Fikk ikke hjelp i Norge - måtte dra til Danmark


824

innlogget

42888

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

- Donor er <b>for</b> kjent

- Det burde være mulig å lage et lovverk som ivaretar ulike situasjoner. Det er ingen hemmelighet at folk blir foreldre på ulike måter, sier Anne Bleiklie (t.v.) og Marthe Øidvin Burgess. Foto: Stian Antonsen.

Stian Amadeus Antonsen
2. apr 2013 11:04

De nybakte foreldrene måtte til Storkklinikken for å få hjelp til å bli gravide.

Da Anne Bleiklie (33) og Marthe Øidvin Burgess (29) bestemte seg for at de ønsket å bli foreldre gikk de flere runder på hvordan de skulle gå fram. Siden Anne var eldst landet de på at hun skulle prøve å bli gravid først.

De diskuterte om de skulle bruke en donor de ikke visste noe om, eller om de skulle prøve å lage en privat avtale med noen de kjente.

Så spurte en god venn fra Canada forundret: «Kan dere ikke bare bruke meg?». Spørsmålet resulterte i Ivar, som nå er ni måneder gammel.

– Kameraten vår kan bidra med svar dersom Ivar har spørsmål. Det er også godt for oss at vi vet hvem han er og hvordan han er.

– Vi har lenge visst at det var en slik løsning vi ønsket, men hadde ikke trodd vi kom til å få det, forteller Anne.

Kameraten ønsket ikke selv å bli pappa, men ville hjelpe Anne og Marthe i deres ønske om å bli foreldre.

– Han fungerer som donor, men vi er heller ikke redde for å bruke «pappa»-ordet. Han kommer til å ha kontakt med oss og Ivar, men han bor jo i Canada, så kontakten begrenses naturlig av det, sier Marthe.

Lille Ivar har fått pappa fra Canada på besøk. Bildet er tatt i Slottsparken i Oslo. Foto: Privat.

– Folk blir foreldre på ulike måter

Ekteskapsloven fra 2009 gir lesbiske par lik rett til å få hjelp med assistert befruktning som heterofile par. Likevel kunne ikke Anne og Marthe få hjelp i Norge.

Norsk lov tillater nemlig kun bruk av det som kalles «kjent donor». Barnet skal kunne vite hvem donoren er når det fyller 18 år - men ikke tidligere.

– Dette er sikkert regler som er ment å skulle beskytte både familier og donorer. Det er viktig i mange tilfeller, men i vårt tilfelle stikker det kjepper i hjulene for behandlingshjelp. I tillegg kommuniserer det at vår måte å bli foreldre på ikke anses som optimal i norsk lovverk. Det synes jeg er rart, sier Anne.

– Det burde være mulig å lage et lovverk som ivaretar ulike situasjoner, legger Marthe til. – Det er ingen hemmelighet at folk blir foreldre på ulike måter.

Det er viktig for Anne og og Marthe at sønnen Ivar vet hvem faren er. Foto: Stian Antonsen.

Dyrt og stressende

Paret er takknemlige for at hjelpen de trengte fantes i Danmark, men håper at Norge vil åpne for at menn som ønsker det får donere sæd til par de kjenner.

Det ville samtidig gjort utgiftene deres med å bli gravide langt mindre. Anne og Marthe måtte ut med et beløp flere ganger høyere enn den norske egenandelen.

– Det er til tross for at vi hadde flaks og ble gravide på fjerde forsøk. Mange må prøve mye lenger, og noen må bruke dyrere teknikker, forklarer Marthe.

– Og pengene er bare en del av det hele. Å kaste alt jeg hadde i henda og reise direkte til Danmark hver gang jeg hadde eggløsning var stressende, særlig siden jeg kan sammenlikne med venner som får hjelp i Norge, sier Anne.

– Virker som donor er for kjent

Paret får støtte av LLH-leder Bård Nylund.

– Dette viser at folk lever livene sine litt raskere enn lovgivningen klarer å henge med, sier han til Gaysir.

– Det overordnede prinsippet i Norge har vært at man skal bruke godkjente klinikker og kjente donorer. Her virker det som donor er litt for kjent, og det blir jo et slags paradoks. Når hovedprinsippet om at barn skal kunne kjenne sitt biologiske opphav er så til de grader ivaretatt, burde det være systemer som ivaretar dette parets situasjon, mener han.

– Jeg tenker at man lager lover med gode intensjoner. Så kommer den praktiske virkeligheten, også må man gjøre endringer for å matche den, i hvert fall når virkeligheten samstemmer med lovens overordnede tanke, sier LLH-leder Bård Nylund. Foto: Skjalg Bøhmer.

Annerledes for heterofile

Det er bioteknologiloven som fastslår at en sædgiver ikke skal gis opplysninger om parets eller barnets identitet. Nylund trekker fram at lesbiske par som bruker en donor de kjenner også kan få vanskeligheter i medmorsaker.

For å få godkjent medmorskap fra fødselen av kreves det at donor omfattes av et donorregister. Ergo må ikke-biologisk mor i en slik situasjon stebarnsadoptere, til tross for at hun har planlagt barnet siden før unnfangelse.

– Det paradoksale er at andre regler gjelder for heterofile par. Der regnes mannen mor er gift med automatisk for å være far. Når man først har en slik regel, så burde personen mor er gift med automatisk bli barnets andre forelder, uavhengig av om det er en mann eller en kvinne.

– Hva vil LLH gjøre for å endre lovverket og hjelpe par i slike situasjoner?

– Neste gang jeg treffer Jonas Gahr Støre kan jeg love at dette er noe jeg skal ta opp. I tillegg kan jeg love at jeg skal ta det opp med andre politikere som jobber med familiepolitikk og som har innflytelse på disse områdene.

