- Hvordan kan noen ønske å drepe engasjement?


2142

innlogget

40841

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

- Hvordan kan noen ønske å drepe engasjement?

Gaysir har snakket med bokdebutant Adrian Pracon om livet før 22. juli, om den vanskelige tiden etterpå, og om fremtiden. Foto: Marte Oraug Skogtrø.

Marte Oraug Skogtrø
14. apr 2012 02:04

Utøya 22. juli 2011: En mann i politiuniform sikter på Adrian med et gevær. I et par lange sekunder venter han på skuddet som skal ende livet hans. Så senker mannen våpenet sitt, snur seg og går

Adrian Pracon, leder i LLH Telemark og fylkessekretær for AUF i samme fylke, har fortalt sin historie om det som skjedde den skjebnesvangre dagen tusentalls ganger. Om å først bli skånet. Om å spille død blant venner som var skutt og drept. Og om å overleve skuddet han fikk i skulderen da gjerningsmannen vendte tilbake for å forsikre seg om at alle var døde.

Nå er Adrians historie blitt til en bok.

Gaysir har snakket med Adrian om boka, livet før 22. juli, og ikke minst om veien videre.

En personlig historie

Adrian beskriver boka som en reise. En prosess for å fordøye alt som har skjedd. Men også som en fortelling om hele Adrian. Fortellingen om hvordan han kom inn i politikken og hvorfor han har tenkt å bli der.

– For meg handler boka om å ordne følelsene. Det er som om jeg og Erik (bokas medforfatter Erik Møller Solheim – red.anm.) har tatt alle tankene ut av hodet mitt, lagt dem på bordet og knadd dem. Og da går det ikke an å isolere den dagen fra alt det andre i livet mitt.

– Jeg vil ikke kalle boka en selvbiografi - men heller en beretning, sier han.

– Jeg kan jo ikke fortelle noe annet enn MIN historie, og det er heller ingen andre som kan fortelle nettopp det jeg kan. Vi har alle opplevd dette ulikt, og det er viktig at ingen prøver å ta monopol på fortellingen. I trå med tankene om mer åpenhet er det viktig at mange og ulike stemmer får slippe til, sier Adrian.

Adrian Pracon har skrevet ”Hjertet mot steinen” i samarbeid med Erik Møller Solheim. Foto: Cappelen Ddamm.

Slet med vanskelige følelser

Boka forteller om Adrians liv før den 22. juli. Om hvordan han droppet ut av skolen da han var femten, og brukte tida på det 21-åringen selv beskriver som en uansvarlig livsstil.

– For meg handlet det i noen år kun om festing og ansvarsfraskrivelse. Det var ikke noe annet som var viktig.

– Men det endret seg da jeg ble vervet til både LLH og AUF, fortsetter han. Jeg begynte å engasjere meg. Å bry meg. For meg var dette en utelukkende positiv opplevelse. Det at en mann ønsker å angripe noe jeg opplever som så fantastisk er for meg  fortsatt en gåte. Hvordan kan man angripe engasjement? spør Adrian.

Han ser litt bort.

–  I tiden rett etter 22. juli tenkte jeg mye på om det var noe jeg kunne ha gjort annerledes. Jeg valgte å engasjere meg, gjøre noe jeg synes var riktig og fint, også ble jeg liksom straffet for det. Det føltes veldig urettferdig. Jeg tenkte på om jeg virkelig sto inne for politikken jeg forfektet. Mente jeg det nok til å være villig til å dø for det? Og jeg var ikke alltid like sikker.

Adrian tar en slurk av vannglasset sitt før munnen hans former et lite smil og han fortsetter:

– Men resultatet er bare at engasjementet mitt har blitt større. Jeg vil kjempe for en bedre verden. En verden uten flere 22. julier. En verden der ting som dette ikke skal skje. Det har blitt viktigere enn noen gang før.

Homoaktivist

Adrian er leder i LLH i Telemark i tillegg til å være AUFs fylkessekretær i det samme fylket.

– For meg er homopolitikk veldig viktig. Vi har opplevd en enorm endring på den fronten her i Norge, men det er allikevel mye igjen å gjøre. Kampen for nettopp mer åpenhet er jo homokampen i essens. Samtidig som det er en kamp om friheten til å være den man er, sier Adrian engasjert.

– Det er jo ikke sånn at alle i homomiljøet mener det samme heller, fortsetter han.

– Vi er jo like forskjellige vi som den heterofile delen av befolkningen. Som i samfunnet som helhet er det også i vårt miljø grumsete holdninger som må opp i lyset og diskuteres.

