Alder ingen hindring


2315

innlogget

42532

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Alder ingen hindring

- Kim Friele har kjempet en enorm kamp for oss homofile. Den damen er det spennende å snakke med, sier Jørn Karlsen. Han kom ut av skapet da han var 40 år. Foto: Michael Hartmann.

Michael Hartmann
5. nov 2011 00:00

- Å komme ut av skapet sent i livet er ingen hindring for et godt liv, sier Jørn Karlsen. Han er en ekte late bloomer og angrer ikke på valgene han har gjort.

- «Du må være bifil» var det noen som sa til meg. Men det stemmer ikke. Jeg er hundre prosent homo selv om jeg var gift med en dame. Homser bør ikke sette hverandre i bås!

Slik begynner Jørn Karlsen intervjuet når Gaysir møter ham på en kafé på Grønland i Oslo. Den spreke 47-åringen kom ut av skapet da han var førti år.

Han hadde ingen tilgang til informasjon om homofili i barndommen. Men det plager ikke Jørn.

- Mange spør, men jeg angrer ikke på det livet jeg levde før, forteller han.

- Det var et godt liv med kone, en nydelig datter og gode venner. Jeg hadde ikke hatt min datter i dag hvis jeg hadde kommet ut som 20-åring.

Ble mer avslappet

- Jeg skjønte at jeg var homo da jeg var ganske ung, forteller Jørn.

- Jeg traff konen min da jeg var 25 år. Jeg likte henne veldig godt. Vi bygde hus og jeg hadde en hektisk jobb, så jeg tenkte ikke så mye over at jeg var homo, det kom gradvis. Men etterhvert gikk jeg noen runder med meg selv. Hvilket liv ville jeg leve? Vennene mine fortalte meg at jeg var mye mer avslappet etter at jeg kom ut av skapet. 

- Jeg traff samboeren min på Gaysir og vi chattet i flere måneder. Nå har vi vært sammen i seks år, sier Jørn. Foto: Michael Hartmann. 

Jørn forteller at han grudde seg veldig til å fortelle omgivelsene at han var homofil. Han var skilt i ett år før han sto frem med legningen sin. Da hadde moren hans allerede spurt «hva er det som feiler deg?».

Mens han ennå var i skapet ble han med Helseutvalget på et seminar i Drøbak. Der traff han andre homser i førti-årene.

- Jeg så at de levde gode liv, sier han.

Skrev brev til ministeren

- Jeg skrev et brev til Trond Giske sammen med datteren min. Jeg var uenig i at kirken kunne diskriminere og trakassere homofile slik biskop Kvarme gjorde.

- Giske svarte at han skjønte reaksjonen min, men at Den norske kirke kan diskriminere i henhold til norsk lov så lenge man ikke er ansatt. Da biskop Kvarme sa at homofile burde gå til psykolog, ja da meldte jeg meg ut av statskirken!

Jørn er med i Humanetisk Forbund og jobber som konfirmasjonsveileder for 15-åringer.

- Vi diskuterer livssyn, identitet, sex, diskriminering og mobbing. Det er utrolig givende, sier han.

- Jeg er døpt og konfirmert, men jeg tror i utgangspunktet ikke på noen Gud. Jeg mener imidlertid at statskirken skal være for alle.

Jørn innrømmer at han ikke er overbegeistret for ekteskapsloven.

- Først må man få unna det juridiske, for eksempel på tinghuset. Deretter må man i kirken dersom den lokale presten tillater det. Det liker jeg ikke. Men det skal være sagt at en del prester etterhvert har begynt å kjempe en homokamp, så det er ikke svart hvitt.

Ønsker mer forståelse

Når Jørn skal ut på byen går han ofte på London Pub i Oslo.

- Vi er en gjeng som går dit og hører på karaoke på tirsdager. Det er artig å møte venner og få underholdning på kjøpet. Heterofile har så mange plasser å gå på, men homsestedene er likevel unike. Der samles homser, lesber, transer og skruller. Det liker jeg.

- De første gangene jeg oppsøkte London Pub var jeg veldig usikker og sto mye alene. Så begynte jeg å smile. Da kom jeg i kontakt med folk.

Jørn tar en slurk av kaffen som blir servert, kikker litt rundt i lokalet og tenker seg om.

- Vi homofile ber om forståelse utad, men vi er ikke alltid like forståelsesfulle med hverandre, sier han, og viser til det store gapet mellom skruller og eldre homofile. 

