dem som har delt sin historie i «Where Love Is Illegal». Gaysir møtte han i Berlin i forbindelse med et av prosjektets fotoutstillinger. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen.

Thomas Kolbein Bjørk Olsen
6. jan 2018 10:43

– Hver tredje til femte måned flytter jeg til en ny adresse for å føle meg trygg, forteller Badr Baabou.

37-åringen er talsperson og ansikt for den tunisiske lhbt-organisasjonen Damij. I tillegg er han en av personene som har fortalt sin personlige historie i prosjektet “Where Love Is Illegal”.

«I desember 2012 opplevde jeg den verste hendelsen i mitt liv. Presidenten i foreningen vår mottok drapstrusler og jeg gjemte ham i mitt hjem for å beskytte ham. Da ble jeg selv et mål for en gruppe homofobiske gangstere», skriver han, og forteller videre om drivkraften for å jobbe mot et mer åpent og inkluderende tunisisk samfunn.

Badr er lei av å være en "annenrangs" borger.

Lhbt-personer fra hele verden deler bilder og personlige historier på nettsiden whereloveisillegal.com. Portretter av lhbtqi+-personer fra Tunis, hentet fra prosjektet, ble før jul vist hos Heinrich-Böll-stiftelsen i Berlin. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen.

Kriminellt i 72 land

I dag er det kriminellt å være homo, lesbisk, bi og trans i 72 land. Man risikerer ikke bare straff festet i landenes lover, men også fordømmelse og undertrykkelse fra sitt eget folk, sine venner og familie – og som i Badrs eksempel, bli forfulgt av homofobe pøbler.

For å vise offentlig hvem man er og hvem man elsker kan man risikere alt fra bøter og fengselsstraffer, til tortur og drap.

Fotograf Robin Hammond fra New Zealand hadde jobbet med flere menneskerettighetsprosjekter da han for et par år siden startet “Where Love Is Illegal”, hvor han fotograferer lhbt-personer som forteller sin personlige historie.

Noen har valgt å skjule ansiktet fordi konsekvensene av å stå åpent frem, kan være fatale.

Andre viser ansikt, slik som Badr. Han er allerede et kjent fjes i Tunis, hvor han har stilt opp i media flere ganger. Men det har sin pris.

“Where Love Is Illegal” kjemper mot intoleranse og ønsker å øke aksepten for lhbt-personer via kampanjer i sosiale medier, internasjonale fotoutstillinger og samarbeider med grasrotorganisasjoner som jobber med disse utfordringene lokalt. På nettsiden sin samler de personlige historier fra hele verden. Foto: whereloveisillegal.com.

Gir håp

– Hvis jeg blir værende på samme sted over lenger tid kan jeg risikere å bli angrepet, sier Badr.

Derfor velger han å flytte på seg.

– Men jeg gjør det ikke bare for min egen sikkerhet. Som leder i Damij har jeg både en jobb å gjøre og et ansvar for de vi hjelper. Derfor må jeg være forsiktig, slik at jeg kan fortsette arbeidet. Men siden jeg allerede er et kjent fjes var det veldig lett å si ja til å bli fotografert av Robin Hammond, forteller han til Gaysir.

– Hva tror du et slikt prosjektet kan bety?

– Det er veldig viktig for det skeive miljøet. Det er mange som ikke aksepterer sin egen seksualitet, og som lever skjult. Dette prosjektet viser at det finnes andre som dem. De får rollemodeller og noen de kan identifisere seg med.

Badr forteller at folk stadig vekk tar kontakt med han både på gata og i sosiale sammenhenger etter at folk har sett portrettet og lest historien hans.

Badr Baabou mener “Where Love Is Illegal” er et viktig prosjekt. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen.

Intern homofobi

– Nylig kom en homofil mann bort til meg å fortalte at han selv var “homofob”, fordi han var redd for reaksjonene fra folk om han selv sto frem. Han fortalte at han til og med drev å mobbet andre!

