Ny roman byr på «problemfri skeivhet»


2422

innlogget

40217

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: [email protected]

Ny roman byr på «problemfri skeivhet»

Martine Johansen (25) er fra Oslo. Hun har studert religionshistorie, journalistikk og skriving, vært låtskriver og spilt i band. «Hvite jenter kan ikke synge blues» er hennes debutroman. Foto: Glenruben Engen.

Grazyna Skarpås
10. aug 2015 11:08

Martine Næss Johansen (25) debuterer med en roman der vi finner flere skeive karakterer. Handlingen er likevel ikke sentrert rundt seksualitet og legning.

Boka «Hvite jenter kan ikke synge blues» ble lansert i forrige uke på forlaget Vigmostad & Bjørke.

– En mer "problemfri skeivhet" er noe jeg opplever mangler innenfor både litteratur, film og TV der skeive historier skal formidles til et bredt og gjerne heterofilt publikum, sier Næss Johansen til Gaysir.

Hun påpeker likevel at det er viktig med historier som viser vanskeligheter ved det å være skeiv eller det å komme ut av skapet, men at hun tok et bevisst valg om å styre unna nettopp dette i denne boka.

«Hvite jenter kan ikke synge blues» er en energisk fortelling om June, en musiker uten spillejobber, som legger ut på reise i Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. Foto: Glenruben Engen.

Hovedpersonen June er en av de skeive karakterene i «Hvite jenter kan ikke synge blues».

– Jeg vil beskrive henne som en musiker uten spillejobber, besatt av blues og ærlighet, som gjerne tar et godt grep om gitarhalsen og løper nedover gata, bort fra det som plager henne.

Marthine forteller karakteren er skeiv på flere måter.

– Både med hensyn til noen av dem hun forelsker seg i, og i forhold til dette at hun er en hvit norsk jente som idealiserer omreisende sorte bluesmenn fra sørstatene som synger om de vonde og vakre tingene i livet. Det er en definitiv annerledeshet ved henne på grunn av dette, og det er gjerne denne skeive musikalske identiteten som driver historien fremover.

Hadde aldri forestillingen om å lykkes

– Du debuterer. Hva er det som gjorde at du turte å satse på et så tidskrevende prosjekt? Følte du at du hadde en garanti for at du ville lykkes?

– Jeg har alltid likt å skrive. Jeg har skrevet over lengre tid – som et slags utløp, eller en hobby som etter hvert ble et sideprosjekt, forteller debutanten.

Dette sideprosjektet ble til slutt et hovedprosjekt.

– Mye takket være god støtte fra de nærmeste som mente at jeg kunne gjøre dette. I tillegg tok jeg ordene «skrivedag» og «deadline» på alvor. Jeg hadde aldri noen forestilling om å lykkes egentlig.

– Det at manuset skulle bli en roman var litt som å jage luftslott. Men et par forfattere som jeg har enorm respekt for og ser opp til, sa at jeg burde fortsette å skrive og at det var på vei til å bli en bok.

– Når noen du ser opp til sier til deg at du kan gjøre noe du selv ikke vet at du kan, så er det lettere å stole på dem enn seg selv. Slik var det i alle fall for meg.

Martine har alltid elsket å skrive. – Det finnes mange korte noveller og dikt der ute som ble skrevet da jeg var yngre, og som jeg håper aldri får se dagens lys, sier hun med et smil. Foto: Glenruben Engen.

Veien til utgivelsen var lang både med hensyn til tekst og forlag.

– Mange av karakterene ble arbeidet frem med egne fortellinger og dikt som lå utenfor bokmanuset, men som gjorde at jeg var kjent med dem.

– En av karakterene er bygget frem fra et noe humoristisk dikt jeg skrev da jeg var 18. Jeg har alltid likt å lage karakterer. Å lage disse karakterene kan nesten sammenlignes med da jeg var barn og lekte med figurer. Hver figur hadde sitt eget liv. Og jeg var helst på rommet mitt for å se hva de holdt på med.

Martine sendte manuset til flere forlag. Hun forteller at det var en stor overraskelse og glede da et forlag viste interesse.

– Det har vært mye frem og tilbake før boka endte opp der den er nå. Jeg møtte absolutt på avslag. Jeg møtte også på fine folk som jeg ikke fikk jobbet videre med. Hele veien fulgte jeg et råd jeg fikk for lenge siden av Tom Egeland som sa: velg redaktør over noe annet. Og det gjorde jeg.

Den unge forfatteren mener hun har endt på et godt sted.

– Jeg har vært heldig med forlag. Vigmostad & Bjørke har flotte mennesker på huset sitt i tillegg til redaktøren min. Så de motbakkene som jeg har måttet gå har vært verdt det.

– Når noen du ser opp til sier til deg at du kan gjøre noe du selv ikke vet at du kan, så er det lettere å stole på dem enn seg selv. Slik var det i alle fall for meg, sier Martine. Foto: Glenruben Engen.

Vil ikke stille seg utenfor, men håper på innpass

– Hvordan vil du beskrive deg som forfatter og hvordan skiller du deg ut blant andre norske forfattere?

– Jeg ser ikke meg selv som en særegen kuriositet innenfor den norske litterære kanon. Det er mange norske forfattere som jeg ser opp til og vil på ingen måte stille meg utenfor, men heller håpe på innpass. Samtidig så er jo alle forfattere ulike og skriver fullstendig ulike bøker.

Diktsamling, og ny roman

Nå jobber Martine med to prosjekter samtidig.

– Mer skal det bli. Jeg jobber nå med roman nummer to, som tar for seg livet til Johanne, en annen av hovedkarakterene i «Hvite jenter kan ikke synge blues», fra der den første boka slutter.

– Johanne er den karakteren som har vært mest morsom og frustrerende å arbeide med. Derfor er jeg ikke klar til å legge henne fra meg helt ennå. I tillegg jobber jeg med en diktsamling, avslutter forfatterdebutanten.


ANNONSE

Kommentarer (4)

Ny kommentar ›

  • Aqous

    10. aug 2015 18:10 Woho, stå på Martine! :D
  • Temperance

    10. aug 2015 23:25 Denne boka må jeg nok sjekke ut ja. Det er noe møkk at skeive historier ofte ender i død og fordervelse i "mainstream media".
  • slettet_XAiAjiH

    12. aug 2015 01:30 Herlig! :D
  • slettet_deaUu8O

    13. aug 2015 11:00 Gratulerer med bok, Martine! Gleder meg til å lese deg