- Man skal ikke sykeliggjøre alt


2465

innlogget

42487

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

- Man skal ikke sykeliggjøre alt

Lise Berglund (32) håper å få spille enda mer i 2013. Musikken hennes ligger ute på NRK Urørt. - Blir jeg lagt merke til der, gjennom mange lyttere, kan ballen kanskje begynne å trille litt raskere, sier hun. Foto: Linn Kristin Nordseth.

Linn Kristin Nordseth
5. jan 2013 10:01

Gaysir har møtt psykiatrisk sykepleier og artistspire Lise Berglund (32).

I yrket sitt som sykepleier har Lise Berglund spesialisert seg på å møte mennesker i kriser.

– Jeg håper at kulturelle uttrykk kan få en større plass innen psykisk helse enn den har i dag, hvor musikk er et av mange områder innen kulturlivet. Det er gode kilder for hvilken betydning kulturvaner har for menneskets helse. Jeg mener sykepleie handler like mye om å fremme helse som å finne årsaker til sykdom.

Melankoli

– Det er nok litt melankoli i musikken min. Jeg erkjenner å ha en melankolsk side i meg, selv om jeg ikke anser meg selv som en melankoliker.

– Jeg er ikke så opptatt av dette med sjangre, men hvis jeg skal definere meg selv, så blir det nok innenfor folkevise-pop-rock-området ett sted, sier Berglund.

– Det viktigste ved musikken er formidlingen. Kunsten mener jeg er å formidle det spesielle ved et møte eller en livsprosess og få det hele ned til et vers. Det er der den store utfordringen ligger for meg, legger hun til.

Lise Berglund har spilt gitar siden hun fikk gitar av foreldrene sine i konfirmasjonsgave, men hun begynte med barnegospel så tidlig som i 7-årsalderen.

– Jeg har egentlig holdt på med musikk hele livet, men jeg har spilt mer aktivt de siste fem årene, sammen med bassist Sara Anderson. Perkusjonist Susanne Grande er et nytt og friskt pust inn i lydbildet.

Lise Berglund har spilt gitar siden konfirmasjonsalderen. Her sammen med bassist Sara Anderson. Pressefoto.

Aksept i januar

De stemningsskapende tonene til Berglund er nå også å finne på NRK Urørt, men Berglund gir seg ikke der.

– Anderson, Grande og jeg skal spille på Aksept i januar, så håper jeg vi får spille på Josefines vertshus i løpet av 2013. I 2012 hadde vi hatt noen visekvelder på blant annet Elsker.

– Det hadde vært gøy å spille på Musikkens dag, eller å få opptre et sted jeg liker godt, som for eksempel Herr Nilson.

Når hun får spørsmål om det blir aktuelt å slippe plate snart, blir hun stille.

– Vi får se hva som skjer. Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med tingenes tilstand. Om publikum viser sin interesse for musikken min på NRK Urørt er det veldig bra. Blir jeg lagt merke til der, gjennom mange lyttere, kan ballen kanskje begynne å trille litt raskere.

Musikkens betydning

Til daglig jobber Berglund innen psykisk helse, hvor hun hver dag møter mennesker i en vanskelig livssituasjon.

– Jeg bruker musikk mye i jobben som sykepleier. Jeg har alltid vært opptatt av musikkens betydning for menneskets psykisk helse, og jeg er en tilhenger av omsorg innen den kulturelle arena.

– Jeg opplever at jobben min som sykepleier og musikkskrivingen er to roller som glir litt over i hverandre. I jobben min som sykepleier er det mye fokus på kommunikasjon som et instrument i møter mellom mennesker. I musikken min er ønsket å kommunisere og evne å formidle et budskap.

– Det kan for eksempel handle om en komplisert livssituasjon som kan være vanskelig å uttrykke gjennom det eksplisitte språket vårt. Da er musikk en deilig katalysator for meg, en egenomsorg jeg ikke kunne vært foruten, sier hun.

Lise Berglund bruker musikk mye i jobben som sykepleier. Foto: Linn Kristin Nordseth.

Nært innpå

Berglund kjenner seg ydmyk og takknemlig som får kjenne mennesker tett på seg i hverdagen.