– Jeg skjønner at folk kan bli lei

Både i samfunnsdebatten, og for eksempel i forumdebatter her på Gaysir, er det mennesker som gir uttrykk for at de er lei hele saken. Og det selv før rettsaken er i gang. Er det rett og slett blitt for mye?

– De aller fleste forholder seg jo til hele terrorsaken gjennom medias dekning av den, sier Adrian.

– Og jeg skjønner at folk kan bli lei. Det er mye om dette. Hele tiden. Overalt. Man blir metta. Selv for meg som har opplevd dette på kroppen blir det for mye.

Han tar en pause.

– Men egentlig handler det jo ikke om mengden plass vi gir saken, men hva vi gir plass til, fortsetter han.

– Jeg håper at boka mi kan være med på å gi saken dybde og personlighet, i kontrast til den tabloide dekningen av saken som i stor grad fokuserer på gjerningsmannen og hans forestillinger. Jeg tror en sånn dybde trengs for at folk virkelig skal forstå, og det er viktig.

Han ser litt sliten ut. Og det er ikke så rart. Boka har fått enorm oppmerksomhet. Både her til lands og internasjonalt.

Når Gaysir treffer ham ved et lite bord innerst i Cappelen  Damms egen bokhandel Halvbroren, er møtet skvisa inn mellom et intervju med fransk tv og en sårt tiltrengt lunsj. Og på mandag starter rettsaken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er tett program for Adrian. Mens Gaysir tar bilder ringer telefonen. Noen vil ha detaljer om kveldens boklansering. Foto: Marte Oraug Skogrø.

Skal møte gjerningsmannen nok en gang

Adrian skal selv vitne.

– Det kommer ikke til å bli hyggelig. Jeg gruer meg. Samtidig blir det godt å få fortalt ham hva han har gjort med meg. Fortalt retten hva han har gjort med meg. Hvordan han har påvirket mitt liv.

Han tenker seg litt om før han fortsetter:

– For meg vil rettsaken bli en slags lukning av fase to. Der boka har handlet om å ordne følelsene, handler rettsaken og dommen om rettferdighet. Om at handlinger må få konsekvenser og om å lukke et kapittel.

– Jeg tror det er veldig viktig for både oss som er direkte involvert på en måte, og for samfunnet som helhet å få en lags slutt på dette. Selv om det jo ikke tar slutt. Det er ikke som om en dom fjerner det som har skjedd. Men det blir et slags punktum, og det vil bli lettere å gå videre.

For det Adrian gleder seg mest til er nettopp det. Det å gå videre.

Adrian utenfor bokhandelen Halvbroren som ligger like ved både regjeringskvartalet, der det først smalt den 22. Juli og Oslo tinghus, der rettsaken starter på mandag. Foto: Marte Oraug Skogtrø.

Ser lyst på fremtiden

– Jeg gleder meg til fremtiden. Kanskje enda mer nå enn før. Det å få et gevær retta mot deg med beskjed om at du skal dø, for så å slippe fra det, er uten tvil en opplevelse som endrer deg. Alt har liksom blitt sterkere etterpå. Både det positive og det negative, sier Adrian.

– Jeg håper, og gleder meg til, å føle meg nyttig. Til å få jobbe videre politisk og bidra samfunnsmessig også med andre ting en akkurat terrorsaken. Til å være med på å gjøre verden bedre. Både politisk og personlig.

Adrian tar en kort pause.

– Det har dessuten blitt enda viktigere for meg å være mye sammen med de som er nær meg. Venner, familie. Kjæresten.

Ble sammen rett etter terrorangrepet

Adrian smiler annerledes når han nevner kjæresten. Med hele ansiktet. Med øynene.

– Er det noen som burde være lei 22. juli og alt oppstyret så er det ham. Han ble liksom kasta ut i det og har bare vært fantastisk hele veien.

Adrian smiler med hele ansiktet når han snakker om kjæresten. Foto: Marte Oraug Skogtrø.

Adrian og kjæresten traff hverandre kort tid før 22. juli, men var enda ikke blitt kjærester. Det endret seg da han var den første som kom til sykehuset den dagen.

– Jeg skjønte hvor viktig han var for meg. Vi ble sammen få dager seinere.

Nok en gang er smilet der. I øynene.

– Han er åpen, tolerant og utrolig tålmodig. Han har på mange måter blitt selve personifiseringen av alle de positive tingene vi har snakker så mye om i etterkant av det fæle.

– Og det er jo rett og slett ganske fantastisk, avslutter Adrian.


Les også intervjuet fra 27. juli i fjor:

Adrians historie

Adrian Pracon (21) spilte død blant døde og overlevde.


ANNONSE