Kompromissløs komponist


2233

innlogget

42493

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Kompromissløs komponist

Kristin Norderval er opptatt av menneskerettigheter og inkluderer dette engasjementet i sin kunst og musikk. Foto: Thomas Olsen.


En lesbisk menneskerettighetsforkjemper har inspirert Kristin Nordervals piano-installasjon som skal vises under Ultima.

Kristin Norderval bor i Norge, men er mer kjent i USA enn her hjemme. Da hennes verk «Nothing Proved» ble spilt på Players Theatre i New York i april, skrev magasinet The New Yorker følgende om henne:

«Although it was a concert piece, it felt like an opera in the making, conjuring in tensely shimmering, computer-enhanced textures the lofty isolation of the subject. (…) something powerful happens when (female) voices become not just the conduit but also the creative source»

Hennes soloplate «Aural Histories (post-ambient arias for voice and electronics)» av det samme magasinet ble kåret til en av de ti mest spennende klassiske utgivelsene i 2012.

Kristin Norderval i sitt studio ved Akerselva, hvor «piano, piano, pianissimo…» har blitt til de siste månedene. Hun lover publikum som besøker Ultima en spektakulær installasjon. Foto: Thomas Olsen.

Nå i september har hun lydinstallasjonen «piano, piano, pianissimo…» stående på Kunstnernes hus, som en del av programmet til Ultima, Norges viktigste festival for samtidsmusikk.

Inspirasjonen til lydinstallasjonen er hentet fra en opera som Norderval jobber med for tiden. Operaen handler om livshistorien til en lesbisk kvinne fra Argentina som overlevde Argentinas militærdiktatur.

Engasjement for menneskeretter

– Jeg har alltid vært opptatt av menneskerettigheter, og særlig etter angrepet i New York i 2001 og den paranoide responsen hos politikere og media etterpå. Argentina hadde fra slutten av 1970-tallet og fram til 1983 et styre som bortførte og drepte folk som ble antatt å være kommunister eller undergravende elementer.

– Var dette regimet spesielt harde mot homser og lesber?

– Nei, det vet jeg ikke. Det at hovedpersonen i min opera er lesbisk er helt tilfeldig. Det visste jeg faktisk ikke før jeg hadde møtt og intervjuet henne noen ganger.

– Ingen av oss visste om hverandres legning da vi møttes. But I might have sensed something, who knows?

Norderval snakker en ubestemmelig miks av norsk vestlandsdialekt og bokmål med amerikanske r-er. Hun vokste opp i Norge, Malaysia, USA og Canada om hverandre. Noen ganger slår hun om til engelsk, i ren iver.

Mer kjent i USA enn i Norge. I fjor ble Nordervals plate «Aural Histories» kåret til en av årets mest spennende klassiske utgivelsene av The New Yorker. Foto: Thomas Olsen.

– Jeg ønsket å dekke beretningen til en som var rammet av denne volden og uretten, og hennes kamp for rettferdighet i ettertid. Hovedpersonen i operaen min satt to år fengslet og ble torturert uten lov og dom. Så tok det henne 33 år med kamp for å få opprettelse og rettferdighet i ettertid. Operaen er om hennes fortelling.

Lydopptaket av Nordervals stemme som brukes i installasjonen er gjort i Buenos Aires i det som en gang var en transittstasjon for opprørere mot diktaturet. Opprørere som ble torturert, og som regel drept.

– Installasjonen jeg skal vise på Ultima handler om måten militærregimer tvinger befolkningen til taushet. Den er bygget på et bredere kildemateriale, intervjuer med etterlatte samt opptak fra selve pianoene og opptakene fra Buenos Aires.

– Piano betyr egentlig svak lyd. Når jeg bruker pianoene for å forsterke lydopptakene blir de på en ironisk måte fysiske talerør for det uuttalte. Pianokassene kan også gi assosiasjoner til kister.

Skeiv komponering

Jeg ser på pianoene i lydstudioet. I klassisk musikk er piano selve ur-instrumentet, fordi en kan komponere alle tonene til en symfoni på det. Derfor er det også et uvurderlig verktøy for komponister.

Samtidig har dette gjort at pianoet er blitt et tegn på borgerlighet, og satthet og for mange samtidskomponister har pianoet blitt noe en ødelegger.

Samtidsmusikkens viktigste komponist, anarkisten John Cage monterte skruer og spikre på hammerne i pianoet, og han lagde pianomusikk som bare innebar at musikeren satt stille noen minutter.

– Er du fan av John Cage?

– Ja selvfølgelig!! Måten han lyttet på! Han hevdet at alle lyder er interessante om en bare hører etter!

– Så du er altetende i musikk?

– Jeg hører på all mulig slags musikk og liker det. Jeg liker generelt sett alle lyder, som lyden av elva utenfor her.

Norderval mer hopper enn går når vi beveger oss fra studioet, gjennom gangen til pauserommet og ut på den lille plattingen ved Akerselva utenfor studioet. Det er et par stoler der, perfekte å lytte til elva på. Norderval lytter med stor entusiasme.

– John Cage var jo homse. Tror du at vi som er skeive lytter annerledes?

– Hvorfor skulle vi det?

– Kanskje det at vi har måttet hevet oss over kjønnsrollemønstrene gjør at vi lettere kan heve oss over andre mønstre også?

– Nei, jeg tror ikke dette har noe med legning å gjøre. Men har en først turt å bryte en grense, er det enklere å bryte andre, det er klart. Der tror jeg at det å være skeiv er en fordel.

Kristin jobber natt og dag, og for å få tid til kjæresten i New York, som er koreograf, jobber de sammen så ofte de kan med felles prosjekter. Foto: Thomas Olsen.

Arbeid natt og dag

Norderval har en imponerende CV, der hun som sopran har tolket mengder av verk sammen med en rekke orkestre.

– Du har sunget et utrolig bredt repertoar av samtidsmusikk?

– Ja, jeg begynte med komposisjon. Jeg ville egentlig jobbe med elektronikk, men dette var i den analoge æraen, så en måtte ha spesialutstyr for å jobbe. Det hadde jeg ikke. Jeg livnærte meg som sopran istedenfor, og på den måten sang jeg gjennom svært mange komponisters arbeider. Utrolig lærerikt.

– Først ved årtusenskiftet da datateknologien var kommet langt nok til at en kunne jobbe digitalt – og utstyr var bærbart - begynte jeg å komponere igjen.

Et annet trekk ved denne CV-en er at de tette datoene for konserter og åpninger avslører at Norderval ikke akkurat har mange kvelder hjemme foran TV-en. Dama bor i New York.

– Hvordan finner du tid til kjæresten din?

– Vi må jobbe sammen! Hun er koreograf, og sammen setter vi opp stykker i New York og andre steder i verden. På den måten får vi i alle fall litt tid til hverandre.

– I våres satte vi opp et stykke med min musikk og hennes dans i New York. Som en del av stykket ble gulvet i det gamle industribygget dekket av plast, som vi igjen dekket med jord.

– Der plantet vi basilikum og kale, og så satt vi rundt planteområdet etterpå og snakket om våre drømmer for framtida. Og drakk te sammen. Vi satt der en time, etter forestillingen, sammen med publikum. Det var veldig vakkert.

Kristin Norderval sin installasjon «piano, piano, pianissimo…» åpner 7. september på Kunstnernes hus i Oslo kl 17:00. Se også ultima.no.


ANNONSE

Kommentarer (0)

Ny kommentar ›

Ingen kommentarer ennå.