Det ble ikke bedre for Jamey


2685

innlogget

42704

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Det ble ikke bedre for Jamey

Håkon Haugli er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Serien "Skeive refleksjoner" er en artikkelserie hvor Gaysir inviterer skriveføre LHBT-personer til å uttrykke sin dagsaktuelle mening.

Håkon Haugli
7. okt 2011 00:00

Jamey Rodemeyer ble 14 år. ”I always say how bullied I am, but no one listens" skrev han på bloggen sin 9. september. En uke senere var han død.  Det kunne like gjerne skjedd i Norge.

Mobbing dreper. Jameys dødsfall føyer seg inn rekken av selvmord blant ungdom i USA som er eller blir antatt å være homofile.

I fjor ble ”It Gets Better” lansert. Målet med prosjektet er å forsikre LHBT-ungdom om at livet blir bedre: Dersom du har det vanskelig, vit at det ligger et liv foran deg, et liv som blir bra.

I mai la Jamey ut en video:

"Jamey From Buffalo, New York telling you, IT GETS BETTER!".

Det er hjerteskjærende at gutten som strekker ut en hånd til andre, selv ikke fikk oppleve at det blir bedre.

Jeg er i New York for å følge FNs 66. generalforsamling, og hadde tenkt å bruke refleksjonen til å skrive om noe annet – om at LHBT-rettigheter er under press i FN. Men Jameys selvmord er en stor sak her. Mange har engasjert seg, det er bra. Lady Gaga er blant dem - se #makealawforjamey på Twitter.

På TV har Jameys foreldre fortalt om en skole som ikke gjorde noe, og om styrken i det sønnen ble utsatt for. Noen dager før selvmordet fikk han følgende melding: ”Jamey is stupid, gay, fat and ugly. He must die!”

”Homo” brukes ofte som skjellsord i norsk skole, og omtrent halvparten av alle homofile gutter i 10-klasse mobbes. Regjeringens ”Manifest mot mobbing” er krystallklart: Det skal legges vekt på ”å forhindre trakassering på grunn av kjønn og seksuell legning”.

Gode planer er ikke nok. I vinter møtte jeg en gruppe lesbiske, homofile og skeive ungdommer fra en stor ungdomsskole i Oslo. De fortalte om en vanskelig skolehverdag, om spydigheter, baksnakking og (i blant) vold. Men disse ungdommene har noe mange andre ikke har: Hverandre. Og en skoleledelse som hadde sett behovet for at LHBT-ungdommer snakker med hverandre og har en trygg møteplass. Klarsynt og klokt. Og uvanlig.

Jeg tror det tenkes en del feil om mobbing. Ofte forstås det (utenfra) som et forhold mellom en eller flere ”mobber(e)” og et ”mobbeoffer” – de slemme og den svake/hjelpeløse, overgriperne og den det er synd på.

Å akseptere at det man utsettes for eller driver med er (det vi med voksenspråk kaller) mobbing, har en psykologisk kostnad. Ingen ønsker å bli stakkarsliggjort eller demonisert. Det sitter langt inne også av en annen grunn: Man må erkjenne at negative enkelthendelser inngår i et mønster. Det som skjer, skjer ikke tilfeldig.

Jeg har tidligere skrevet på Gaysir om ”It gets better”, om mobbing og om min egen oppvekst. Jeg brukte aldri ordet ”mobbing” om det jeg opplevde. Kanskje det var en slags overlevelsesstrategi. Uansett er jeg sikker på at det ikke ville vært positivt om jeg hadde blitt tvunget til å se meg selv som et offer. Selv om hensikten var å hjelpe.

Alle unge mennesker ønsker å forstå seg selv som sterke, ansvarlige og uavhengige. Å forlange at den enkelte definerer seg som overgriper (mobber) eller offer, bidrar til det motsatte. Dessverre tror jeg mange velmente forsøk på å forebygge mobbing begynner der.

Jeg tror vi må begynne i motsatt ende: Med det som er sunt og fungerer. Enkelte skoler gir sosialt solide elever et ansvar for klassemiljøet. Disse ”miljøvaktene” sørger for at alle deltar i aktiviteter og melder fra om nødvendig. I tillegg må ungdom ha et sted å gå.

Helsesøstre (og –brødre) er viktige. Og likemannsgrupper, som den jeg møtte på ungdomsskolen i Oslo. Alle er enige om at trygge oppvekst-/læringsmiljøer er viktige, og alle vil forebygge mobbing. Men vi har åpenbart ikke funnet ut helt hvordan vi gjør det.

