En mangslungen mann


2438

innlogget

40217

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: [email protected]

- Lidelse er der selv om vi har mange rettigheter

- Til å begynne med hatet jeg at jeg var mellom to kulturer, men etter hvert så har det blitt til en ressurs, sier Vikram Kolmannskog. Foto: Linn Kristin Nordseth.

Linn Kristin Nordseth
29. okt 2012 12:10

Vikram Kolmannskog (32) er menneskerettighetsjurist og psykoterapeut. Nå samarbeider han med LLH om å tilby terapi og veiledning til de som måtte ønske det.

Da Vikram Kolmannskog var liten skjønte han fort at han var annerledes, men han skjønte ikke på hvilken måte. I barnehagen fikk han stadig spørsmål om hvor han kom fra.

Han var ikke svart, så han kunne ikke være fra Afrika. Men han var ikke helt hvit heller, så han kunne vel ikke være norsk?

Dobbelt annerledes

Moren til Vikram Kolmannskog er av indisk opprinnelse, men er født og oppvokst i Kenya. Hun traff Vikrams norske far da hun dro til Norge for å klatre i fjelltoppene. Så kom Vikram.

– Jeg husker jeg stilte mange spørsmål til foreldrene mine da jeg var liten, siden jeg selv fikk mange spørsmål om hvor jeg kom fra. I dag anser jeg meg selv som norsk-indisk.

– Det har ikke alltid vært lett å erkjenne den annerledesheten, men i dag ser jeg på det som en ressurs, sier Kolmannskog.

Da Vikram Kolmannskog var liten skjønte han fort at han var annerledes, men han skjønte ikke på hvilken måte. Foto: Linn Kristin Nordseth.

– Da jeg i ungdomsårene oppdaget at jeg kanskje var homofil, så tenkte jeg at ”det holder nå”. Lenge gikk jeg rundt og tenkte at alle sikkert er litt bifil, så jeg kom ikke ordentlig ut av skapet før i 20-årsalderen, legger han til.

Et annet perspektiv på det norske

Kolmannskog tror at den flerkulturelle bakgrunnen hans, og det at han har reist mye gjennom oppveksten, har gitt ham et annet blikk på det norske, et slags utenfor-blikk.

– Det å være på utsiden av det norske har gitt meg et skråblikk på det norske samfunnet. Hjemme har jeg alltid hatt mange forskjellige kulturelle innflytelser.

– Til å begynne med hatet jeg at jeg var mellom to kulturer, men etter hvert så har det blitt til en ressurs.

– I tillegg til utenfor-blikket forstår jeg noe om undertrykkelse og lidelse. Det er til hjelp i arbeidet som menneskerettighetsjurist og psykoterapeut, legger han til.

– Fremdeles mye skam

Til daglig underviser Kolmannskog i menneskerettigheter og andre fag ved blant annet Universitetet i Oslo, og han samarbeider også med Flyktninghjelpen.

Han er i ferd med å fullføre studiene i gestaltterapi, og i september begynte han å ta inn klienter i egen praksis som terapeut.

I tiden fremover skal han ta inn klienter som er blitt henvist til han fra LLH. Folk kan også ta direkte kontakt med han.

– Samarbeidet med LLH går ut på at de henviser folk til meg som trenger samtale, veiledning, coaching eller terapi. Jeg opplever at det fremdeles er mye skam blant mange homofile.

– Vi har kjempet for rettighetene våre og for annerledesheten vår, og samtidig går mange av oss rundt og kjenner på skam. Ikke fordi det er galt å være homofil, men fordi det virkelig tar tid å forandre på homofobe holdninger og stigmaer selv om de juridiske rettighetene er på plass. Samtidig oppleves det som skamfullt å føle skam som åpen homofil, så det kan fort bli en ond sirkel.

– Det er dessverre også et faktum at forekomsten av angst, depresjon, avhengighet og andre lidelser er høyere blant homofile enn hos den øvrige befolkningen.

– Loven ikke nok for å redusere lidelser

Når Kolmannskog får spørsmål om hvilken jobb han syns er mest betydningsfull, drar han litt på det.

– Det skifter litt. Juristen i meg har kjempet for rettferdighet lenge og rettferdighetskampen er kjempeviktig. Samtidig er ikke loven i seg selv nok for å redusere lidelse. Vi kan ha lidelse selv om vi har massevis av rettigheter.

Til daglig underviser Kolmannskog i menneskerettigheter og andre fag ved blant annet Universitetet i Oslo, og han samarbeider også med Flyktninghjelpen. Foto: Linn Kristin Nordseth.

– Min erfaring er at folk som jobber terapeutisk med seg selv også har et mer velfungerende forhold til andre mennesker. Menneskerettigheter er noe alle mennesker har krav på i kraft av å være mennesker. Det som er utfordrende er å slå fast hvem det er vi ser på som mennesker.

– Flyktninger er en gruppe som ofte blir fremstilt som en trussel og umenneskeliggjøres. Hvordan vi forholder oss til oss selv og andre handler mye om vår egen psykologi og virkelighetsoppfatning.

Sterke opplevelser i Flyktninghjelpen

Kolmannskog jobber også for Flyktninghjelpen og var så sent som i sommer på oppdrag for dem i Kenya. Der møtte han en kvinne han aldri kommer til å glemme.

– Denne kvinnen var 21 år gammel og hadde vokst opp med borgerkrig i hjemlandet Somalia. Borgerkrig, tørke og hungersnød var hverdagen hennes. Hun fortalte meg at hun hadde født tre dødfødte barn før hun omsider fødte en levende gutt.

