Å elske er en menneskerett


824

innlogget

42888

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Å elske er en menneskerett

- Det er viktig og flott at Amnesty er så tydelig og synlig, sier Håkon Haugli og gir sine sommerroser til Patricia Kaatee og Lars Toft-Eriksen i Amnesty. Foto: Synne Hall Arnøy.

Synne Hall arnøy
3. aug 2012 03:08

I sommer lar Gaysir kjente, skeive personer dele ut ros(er) til noen de synes fortjener det. Dagens roser er det stortingspolitiker Håkon Haugli (A) som deler ut.

20. mars i år ble Håkon valgt som den første rapportøren for LHBT-saker i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Han gir sine roser til Patricia Kaatee og Lars Toft-Eriksen i Amnesty International.

– Jeg vil gi blomster til Patricia og Lars for den viktige jobben Amnesty gjør for å styrke (menneske-) rettighetene til LHBT-personer og synliggjøre brudd på disse rettighetene. Det er – dessverre – helt nødvendig. Vi ser nå flere tilbakeslag i Øst-Europa, og det er viktig og flott at Amnesty er så tydelig og synlig, sier Håkon Haugli.


Navn: Patricia Kaatee / Lars Toft-Eriksen.
Alder: 50 / 36.
Bosted: Bislett i Oslo / Gamlebyen i Oslo.
Sivil status: Singel / Samboer.
Driver med til daglig: Politisk rådgiver i Amnesty International i Norge / Leder LHBT-nettverket, Amnesty International Norge og konservator på Munchmuseet.


– Hva tenker du om at Håkon Haugli velger å gi sine roser til akkurat dere?

L: – Det er hyggelig å få en rose, og ikke minst er det veldig betydningsfullt å få den anerkjennelsen at folk ser det arbeidet vi gjør og setter pris på det.

P: – Også synes jeg det er veldig ærefullt å få den av Håkon Haugli som selv er en tydelig politiker som fremmer lhbt-rettigheter både nasjonalt og internasjonalt.

– Hvorfor ble du opptatt av lhbt-saken?

L: – Jeg har vært aktivist i Amnesty siden tidlige studiedager og har hele mitt voksne liv følt et sterkt engasjement for Amnestys grunnleggende verdier. For omtrent tolv år siden ble jeg rekruttert av Marna Eide for Amnestys lhbt-arbeid. Jeg følte at lhbt-saken var en vinkling på Amnestys arbeid som jeg som homo identifiserte meg med og engasjerte meg i, og hvor jeg dessuten så et stort behov for arbeid.

P: – For meg har det alltid vært en selvfølge å kunne elske den man vil. Men da jeg i tenårene selv hadde et forhold til en kvinne så jeg hvor mye fordommer som fremdeles eksisterte, og jeg har også sett det i Norge og ikke minst fått høre via kolleger i Amnesty om forholdene i andre land. Amnesty har de siste fem til ti årene virkelig satt lbht-rettigheter på dagsorden, og jeg er helt sikker på at det utgjør en forskjell.

– Hvilken LHBT-sak brenner du mest for for tiden og hvorfor?

L: – Situasjonen for homofile og lesbiske i Øst- og Sentral-Europa. Diskriminering og forfølgelse av lhbt-befolkningen i denne delen av Europa er et voksende problem. Ytrings- og forsamlingsfriheten i forbindelse med Prides i Øst-Europa, samt oppbyggingen av lhbt-organisasjoner, har stått sentralt i Amnestys arbeid de siste fem årene. Blant annet har vi hatt et prosjekt i Baltikum fra 2008, og vi ser at det virker. Bare siden 2009 har det skjedd en kjempeendring, spesielt på politisk hold.

– For meg har det alltid vært en selvfølge å kunne elske den man vil, sier Lars Toft-Eriksen. Foto: Synne Hall Arnøy.

P: – Det er virkelig oppsiktsvekkende. I løpet av tre år har borgermesteren og bystyret i Riga gått fra å forby til å aktivt støtte opp om Pride. Det skyldes blant annet at organisasjoner som Amnesty og ILGA har gitt arbeidet for lhbt-rettigheter viktig legitimitet.

– I tillegg har Amnesty jobbet en del med situasjonen i ulike afrikanske land, spesielt i Uganda der det forkastelige lovforslaget som vil kunne innføre dødsstraff for homofil praksis fortsatt avventer behandling i parlamentet. Aktivister i Sexual Minorities in Uganda (SMUG) forteller om daglig trakassering av lhbt-personer. Det er utrolig krevende å stå oppreist i denne kampen, og disse menneskerettighetsforkjemperne fortjener all mulig støtte og respekt.

– Samtidig har Amnesty en aksjon for å forsvare rettighetene til homofile menn i Kamerun. Vi jobber for saken til Jean-Claude Roger Mbede, en kamerunsk homofil mann som er dømt til tre og et halvt år i fengsel fordi han sendte tekstmeldinger til en annen mann. I tillegg til han er det sju andre menn som sitter i fengsel. Deres eneste «forbrytelse» er å være homofil.

– Hvilken happening i norsk/internasjonal homosak føler du mest eierskap til?

P: – Den virkelig store internasjonale happeningen var at FNs Menneskerettighetsråd i mars i år satte lhbt-rettigheter på FNs dagsorden. Det var ganske dramatisk fordi en del lands representanter ble så opprørte at de forlot møtet. FNs generalsekretær Ban Ki-moon holdt en kjempesterk tale. Det var et vendepunkt i forhold til en internasjonal anerkjennelse av beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsuttrykk som et FN-anliggende.