Hva tror du? Hvilket bidrag kan lærere, foreldre, politikere og andre gi? Hva kan vi gjøre for ungdommer som Jamey?

Håkon Haugli, stortingsrepresentant (A)
@HakonHaugli på Twitter


ANNONSE

Kommentarer (16)

Ny kommentar ›

  • Mizz Matrix

    7. okt 2011 10:35 20. oktober er det minnesmarkering rundt om i verden for de homofile som har begått selvmord. Alle oppfordres til å gå i lilla denne dagen.
    Skolen burde aktivt innføre denne markeringen, og gjøre ting enda mer åpenlyst for elevene.
  • Æsop

    7. okt 2011 11:12 Veldig bra at du tar opp dette Håkon, og jeg tror du peker på noe viktig.

    Men jeg savner en mer grunnleggende analyse (eller kritikk) av mangelen på et reelt antidiskriminerende perspektiv i undervisningen. Vi kan ikke se mobbing og trakassering på bakgrunn av seksuell orientering isolert fra mobbing og trakassering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion etc. Elever og lærere må i langt større grad bli utfordret til å se på - og ta tak i - grunnleggende mekanismer for inkludering og ekskludering. Hvem i skolegården defineres ut av felleskapet? Hvem blir "Den Andre"? Hvordan fungerer slike mekanismer for inkludering og ekskludering? Hva gjør det med oss mennesker å bli definert ut av felleskapet? Hvem har definisjonsmakten?

    Bare ved å kritisk analysere de underliggende årsakene til inkludering/ekskludering kan vi få til en reell diskrimineringsfri skole. Normkritisk pedagogikk må inn i skolen, lærere i alle fag må anlegge et antidiskriminerende perspektiv på undervisningen.

    Espen Ophaug
    Leder, LLH Oslo og Akershus

  • Richie_

    7. okt 2011 11:29 Bra artikkel Håkon! Dette er en svært trist og sørgelig sak!

    Desverre er det en realitet, og det finnes mange tilfeller der ute som vi ikke får fanget opp. Taushet, tabu og fordommer er en kilde til psykisk smerte. ALLE kan gjøre noe i måten vi tenker om og snakker om seksualitet og kjønn. Vi må ikke glemme at de tradisjonelle tankemåtene rundt dette er influert av tradisjon, kultur og religiøse forestillinger for flere hundre år siden. Tankegodset går i arv og reproduseres hvis det ikke møter motstand. Vår oppgave er å lære av historiene som kommer frem, og endre samfunnet til det bedre. Det haster!

    Det er trist at noen sliter med å tilskrive seg en homofil posisjon fordi denne posisjonen lenge har vært tilskrevet avvik. For mange oppleves dette som en krise. Og ingen oppsøker en krise frivillig, derfor skjules dette i frykt for å bryte med normer og grenser. Poenget er at normene og grensene ikke er statiske. Flere fortolker de som etablerte og gitte sannheter. Det er feil!

    For det første tenker jeg at foreldre, lærere og helsesøstere er viktige ressurspersoner. Vi må bli mer bevisst på heteronormativitetens virkninger og marginaliseringsmekanismer. Disse vises via verbalt språk og kropsspråk som fører til en opplevelse av utestengelse.

    Skolepersonell MÅ rustes bedre til å møte disse problemstillingene, det er det ingen tvil om! Det er altfor lite fokus på dette sammenliknet med feks. rasisme. Virkningene er mye av det samme!

    Det må frem at det finnes flere veier til et godt og vellykket liv! Vi må ikke se på dette som en annenrangs livsstil.

    Jeg tror også noe av problemet ligger i at de fleste ønsker å se på seg selv som homotolerant så lenge det ikke gjelder deres barn eller nærmeste.

    Normalitetsbegrepet må fylles med nytt innhold, og det haster! Vi trenger ROM for menneskelig mangfold!

  • hrkolja

    7. okt 2011 12:16 Hard mobbing er et flerhodet monster. Selve mobbingen gjør vondt; alltid gå klar for å få et nytt skjellsord. Kanskje det vanlige, kanskje noe nytt og kreativt som rammer enda en side ved deg. Kanskje kan det også være en knyttneve, eller dét blikket. Etter en stund kommer stemmene inn i eget hode. Det en hører, tenker man også. Det er en del av høreprosessen. Stemmene fortsetter å kverne, og kanskje også knyttneven. Selvhatet kan ikke enkelt lukes vekk. Enkelte kan til og med utvikle spontane hathandlinger mot seg selv, som plutselig å slå seg selv, skjære seg selv, eller verre.