Saken blir vurdert hos bioteknologinemda

Gaysir har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet, som har det overordnede ansvaret på området. Vi fikk følgende svar:

«Saken om evaluering av bioteknologiloven ligger til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Det norske regelverket for donorer reguleres gjennom bioteknologiloven, og tilhører derfor dette arbeidet. Det er ikke fastsatt når eller hvordan regjeringen vil komme med sin vurdering av evalueringen».

Homonettverket i AP: Vi er åpne for å vurdere regelverket

Vi kontaktet videre leder i Arbeiderpartiets homonettverk, stortingsrepresentant Håkon Haugli, som også er partiets helsepolitiske talsmann. Han ser både fordeler og betenkeligheter med å tillate kjent/privat donor:

– Jeg ser mange fordeler med den løsningen dette paret har valgt. De kan svare godt på mange av spørsmålene barnet vil ha om hvordan hun/han kom til, og de vil ha en ekstra voksenperson som har interesse og omsorg for barnet.

– Vi er åpne for å vurdere regelverket, men ser at saken reiser noen prinsipielle problemstillinger, sier Håkon Haugli. Pressefoto: Arbeiderpartiet.

Haugli påpeker videre at homonettverket ikke har diskutert dette foreløpig, men at det viktigste for dem er å sikre løsninger som er best for barna, og som samtidig sikrer størst mulig likebehandling av heterofile og homofile.

– Vi er åpne for å vurdere regelverket, men ser at saken reiser noen prinsipielle problemstillinger. Hvordan kan man f.eks. begrunne at en donor som både har genetisk slektskap og et nært forhold til barnet, skal være avskåret fra å fremme farskapssak? Og er det rimelig? spør han avslutningsvis.

Er håpefulle

Anne og Marthe kommer til å bruke samme donor neste gang de skal prøve å bli gravide, og både paret og deres donor håper regelverket vil endres før den tid, slik at de kan få hjelp i Norge.

– Vi er stolte av den lille familien vår og skulle ønske det norske lovverket støttet oss i at vi lager familie på en like fin måte som andre, avslutter Anne.

Anne og Marthe kommer til å bruke samme donor neste gang de skal prøve å bli gravide. Foto: Privat.

 


ANNONSE

Kommentarer (6)

Ny kommentar ›

  • JLClancy

    2. apr 2013 15:46 Viktig artikkel! Familier blir til på ulike måter, og det burde ikke være veldig vanskelig å tilpasse lovverket slik at denne måten å lage familie på inkluderes.

    Forslag til bioteknologinemnda/Helsedepartementet: La menn som ønsker det donere til par de kjenner. Dette kan administreres juridisk ved at man frasier seg det juridiske farskapet når man donerer gjennom en godkjent, norsk klinikk. Så bør selvsagt medmorskap fra fødsel av være mulig også i disse sakene, på samme måte som når par bruker kjent donor fra sædbank.

  • Sjarmtrollet_89

    2. apr 2013 18:51 Kjempe Bra =)

    - Wow ! Må si faren er absolutt deilig, og flott - <3
    - Hadde ikke vært imot å Vært på date ;)

  • Shabachtani

    2. apr 2013 20:40 Kjempeviktig artikkel, som setter søkelyset på det jeg mener er det store problemet med loven slik den nå står: Et barn kan ikke både ha en far og en medmor. Klart det går an! Den type samarbeid mellom homofile og lesbiske, eller andre grupper, er velkjent. Jeg har inntrykk av at "samarbeidsmarkedet" ble dårligere etter den nye ekteskapsloven (som jeg forøvrig er stor tilhenger av).

    Et barn /kan/ ha både mor og medmor og far og medfar og stemor og stefar og onkler og tanter, alt på en gang. Men alt med måte, og barnets beste i fokus ;) Og da mener jeg ikke primært foreldrenes foreldrerett, men fornuftige voksenpersoner som setter barnets behov foran sine egne selv om det kan bety å f. eks. få mindre samvær i perioder.

  • luring

    2. apr 2013 21:54 At paret som er intervjuet anser det som viktig at barnet vet hvem faren er, tyder iallefall på en mer gjennomtenkt innstilling enn alle de som har og benytter seg av anonyme danske sædgivere har gjort.
  • Mirromurr

    2. apr 2013 23:09 Her er jeg om mulig fire hundre prosent enig med Luring.

    EN kjent donor er for meg alfa omega ved en kunstig befruktning. Et barn skal ha mulighet om ikke annet så til å få vite sin fars navn og enkelte data, uten at denne kan stilles til ansvar som noe annet enn donor.

    Jeg driver med slektsforskning og i løpet av mine 45 år som forsker har jeg hatt en mengde saker med adopterte og personer født uten at far er oppgitt. Og for meg viser dette at uansett hvem vi er, så er det en meget stor prosent som ønsker å vite om sitt opphav. Identitet er ekstremt viktig.

    Jeg har hatt denne diskusjonen før med Storkklinikk - lesber som mener at så lenge de er to mødre som tar vare på barnet, har de full rett til å velge bort alt som heter far og mann, navn og opplysninger. Det får barnet leve med. Det kan bli morsomt når far er Nr. B-428.

    Ingen foreldre har rett til å ta fra sine barn retten til en identitet.

  • Chantalenn

    5. apr 2013 22:44 Jeg skjønner hva dere mener men jeg er litt uenig..
    tenk på de som vokser opp uten faren og har en stefar istedet- og ser på ham som en pappa.
    de du vokser opp hos, er de du identifiserer deg med, mener jeg, selv om de kanskje vil ha et ønske om å vite hvem han er.
    jeg skjønner det med å ha en ukjent donor.. synes begge deler er positivt, ukjent, og kjent donor :3