- Nicket mitt på Gaysir er Jørn 1965, og noen kontakter meg for å be om råd. Foto: Michael Hartmann. 

- Hva synes du om skrullete homser?

Jørn tenker seg om et øyeblikk. - Jeg blir i alle fall ikke irritert på dem, selv om jeg ikke greier å identifisere meg med dem, svarer han.

- De må få lov til å gjøre som de vil. Jeg er absolutt ikke redd for at resten av samfunnet skal tro at alle homofile er skruller. Noen gjør kanskje det, men da er de veldig trangsynte!

- Hva tenker du om unge, åpne homser, dem som kommer ut i tenårene? Er du misunnelig på at de får oppleve ungdomstiden som åpne homofile?

- Jeg er ikke misunnelig, svarer Jørn. - Men jeg tror ikke det nødvendigvis er lettere å komme ut som 15-åring, selv om det finnes mye mer informasjon om homofili idag.

- Jeg har jo gått glipp av en del år, men jeg tenker ikke så mye over det. Man må rett og slett innfinne seg med det. Jeg har hatt et godt liv til nå og skal ha det gøy i årene fremover. Livet er for kort til å være bitter. Man må se fremover.

Tok kona med på homostrand

Når vi spør hvordan eks-konen til Jørn tok i mot nyheten om at han var homofil, smiler han.

- Det ble noen samtaler og diskusjoner, men det gikk ganske greit, forteller han.

- Eks-konen min liker samboeren min. Vi har feiret jul sammen, og faktisk har eks-konen min, samboeren min, min datter og jeg feriert sammen.

- I Sitges utenfor Barcelona ligger det nemlig en fantastisk liten badeby. Mange kunstnere og designere bor og arbeider der og stedet er veldig homovennlig. Sist vi var der lå vi alle sammen på homostranden og solte oss!

Datteren til Jørn var elleve år da Jørn kom ut av skapet.

- Det ble litt gråt, men så gikk det veldig fort over. I en periode var jeg deprimert og trodde at alle skulle slå hånden av meg. Men min kone tok det bra, og i dag er datteren min veldig glad i samboeren min. Faktisk utbrøt hun spontant at «dersom pappa skulle dø, kommer jeg til å reise til Svein annen hver helg». Det varmet oss begge.

Roser Helseutvalget

I dag bor Jørn sammen med sin sykepleier-samboer Svein på Tveita utenfor Oslo. De har vært sammen i seks år.

Jørn har tidligere vært økonomisjef, og jobber i dag som leder for storkunder i Visma, og trives godt. Vi spør ham hvilket råd han vil gi til andre godt voksne som vegrer seg for å komme ut av skapet.

- Ta kontakt med Helseutvalget, svarer Jørn. - Der ble jeg veldig godt tatt i mot.

- I tillegg hadde jeg en homofil lege på Brynsenglegene som jeg gikk til en gang i uken. Vi bare snakket sammen. Legen min gjorde mye godt for meg i en periode hvor jeg følte meg veldig alene.

Til dem som går hjemme sammen med kona og vil ut av skapet, råder Jørn:

- Kontakt andre i samme situasjon. På Gaysir er det en gruppe som heter late bloomers og som har 130 medlemmer. Det kan være et godt sted å starte. Men ikke stress. Ta prosessen i det tempoet du er fortrolig med, avslutter han.


ANNONSE

Kommentarer (14)

Ny kommentar ›

  • BEirik

    5. nov 2011 12:11 Veldig bra artikkel Jørn! Flott at du forteller din historie!
  • slettet_UWpSWAC

    5. nov 2011 12:38 Sinnsykt bra artikkel, Jørn!

    Jeg husker faktisk den tiden hvor jeg og familien min var på besøk hos deg, ekskona og dattera di en del :) Jeg synes det er kjempe kult at du har stått frem og at jeg senere også ble skeiv. ehe. Du er tøff :)

  • slettet_9lv3gEg

    5. nov 2011 13:13 Kjempeinspirerende å lese dette. Så godt at du gir et ansikt til alle
    oss som har pasert konfirmasjonsalderen!

    Det kan nok være litt tøft å komme ut i voksen alder. Forhåpentligvis har du senket terskelen litt med å stille opp. Stå på videre!

  • Mirromurr

    5. nov 2011 15:51 Meget bra. God lesning. Ja, det er aldri for seint. Husk det.
  • Locus Amoenus

    5. nov 2011 17:17 Flott, Jørn!!!