– Jeg anser meg selv som et privilegert menneske som får jobbe med mennesker som våger å slippe sine masker overfor meg. Det er både spennende, meningsfylt, inspirerende, tidvis melankolsk, men også morsomt. Jeg er veldig glad i jobben min og i mennesker.

Når hun skal høre på musikk selv går det mest i melankolsk musikk. Gjerne indiepop, Ane Brun, Joni Mitchell eller Thomas Dybdahl.

– Musikken er en sånn bobletilværelse som jeg lett har lyst til å bli værende i, men så må jeg alltid tilbake til hverdagen, hvor jeg altfor ofte er litt for sent ute og gjør mitt beste for å få tiden til å strekke til.

Ønsker seg et rausere og mer inkluderende samfunn

Lise Berglund er litt over gjennomsnittet engasjert i psykisk helse.

– Samfunnet er tuftet på en kollektiv norm om hvordan vi skal leve. Vi blir mer og mer lik hverandre fordi utdannelse, lønnet arbeid og gjerne kjernefamilie, regnes som vellykket. Lykkes man ikke her, blir man lett stemplet som en avviker. Et slikt samfunn gir lite rom for annerledeshet.

– Den som faller utenfor normen, får lett merkelapper på seg. Det synes jeg er uheldig. Jeg tror ikke at man kan sette diagnoser og problemer opp mot hverandre. Smerte er smerte, og for den som opplever smerten er den like dyptgående uansett hva som ligger bak, sier hun.

– Man skal ikke sykeliggjøre alt. Det må være lov til å reagere når det skjer ”røffe” ting i livet.

– Den som faller utenfor normen, får lett merkelapper på seg. Det synes jeg er uheldig, sier Berglund. Foto: Linn Kristin Nordseth.

– Kvinner er en rett de fleste bør smake

I et tidligere intervju med Blikk uttalte Berglund at uten kvinner og musikk hadde livet vært en misforståelse. Når hun blir konfrontert med livets karakteristika ler hun godt.

– Det jeg mente den gangen, som jeg kanskje ikke uttrykte meg klart nok om, var at kvinner og musikk er kulturopplevelser som gjør meg glad.

– Min første store kjærlighet ble jeg kjent med i møte med en kvinne, og dette møtet ga meg en opplevelse av å ha kommet hjem. Det ga meg et fundament, en plattform her i livet, stabilitet og utfordringer jeg  opplevde utviklet meg som menneske. Slik sett ville livet vært en misforståelse for meg, om jeg ikke hadde kommet ut som lesbisk. Ble det tydeligere?

– Når man får alle de rette ingrediensene på plass, mener jeg kvinner er en rett de fleste bør smake.

Ifølge Berglund har hun ikke møtt på de store utfordringene knyttet til sin legning, og hun har nå funnet seg til rette i livet.

– Det tok litt tid før jeg fant min plattform, men nå har jeg landet trygt og godt, avslutter hun.


Hør Lise Berglund på NRK Urørt: www.nrk.no/urort


ANNONSE

Kommentarer (3)

Ny kommentar ›

  • hallgeir

    5. jan 2013 12:02 Tommelen opp for denne dama her! Hørte henne under Skeive dager, og anbefaler alle til å ta del i hennes musikkunivers! Å høre på henne og hennes flotte medmusikant gjorde meg rett og slett både glad og ettertenksom!
    Ellers god og informativ artikkel
  • Homo-par

    6. jan 2013 00:35 Stolt av dig Lise mor. <3
  • James Blake

    6. jan 2013 12:41 Likte spesielt denne uttalelsen :

    - Samfunnet er tuftet på en kollektiv norm om hvordan vi skal leve. Vi blir mer og mer lik hverandre fordi utdannelse, lønnet arbeid og gjerne kjernefamilie, regnes som vellykket. Lykkes man ikke her, blir man lett stemplet som en avviker. Et slikt samfunn gir lite rom for annerledeshet.

    - Den som faller utenfor normen, får lett merkelapper på seg. Det synes jeg er uheldig. Jeg tror ikke at man kan sette diagnoser og problemer opp mot hverandre. Smerte er smerte, og for den som opplever smerten er den like dyptgående uansett hva som ligger bak, sier hun.

    - Man skal ikke sykeliggjøre alt. Det må være lov til å reagere når det skjer "røffe" ting i livet.