– Dette var i 2009 da det var stor tørke i landet. Mannen hennes gikk for å hente hjelp og tilbake satt hun med den nyfødte sønnen. Tiden gikk og mannen kom ikke tilbake.

– Hun klarte da å sørge for seg og sønnen ved å selge kvister og pinner, og etter hvert reiste hun til en flyktningleir i Kenya. Hun har ikke gitt opp livet. Det er hva jeg kaller menneskelig potensiale for vekst og styrke.

Internasjonalt lhbt-arbeid et spørsmål om progressive krefter

Ifølge Kolmannskog er det en god strategi når progressive krefter i et land trekker på progressive tradisjoner i egne kulturer for å jobbe med lhbt.

– I India kom det for noen år siden en dom som sa at det britisk-innførte forbudet mot homofili ikke er i tråd med indiske verdier som inkludering og mangfold. India er et veldig inkluderende land. Nå er det vanskeligere å si at homofili er uindisk. Det finnes en annen forståelse av indiskhet.

– Jeg tror ikke så mye på at det hjelper å tvinge meninger ned på andre land. Generelt syns jeg Norge har gjort en god jobb når det kommer til lhbt-arbeid. Men det har også vært mye norsk dobbeltmoral.

– Generelt syns jeg Norge har gjort en god jobb når det kommer til lhbt-arbeid. Men det har også vært mye norsk dobbeltmoral, sier Kolmannskog. Foto: Linn Kristin Nordseth.

– Homofiles rettigheter i Norge har blitt styrket, og Norge kjemper for homofile internasjonalt. Samtidig avviste Norge inntil nå nylig homofile asylsøkere og sa at de bare kunne gå inn i skapet igjen for å unngå forfølgelse i sine hjemland.

– Vi må dessuten anerkjenne, også her i Norge hvor rettighetskampen har kommet så langt, at både ekstern og internalisert homofobi vil eksistere i lang tid fremover.

Hindubryllup og gode dager

I desember i fjor giftet Kolmannskog seg med britiske Andrew, som har tysk-jødisk far og mor fra Trinidad.

– Det var i aller høyeste grad et flerkulturelt bryllup, og vi ble viet av en hinduprest. For meg er det viktig å få frem at selv om man har en dobbel minoritet, så trenger ikke det nødvendigvis alltid å være problematisk.

Mannen til Kolmannskog er lærer og terapeut og har fryktelig lyst på hund.

– Han vil ha hund og jeg vil ha barn. Jeg lurer på hvordan vi skal klare å inngå et kompromiss der, altså… Vi får bare ta det som det kommer, avslutter han.


Vikram Kolmannskogs hjemmeside: www.vikramkolmannskog.no


ANNONSE

Kommentarer (11)

Ny kommentar ›

  • Amadeus

    29. okt 2012 11:05 Flott intervju og flott mann!
  • dielli

    29. okt 2012 12:52 flott artikkel.
    lykke til med hund og barn ;)
  • slettet_LSCBdXG

    29. okt 2012 15:57 Dette var fin lesing! Tommel opp:)
  • slettet_ecSdvwj

    29. okt 2012 16:34 Spennende og interessant. Flere slike artikler takk. Med så mye ressurser blir det nok både barn og hund tenker jeg. Lykke til!
  • slettet_nckCjyM

    29. okt 2012 17:38 En veldig god og reflektert artikkel. Mye til ettertanke!
  • John-Birger

    29. okt 2012 20:50 Veldig bra artikkel. Er helt enig i at selv om alle rettigheter er på plass, så kan man slite fremdeles. Etter at jeg har begynt i terapi, kjenner jeg også igjen at jeg bærer på en del skam, som har hindret meg fra å være helt åpen. Skam kan faktisk gjøre så mye med deg, at du fjerner deg fra andre mennesker osv, så det er et veldig viktig område å jobbe med, og jeg tror det er mange homofile som trenger å jobbe med det.

    Etter at jeg begynte å snakke om skam, i den gruppeterapien jeg går i, og fortalt åpent om at jeg er homo, har skammen begynt å slippe taket, og jeg føler meg som et nytt menneseke. Plutselig har jeg blitt mer åpen med dem rundt meg osv, og tør å la folk bli kjent med den jeg virkelig er. Det hjelper ikke bare å pirke i overflaten, men man må av og til gå dypere til verks. Det er ikke alltid man vet det handler om skam heller, før man snakker om det.

    Ville bare dele en privat erfaring, siden det har hjulpet meg :)

    Lykke til med hund eller barn, eller eventuelt begge deler :)

  • Frank S

    29. okt 2012 21:36 Spennande å lesa; stå på:)
  • Busemann

    29. okt 2012 21:41 Fin repotasje, og lykke til med arbeidet.
  • slettet_qh7AaPc

    30. okt 2012 12:20 Interesting reading about you here ..keep up the good work !

    Regards from Kenya

    Maurs

  • slettet_iKAbb1r

    30. okt 2012 12:25 Artikkelen bare pirker borti problemet mange nye landsmenn føler. Rettighetene er nok på plass, men bakgrunnskulturen til mange trekker i en helt annen retning. Mange må bruke psykofarmaka ("lykkepillen") for å stå i dette spennet, tøfft for både soma og psyke.
    Fin artikkel og sterk person. Stå på og lykke til -du har mye jobb foran deg:-)
  • slettet_aezXWl4

    30. okt 2012 19:00 Fin artikkel.

    Klok og pen mann også!