    En annen faktor er at mobbing er nedverdigende. Det føles faktisk utrolig vanskelig å gå hjem til mor og far å si at en er mobbet. Det er et nederlag. De liker meg ikke, tenker man. Det er ikke noe en skryter av, at man ikke blir likt. Hvis en ikke kan fortelle mor og far den egentlige grunnen er det enda verre.

    Dersom man bor i utkant-Norge er det noen faktorer som gjør det enda mer komplisert. Til tross for internett kan det være så få mennesker der man bor at man ikke finner tak i noen andre å snakke med. En er ganske enkelt isolert. Fordi man må gå på skole i sin hjemkommune og det ikke er lett å skifte er det heller ikke lett å starte på nytt. Kommunene, lærere og autoritetspersoner gjør lite. Det er regelen snarere enn unntaket, dessverre. Så sitter mange naive politikere og sier at ja, det er for ille at mobbeofferet flytter. Ja, det er ille. Men selvmord er verre.

    Barne- og ungdomsskolen jeg gikk på var grusom. Én sak er at den er nedslitt og et dårlig sted rent fysisk. En annen sak er mobbingen, som den nesten er kjent for da flere har flyttet fra kommunen fordi den er en mobbekommune. I regionen er det også den eneste som ikke har undertegnet manifest mot mobbing. Ved siden av homofobi er det rasisme.

    Man bør få en "sikkerhetsorganisasjon" som kan gripe inn i skoler som ikke gjør jobben sin. Man bør også ha mer etikk i skolen.

  • Antinous

    7. okt 2011 13:47 Hva ble du kalt?
    Jeg var dama, fru, femi og seff. homo! :-)
  • TheRebel

    7. okt 2011 13:56 Som engasjerer mange, blant annet lady gaga???


    HALLLOO!?!?!? JAMEY LEVDE FOR LADY GAGA!!!

    :(

    Jamey er et monster jeg savner! Snakket med han ofte på twitter,facebook osv.. Han oppfordret og oppmuntret så mange!

  • pas89

    7. okt 2011 14:49 Hjerteskjærende å se videoen hans, og fullstendig tragisk at utfallet ble som det ble. Tiltak mot mobbing er viktig, men tiltakene i seg selv er ikke nok til å få bukt med problemet. Jeg tror det må mye mer kunnskap og opplysning til for å gjøre det helt greit å være homo i niende klasse. Fordommene eksisterer i aller høyeste grad fremdeles. Lærerne vegrer seg for å sette forkus på emnet. Sannsynligvis fordi de selv kan for lite om det. Man tier i hjel i stedet for å sette søkelyset på problemene. Mye mobbing foregår også i det skjulte, på nettet, i frimunuttet. Læreren vet kanskje, men gjør ikke noe. Slik kan det ikke fortsette. Få fram alle de flotte homoforbildene vi har her i landet. La dem reise rundt på ungdomsskolene og fortelle sin historie. La de harde mobberne se og forstå at homofile er like mangfoldige, forskjellige og unike som alle andre. Å lære om menneskenes mangfold og ulikheter er vel så viktig som å pugge Pytagoras læresetning. Det er fremdeles altfor stor terskel for å gå rett på sak. Også lærerne kan være gode forbilder for homofile ved å fronte sunne holdninger høylytt. I gjennomsnittt er det 1-2 homofile i hver skoleklassee. Derfor bør man også slutte å omtale homofile som en marginal gruppe/minoritet. Hadde jeg vært lærer ville jeg sagt: "Kanskje er noen av dere homofile? I så fall skal dere vite, dere er like fantastiske som alle andre. Og dere kan leve lykkelige liv i fremtiden". Den beskjeden kan kanskje være nok til å gi den lille dråpen selvtillit som så altfor mange ikke har. Gjør det, ikke tenk det. Skal det bli forbedring må åpenheten omkring disse temaene bli mye større enn den er i dag.
  • MyggenMynten

    7. okt 2011 15:54 Av alle de selvmordene som skjer i Norge er kirken og dens konservative prester skyld i mange. Dette er en guppe som burde blitt stillt på tiltalebenken for uaktsomt drap. Mange som har det tungt søker nettopp til til kirken. Her er noen så uheldige at me møter anda verre holdninger enn det de allerede har møtt.
    I dag virker det som at det er akseptert at kirken har lov å "mobbe" homofile! Dette må vi få slutt på.
  • unik

    7. okt 2011 16:08 Det er klart forferdelig synd dette som har skjedd med unge Jamey! Men han er desverre ikke den eneste homofile som har tatt livet sitt, eller vurdert det opp igjennom årenes løp.

