Rugby og drag - ingen motsetning


2282

innlogget

42438

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Rugby og drag - ingen motsetning

Hanne Bernhardsen Nordvåg
15. mar 2017 13:00

Med en fotoserie om skeive rugbyspillere, håper fotograf Giovanni Capriotti at han kan bidra til å bryte ned kjønns- og seksualitetsstereotyper.

Hører man ordet rugbyspiller, vil man rask tenke på en hypermaskulin kraftkar, med bulende muskler, møkkete klær og et brøl på lager.

Rugbyspilleren utfyller stereotypien av en mannemann, og enten man liker det eller ikke, er det ikke mange som i første omgang vil tenke at rugbyspillere er homofile.

Likevel betyr ikke det at homofile rugbyspillere ikke finnes. Men det er – i likhet med i fotballen – litt vanskeligere for dem å være åpne om sin seksualitet i et slikt mannsstereotypisk miljø.

– I så maskuline miljøer som rugby er, kan man oppleve ubehag når det for eksempel er mye dameprat i garderoben. Da kan det være vanskelig å si at "nei, jeg har faktisk en guttekjæreste", forteller Giovanni Capriotti.

I 2014 begynte den italienske fotografen å dokumentere livet og kampene til det Toronto-baserte rugbylaget Muddy York – ett av tre såkalt inkluderende rugbylag i Canada.

– Dette laget ble etablert fordi spillerne ønsket frihet til å være akkurat den de er, sier Capriotti.

Fotograf Giovanni Capriotti er opprinnelig fra Roma, men har bodd de sju siste årene i Toronto med sin kanadiske kone. Siden 2014 har han fulgt det inkluderende rugbylaget Muddy York, og dokumentert deres kamper både på banen, så vel som for retten til å være den de er. Foto: Privat.

Han forklarer at med lag som Muddy York handler det ikke om at de skal samle alle de skeive på ett sted – det er et inkluderende lag, hvor alle er velkommen.

Det er også streite spillere på laget, men ved å ha et utgangspunkt i en ikke-heteronorm tanke, blir det lettere for spillerne å bare utøve den sporten de elsker, uten å føle at man må gå inn i et skap hver gang man går på banen.

– Det disse karene gjør er å dekonstruere og redefinere maskuliniteten i sporten. De bidrar til å opplyse folk – de sier at sport er sport, uansett hvilken legning man har, sier Capriotti.

– Etter hvert innså jeg at det var dette budskapet også jeg bidro til å formidle gjennom bildene mine. Og det oppleves meningsfylt.

Rugbyspillere slik man er vant til å se dem. For mange spillere er det vanskelig å være homofil i så hypermaskuline miljøer, men med ikke-heteronorme lag som Muddy York, slipper spillerne å føle at de må inn i skapet hver gang de skal på banen. Foto: Giovanni Capriotti.

World Press Photo-pris

Da Capriotti begynte å fotografere Muddy York, fotograferte han dem på rugbybanen, men etter hvert inviterte spillerne ham inn i garderoben, og ikke minst inn i sine hjem.

Han fikk være med på alt de drev med.

Det resulterte i fotoserien Boys Will Be Boys, som vant førsteprisen i sportskategorien da World Press Photo nylig kåret de beste bildene fra 2016.

Det bildet Capriotti kanskje har fått mest oppmerksomhet for fra serien, er et hvor rugbyspillerne har kledt seg opp i drag.

– Dette bildet ble tatt mens de øvde til et show de skulle ha på en bar, som en del av en pengeinnsamling, forteller Capriotti.

– Det viser at de kan være hypermaskuline på banen, men samtidig gå i drag. Det er ikke noen motsetning.

Rugbyspillere slik man ikke er fullt så vant til å se dem. Foto: Giovanni Capriotti.

Making lemonade

Utover å vinne ovennevnte pris, har mange av Muddy York-bildene blitt publisert i både kanadiske og internasjonale publikasjoner. Capriotti håper at all oppmerksomheten rundt bildene kan bidra i arbeidet mot et mer åpent samfunn.

– Det man må forstå er at kjønns- og seksualitetsroller er sosialt konstruerte. Det er kun det binære som er fullt ut anerkjent, til og med i progressive land som Canada og Norge, sier Capriotti.

– Selv om jeg forteller min datter at hun kan leke med biler hvis hun vil, så ser jeg at hun leker mest med dukker. Det er en liten ting, men det er likefremt slikt som skaper stereotyper. Det er slike ting som gjør at man kan føle at man ikke passer inn. Og spesielt i sport reflekteres mange av disse stereotypene.

Giovanni Capriotti har fulgt rugbylaget både på banen, privat, og på forskjellige Pride-arrangementer. Foto: Giovanni Capriotti.

I en ideell verden skulle det ha vært slik at alle lag var inkluderende, mener Capriotti – at det egentlig ikke var behov for lag som Muddy York.

– But if life gives you lemons, you make lemonade, sier han.

– Det handler om å takle situasjonen slik den er nå, og håpe at det blir en døråpner for mer inkludering framover.

Capriotti mener han kan se framgang i dagens samfunn, men for at det virkelig skal bli inkluderende er man nødt til å rette fokus på prosessen. Derfor sier han at han kommer til å fortsette å følge Muddy York.

Han kommer til å fortsette å dokumentere deres kamp både på banen og ikke minst for retten til å være den de er.

– Denne historien er ikke over, avslutter han.


Se bildegalleri her.


ANNONSE

Kommentarer (2)

Ny kommentar ›

  • Forkynneren

    15. mar 2017 15:14 Igrunnen ikke så overraskende som man skulle tro. For oss ivrige pornosurfere er det knapt en gruppe idrettsmenn som så ofte er vist nakne eller i situasjoner med andre menn som rugbyspillere. Jeg har mange ganger lurt på hva de egentlig driver med, og nå har jeg fått svaret!:-)
  • josteinp

    16. mar 2017 11:42 Her er det noen faktiske feil. Det finnes mange homorugbylag både i Storbritannia, Frankrike, Italia, Australia, New Zealand, Wales og Canada. Hva i Himmelens navn er en "mannemann"? Siden rugby er en tøff sport, kreves hastighet og styrke - da blir man stor og får muskler. Den typiske rugbymannen finnes så å si på enhver homobar i den engelskråklige verden. I motsetning til fotball, er rugby en inkluderende sport som appellerer til familiepublikum med kamper i høyt tempo og handlingsforløp. Det serveres øl på kampene (tre for to, servert på plassen din!) og det er langt flere kvinner og barn på tribunene enn på fotballkamper som er oversvømmet av rike turister. Mange rugbylandslag lager egne kalendre der de avbildes lettkledd der inntekten går til veldedige formål. Til dags dato har ikke et Premiere League-lag gjort det samme. Nei, rugby er nok mer enn sex-fantasier. I det strikte britiske klassesystemet er rugby en sport fra universitetsmiljø, mens fotball var forbeholdt arbeiderklassen.