    Hilsen Jørn :-)

  • slettet_iqeZgi4

    6. nov 2011 12:52 Et flott og ærlig intervju. Veldig bra! :)
  • slettet_YpJagPt

    6. nov 2011 13:54 Kjempefint intervju! Du virker som en veldig bra mann med gode holdninger! Syns jo derfor det er trist at du meldte deg ut av kirka for det er jo akkurat slike som deg vi trenger flere av der. Det er en kirke i stor forandring som tenker fremover og absolutt går i den riktige rentingen så disse holdningene som blir nevnt er heldigvis snart en saga blott. Hvis man sammenligner med feks hvor mange år kvinnelige prester og gjengifting ble diskutert så har homosaken gått fremover med rekordfart. Det naturlige kanskje ville vært motsatt så jeg har tro på framtiden i DNK... tross alt, det blir bedre og det skjer fortere enn noen gang. Liker også veldig godt det du sier når du blir spurt om skruller. Kloke ord!
  • Real og grei

    6. nov 2011 14:03 Nice and sexy man ... wow
  • Jørn 1965

    6. nov 2011 17:43 Fått så mange hyggelige meldinger privat her inne og kommentarene gjør meg rørt :-)
  • Ponchoboy

    6. nov 2011 19:40 Veldig bra Jørn :)!!!!
  • White Lady

    7. nov 2011 05:13 ingen som tør å i noe annet. hvorfor tvinge kristendommen til noe de ikke vil. la de idiotene som er religiøse være i fred
  • slettet_YpJagPt

    7. nov 2011 13:10 Fordi det handler om menneskers tro. Det er en ærlig sak og det er faktisk veldig mange her i landet som tror, enten du liker det eller ikke, og de færreste av de er idioter. Man må bare passe på at idiotene ikke får være i overtall.
  • Jørn 1965

    7. nov 2011 21:34 Hver og en må få ha sin tro og overbevisning :-)

    Akkurat som noen tør å stå frem som homofile, noen er feminine og andre ikke. Det er ikke viktig, men man må leve det livet som er riktig for hver enkelt.

    Det ene er ikke mer riktig enn det andre :-)

  • slettet_IbOt0kk

    11. nov 2011 15:33 Jeg lever ikke i skapet, men jeg gidder ikke å gå rundt og gni det inn i trynet på folk heller. Likevel... etter at jeg ble åpen om legningen min, så har jeg blitt mer avslappet til meg selv og slipper å leve i konstant frykt for at noen skal avsløre meg. Jeg lar folk få lov til å tenke som de selv vil. Man trenger jo ikke å gå rundt og fortelle folk hva slags legning man har selv om man er åpen.

    Det som kanskje skiller meg fra dem som går rundt og skal fortelle om legningen og privatlivet sitt er at jeg ikke går rundt og forteller noe, men om jeg er på date med en fyr og jeg har lyst til å kysse daten min, så bryr jeg meg ikke om hvem som ser det. Jeg gjør akkurat det samme som hvis det skulle ha vært ei jente jeg var ute med.

    Å fortelle om legningen min blir som å fortelle om yndlingsfargen min. Jeg er ikke legningen min. Det er rett og slett bare snakk om å snakke om interessene sine og noen interesser er ikke noe man vil snakke med andre om.

    Mitt politiske ståsted ser jeg også på som en privatsak, så jeg lar være å fortelle folk hva jeg stemmer. Jeg er jo ikke i skapet av den grunn. Jeg veit bare av erfaring at gjennom å fortelle noe folk ikke vil høre, så kan jeg få negative kommentarer rett og slett grunnet uenighet. Det betyr ikke at jeg ikke vil utrykke min mening ovenfor andre, men jeg trenger jo ikke å fortelle standpunktet mitt ovenfor andre heller.

    Det er ikke alt alle trenger å vite heller. Er man sammen med noen eller på date med dem, så er det ikke vits å dra opp alle tidligere forhold man har vært i. Det vil jo rett og slett være turn-of deluxe.

    Så jeg spør. Må man virkelig gå rundt og fortelle folk hvilken legning man har for å være åpen eller kan man bare gå rundt og leve livet? Hittil har jeg ennå ikke sett at noen forventer at heterofile skal stå frem. Skal man ha likestilling er det da ingen grunn til å fortelle folk om legningen sin hvis ikke alle skal gjøre det?