    Mobbing, ja, det er grusomt, jeg har selv blitt mobbet fra den dagen jeg startet på skolen som syv åring, til den dagen jeg gikk ut av skolen som atten åring...Men når mange snakker om at homofile ikke bør få adoptere, eller at homofile blir mobbet, både i skolen og arbeidslivet, så går det på holdninger til foreldre, og jeg er av den oppfatningen at barn har og kommer alltid til å mobbe hverandre, når verden blir vant og godtar homofili så vil de finne noe annet og mobbe for.

    Det er slik desverre at noen mennesker føler seg bedre enn andre og tror de er mer verdt, dette kan også, om alt ligger tilrette for dem, føre til at de mobber andre mennesker fordi de tror de er verd mer enn andre, i deres hodet.

    Og deler av skylden og opphav til mobbing ligger hos foreldre og autoritære personer som skal hjelpe barn fremover i livet, og ikke minst lære dem forskjell på rett og galt.

    Så jeg vil si at man må lære barn, men også voksne, forskjell på hva som er rett og hva som er galt! Og om man dømmer barna, slik som i Amerika, ja, så burde man også ta tak i foreldrene og apparate rundt barna.

  • luring

    7. okt 2011 17:50 Jeg tror den beste løsningen på og unngå unge selvmord er at man som ung rett og slett holder seg i skapet til man er blitt voksen nok til at mobbingen avtar, med andre ord forholde seg så mye rolig og ikke-utagerende som mulig, siden risikoen for og få det jævlig er betraktelig større blant unge enn når man er kommet over den verste pubertetskneiken. Kall det gjerne et knefall for mobberne, men realitetene kan ofte være grusomme.
    Det blir bedre, heter det i kampanjen "It get's better". Men man er bra dum i hodet hvis man tror at mobbing vil ta slutt fordi det blir vedtatt flotte kampanjer, enn så lenge disse kampanjene jo dreier seg om en marginal gruppe som ikke er så heldige og ha det flertallsperspektivet som f. eks kvinnesakskvinnene hadde i sin tid da de kjempet for sine borgerrettigheter. Fint for de som klarer seg med og komme ut som unge, men majoriteten av oss var betraktelig eldre enn 14 år før man turde og slippe tak i den angsten som vitterlig preger de fleste homoseksuelle i større eller mindre grad.
  • Mirromurr

    7. okt 2011 19:32 Mitt homofile navn i militæret var Lolita. Ellers har det blitt veldig mye hu der og Torbjørg.

    Men er 20 oktober en fast minnemarkeringsdag over hele verden?

  • Vestfoldbamsen

    7. okt 2011 20:59 Først og fremst så må vi reagere. Ikke se en annen vei og tenke det angår ikke meg. For det angår alle. Utfordringen ved å si i fra er at det krever mot. Og mot har alltid vært mangelvare. Et feigt samfunn godtar mobbing. Et klokt samfunn gjør ikke det.

    Skal det bli bedre nå, må vi alle bry oss. Og det krever mot.

  • luring

    7. okt 2011 21:21 Spørsmålet er: Hvordan skal man reagere på mobbing? Ta avstand fra det på et prinsipielt grunnlag og være såre fornøyd med det, for da har man gjort sitt på en måte, eller oppfordre de som blir mobbet til og slå tilbake, gjøre seg selv sterkere og bli en mann som ikke finner seg i uvesenet? Og da snakker vi faktisk om aggresjon, i verste fall vold og sinne mot mobberne for og sette seg i respekt, slik at tullet får en ende.
    I så måte har i første omgang den mannlige delen av homobefolkningen en oppgave og fylle, nemlig den og gi den maskuline homoseksuelle rollen overtaket når det gjelder representasjon og forbildedanning innenfor offentligheten, framfor den svake, feminine og fjollete som jo dessverre er stereotypien folk flest forbinder med det og være homo. Aberet med dette er at det dessverre er relativt få maskuline rollemodeller og forholde seg til, slik at de ufarlige og svake representantene for det og være homo dessverre florerer. Og deres overrepresentasjon innenfor definisjonen av begrepet homo er en hemsko for den oppvoksende slekt av unge homoseksuelle menn iallefall.
  • barce02

    8. okt 2011 00:48 Ok, og hva skal jeg svare?
  • RoKnRoll

    9. okt 2011 16:11 Mobbing av barn skjer fordi voksne ikke er tydelige / sikker nok rundt egen toleranse overfor personer som er "forskjellige". Holdninger overbæres fra voksne til barn. Det gjelder selvfølgelig ikke bare holdninger overfor homofile, det gjelder alle former for forskjelighet, mobbing foregår i voksnes liv også.