Ikke helt hetero


2227

innlogget

42493

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Ikke helt hetero

Forfatter Heidi Sævareid er aktuell med romanen Slagside, hvor hun skriver om 19 år gamle Vilde, som har hatt både gutte- og jentekjærester. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg.

Hanne Bernhardsen Nordvåg
28. nov 2016 10:26

Man kan ikke kritisere andre for hvordan de vil eller ikke vil definere sin seksualitet, mener forfatter Heidi Sævareid. Hun er aktuell med boka Slagside, som har blitt hyllet for å ta for seg ”problemfri homofili”.

Forfatter Heidi Sæavareid ser uforskammet opplagt ut denne formiddagen. Natten før var hun nemlig oppe til klokken tre.

En fest måtte til for å ta edgen av skuffelsen det var å nok en gang bli snytt for Norges viktigste litteraturpris, Brageprisen.

Tre bøker har Sævareid skrevet, tre nominasjoner har hun fått, og tre ganger har hun gått tomhendt hjem.

– Det kom noen ukvemsord, ler Sævareid.

Men hun klager egentlig ikke. Tvert imot er hun ganske stolt. For det er ikke alle forfattere forunt å i det hele tatt bli nominert.

– Jeg kan jo ikke si noe annet enn at jeg har en god track-record, ler hun.

Uansett er det ikke for å få priser Sævareid skriver bøker. Hun skriver fordi hun har noe å utforske – nemlig hvordan det er å være menneske. Nærmere bestemt et ungt menneske, på søken etter seg selv.

Selv om Heidi Sævareids bøker defineres som ungdomslitteratur, er hun ikke helt fortrolig med begrepet. – Det sies at den typiske ungdomsboken er om en som sliter, men hvilke bøker handler ikke om det? Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg.

Ungdom som sliter

I den aktuelle boken Slagside skriver hun om Vilde, som flytter til Bristol for å ta et friår etter videregående. Her driver hun blant annet med den brutale kampsporten Krav Maga for å få utløp for et sinne hun ikke vet hvor hun skal gjøre av.

– Vilde er som en trykkoker, og hun vil ikke innse at hun trenger hjelp – hun nærer sinnet og oppsøker kamp i stedet, forteller Sævareid.

Dette gjør at hun ikke klarer å være en god kjæreste for Markus, som fortsatt bor i Norge. Dette gjorde at forholdet til ekskjæresten Karoline ble en vond affære. Og dette gjør at hun ikke klarer å forholde seg til den fargerike og søkende Fiona, som vil være hennes venn i Bristol.

En rekke kritikere har hyllet Sævareid for å skrive realistisk om hvordan det er å være ung, usikker og frustrert.

I tillegg har hun fått honnør for måten hun behandler en skeiv tematikk på. Eller kanskje rettere sagt, måten hun ikke gjør det til noe særlig tema på.

Slagside havnet tidligere i høst på NRKs liste over bøker med ”problemfri homofili”, hvor en skeiv legning blir behandlet like uproblematisk som en streit legning. Som noe som bare er.

”Glad for å være på denne listen, men gleder meg også til vi ikke trenger sånne lister,” var Sævareids Facebook-kommentar da boken Slagside havnet på NRKs liste over bøker med "problemfri" homofili. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg.

Ikke definert

– For en stund siden leste jeg en undersøkelse blant britisk ungdom, hvor en stor andel av dem ikke regner seg som heterofile, samtidig som mange ikke vil kalle seg for noe annet heller, sier Sævareid, og forteller at Vilde passer inn blant disse.

Hun tiltrekkes av både gutter og jenter, og opplevde et press om å skulle definere seg som lesbisk da hun var sammen med Karoline – noe hun ikke følte seg komfortabel med.

– Så da har hun valgt å ikke kalle seg for noe, og unngå å plassere seg selv i en bås. Men i boka ser vi at til og med Fiona, som er så åpen og interessert, sliter med å forstå nettopp dette – for hun er så avhengig av disse båsene.

Sævareid sier selv at hun ikke har noe imot båser – de kan skape en trygghet for mange, og hun synes også det er viktig at båser som bifil og panfil løftes fram. Men samtidig mener hun at det er opp til det enkelte individet å velge hvor de vil være hen.

– Vi må være åpne for de valgene andre tar, og ikke kritisere hva folk vil eller ikke vil definere seg som.

Knivsegg

Selv definerer Sævareid seg som 99 prosent hetero.

– Jeg har jo bare hatt guttekjærester, men jeg har ikke lyst til å lukke noen dører, sier hun.

Hun tror at det å bli dogmatisk rundt legning og si at ting skal være ”sånn og sånn” er å gjøre både seg selv og andre en bjørnetjeneste. Det må være rom for alle – det er den eneste måten man kan utfordre samfunnet på.

– Når man ser at noen skeive kritiserer andre skeive, for eksempel som den debatten vi så rundt Oslo Pride i sommer, så vitner det om at mange føler de balanserer på en knivsegg og er redde for å assosieres med noe andre ikke tåler, sier hun.

– Jeg blir ikke provosert av det, for jeg opplever det ikke som moralistisk. For meg sier det mer om at vi ikke er kommet lenger – at enkelte deler av samfunnet ikke tåler det eksentriske uttrykket, heller at den ene personen er svak.

Heidi Sævareid flyttet til Bristol for å gjøre research til romanen Slagside, men selv om boka er ferdig har hun blitt værende, for hun synes byen er så fantastisk. – Det eneste jeg har problem med er disse hersens vegg-til-vegg-teppene! ler hun. Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg.

Alle kjønn

Sævareid tror dog at samfunnet er på vei i riktig retning, spesielt om man ser på den yngre generasjonen, som i større grad oppfatter seksualitet som mer flytende.

Men hun blir skremt av det hun har sett i England etter Brexit i sommer.

– Hatvolden mot skeive har økt, sier hun.

– Man kommer nok ikke til å se noen uthuling av skeives rettigheter i Storbritannia, men det er akkurat som om Brexit førte til at det ble mer aksept overfor det jeg anser som dårlige holdninger.

Likevel har Sævareid valgt å bli i England, som hun flyttet til for å skrive Slagside. Hun trives rett og slett så godt der.

– Bristol er en fantastisk by. Og tross all elendigheten ellers i landet er den fortsatt radikal, liberal, og veldig åpen overfor skeive, sier hun.

– Jeg har begynt å trene brasiliansk jiu jitsu der, og treneren – som er en heterofil mann – møter opp i regnbuefarget treningstøy og snakker alltid om ”alle kjønn”, ikke begge kjønn. Det er helt herlig!

Så lenge det finnes sånne mennesker, er det fortsatt håp.


ANNONSE

Kommentarer (0)

Ny kommentar ›

Ingen kommentarer ennå.