– Da han så “Where Love Is Illegal”-portrettene ville han bli medlem av organisasjonen vår. Han håper en dag å kunne stå frem og fortelle sin historie, slik de andre i prosjektet har gjort.

På hjemmesiden whereloveisillegal.com kan man lese personlige historier fra hele verden. Og folk oppfordres til å å bidra fortløpende.

Robin Hammonds opprinnelige portretter suppleres i dag av private bilder, og historier samlet inn via hjemmesiden.

Og historiene kommer fra alle verdenshjørner. India, Singapore, Malaysia, Jamaica, Kuwait, Peru, Irak, Nigeria, Makedonia, Kamerun, Jordan, Sør-Afrika, Uganda og Venezuela for å nevne noen.

Utstillingen viser portretter fra alle verdenshjørner. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen.

– Hva har vi gjort for å fortjene dette?

Ett eksempel er Ayano fra Georgia som skriver;

“Så lenge jeg kan huske har jeg blitt opplært til å hate lhbt-miljøet. Landet mitt er religiøst, og det samme er familien min. Da jeg forelsket meg i jenter var jeg livredd, jeg tenkte at jeg var en syndende og motbydelig person. Jeg ble deprimert, engstelig og redd. Da jeg ble 14 bestemte jeg meg for at jeg hadde fått nok. Mine venner reagerte med å gi meg en varm klem. Men ikke alle er slik. Når jeg holder hender med kjæresten min får vi stygge blikk og ekle kommentarer. Også på sosiale medier må vi tåle hat. Hva har vi gjort for å fortjene dette? Jeg gråter meg i søvn når jeg hører om alle lhbt-personene som blir drept i byen vi bor i”.

Bilde delt en halv million ganger

I Tunis har Badr flere eksempler på at det ikke er risikofritt å offentlig vise ansikt og stå frem som skeiv.

Walid og Abdessattar sitter tett og holder armene rundt hverandre. De har bare overkropper, og på brystet har de tatovert hverandres navn. Dette bildet ble delt over en halv million ganger i sosiale medier forteller Badr.

– Bildet havnet i aviser og på tv, og paret mottok drapstrusler. En av dem måtte forlate landet fordi familien ville skade han.

Walid og Abdessattar fra Tunis mottok drapstrusler etter at Robin Hammonds portrett av paret ble delt i sosiale medier. Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen.

Badr forteller at det nok er transpersoner som har det vanskeligst i Tunis i dag.

– Jeg vet at transkvinner blir torturert av politiet. De settes i kvinnefengsler, for så å bli overført til isolat, fordi ingen vil være i nærheten av dem. Det er et stort problem, og mange prøver å flytte utenlands.

Han forteller at det har blitt enklere å snakke om homoseksualitet i Tunis etter revolusjonen i 2011.

– Bare for få år siden foregikk kampen mye mer skjult. Men nå opplever jeg det som en del av den offentlige debatten. Selv om vi fortsatt har en langt vei å gå. Men vi ser en stor endring med dagens unge. Den nye generasjonen er mye mer åpen og tolerant, avslutter han optimistisk.

Les flere historier på www.whereloveisillegal.com.


ANNONSE

Kommentarer (3)

Ny kommentar ›

  • Mirromurr

    6. jan 2018 20:36 Nesten så vi ikke skulle ha lov til og klage her i Norge. Dette er mange tøffe mennesker. Måtte alt vi tror på hver enkelt stille opp for og støtte, redde og sikre dem fra bermen og agnostikerne der ute. Angels, do your job. <3 <3 <3
  • ass4man

    7. jan 2018 12:49 Pussig at Tunis som hovedsaklig sunni Islamistiskt land ikke er mer tolerant?
  • Adultsonly

    7. jan 2018 19:59 å snakke om lgbt»miljøet» utenfor vestlige land er absurd.