Se video av Ban Ki-moons tale til FNs Menneskerettighetsråd i mars i år:

– Hvilke regnbueeffekter eier du?

L: – Personlig har jeg en regnbuebutton, det strekker seg vel til det. Moren min har faktisk et regnbueflagg hun pleier å sette ut på 17. mai, som også er den internasjonale dagen mot homofobi. Ellers har jeg en del Amnesty-effekter med regnbuer på.

P: – Jeg har button, flagg og en banner på kontoret mitt. Også sånn Amnesty t-skjorte hvor det står ”Human Rights Are My Pride”.

– Hvorfor synes du det er viktig/ikke viktig å delta i homoparaden?

L: – Det er viktig for Amnesty å delta i homoparaden for å markere de sakene vi arbeider med, og for bevisstgjøre og opplyse folk om vårt arbeid. Vi ønsker dessuten å markere oss som en aktør som arbeider med rettigheter for lhbt-personer, at lhbt-rettigheter er menneskerettigheter og ikke noe som bare gjelder en bestemt gruppe i samfunnet.

P: – Det er en grunnleggende rett å ytre seg, og det er bra å bruke den. Særlig fordi det ikke er en selvfølge for alle mennesker i alle land i verden å kunne uttrykke sin seksuelle orientering og kjønnsuttrykk, og å bruke den retten vil også være en støtte og en styrke for de som kjemper for økt synlighet. Og det er bra å feire, man skal da bruke alle gode anledninger til feiring.

– Hvis du var homominister for en dag - hva er det første du ville ha gjort?

P: – Jeg ville endret noe som er relevant for alle. Vi har i dag en voldtektsbestemmelse i straffeloven som gjør at det ikke er nok å si nei. Man må kunne bevise at overgrepet skjedde med vold eller truende atferd. Så jeg ville sørge for å endre straffeloven slik at det også i henhold til norsk lov er en voldtekt når den ene personen sier nei og den andre ikke respekterer dette neiet.

L: – Jeg ville ha endret på praksis for ending av juridisk kjønn. Slik situasjonen er i Norge i dag så må transkjønnede steriliseres for å kunne skifte juridisk kjønn. Dette er en krenkelse av individets kroppslige integritet og personlige autonomi.

– Hvordan vil du beskrive Håkon Haugli?

L: – Som en engasjert og tydelig politiker på lhbt-spørsmål. Han har stått på og våget å fronte lhbt-saken på høyt politisk plan. Jeg opplever han som en drivkraft for norsk lhbt-politik, både nasjonalt og internasjonalt.

P: – Enig. Han er en politiker det står respekt av. Han er opptatt av mange spørsmål, også har han i tillegg et ekstra fokus på lhbt-rettigheter, nasjonalt og internasjonalt. Han har bidratt til at det har blitt et større internasjonalt engasjement i lhbt-saken. Også er han leder av Amnestys gruppe på Stortinget, og det er vi stolte av.

– Hva gleder du deg mest til i sommer?

L: – Jeg gleder meg til hvitvin på balkongen med samboeren, forhåpentligvis med masse sol.

P: – Jeg gleder meg mest til to musikalske følgesvenner jeg har hatt siden jeg var 14/15 år og som jeg aldri har sett opptre. I juli skal jeg på Bruce Springsteen-konsert i Bergen og i august skal jeg se Madonna i Oslo. Det blir for meg sommerens definitive høydepunkter.

Patricia Kaatee ser fram til en sommer med Bruce Springsteen og Madonna. Foto: Synne Hall Arnøy.

– Fortell om et sommerminne.

L: – Det første jeg tenker på er en veldig hyggelig tur ut til Langøyene i Oslofjorden sammen med kjæresten min for et par år siden, da jeg nettopp hadde blitt kjent med ham. Det var sol, det var varmt, det var masse hvitvin og reker, og det ble en sen kveld der ute i skjærgården.

P: – Jeg har en venninne som har hytte på en bitteliten øy i Oslofjorden, Ildjernet ved Nesodden. Der har de en stor sommerfest en gang i året. Alle tar med sin stol fra hyttene, også setter man seg rundt langbord som alle har med mat til og et danseband spiller gamle slagere til det gryr av morgen. Det er helt fantastisk stemning, som en stor familie. Dit skal jeg igjen i år, og jeg gleder meg masse. Og så selvfølgelig til alle de vakre sommerkveldene på Lista!

– Hvem ville du helst ha smurt inn med solkrem?

L: – Det må være meg selv, for jeg er så dårlig til å sole meg at jeg burde kanskje få litt sol.

P: – Jeg vil avvise hele problemstillingen, for jeg har smurt inn ungene mine gjennom 25 år, så nå vil jeg ikke smøre mer - jeg vil bli smurt. Og det må være av en litt sånn kjekk kar med sterke hender.


ANNONSE

Kommentarer (2)

Ny kommentar ›

  • moviemaker

    3. aug 2012 12:42 Flott at det ikke bare er LHBTIQ-organsiasjoner som arbeider mot homonegative holdninger. Det er viktig å innse at rettighetskampen for homofile ikke er vunnet for alltid, selv om det i Norge ikke er "politisk korrekt" å kritisere oss.
    Den som orker å lese nettdebatter ser at homohetsen lever i beste velgående..
  • Frank Fit

    3. aug 2012 18:30 Heia Lars og Amnesty:D Stå på!