Uenighet er ikke sykdom


382

innlogget

42513

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Uenighet er ikke sykdom

Håkon Haugli er stortingsrepresentant og leder av Arbeiderpartiets homonettverk. Serien "Skeive refleksjoner" er en artikkelserie hvor Gaysir inviterer skriveføre LHBT-personer til å uttrykke sin dagsaktuelle mening.


Kan vi ikke bare være venner alle sammen? Nei, det kan vi faktisk ikke. I hele verden finnes det mennesker som blir støtt av tanken om at kvinner er likeverdige og som synes homofili er avskyelig. Noen aksepterer verken våre verdier, eller at våre verdier er verdier. De tar feil.

Dessverre dominerer ytterpunktene debatten om mangfold og frihet. På den ene siden har vi vanvittige påstander om at landet ”rives i filler” og et uuttalt ønske om å gå tilbake til en tid da det bare fantes én kultur, én religion og én hudfarge i Norge (som om det noensinne var slik).

På den andre siden ser vi forsøk på å likestille religionskritikk med rasisme og stemplingen av meningsmotstandere som islamofobe – en ”diagnose” som stort sett tjener ett formål: å kvele debatt.

Fra hver sin kant utfordrer disse ytterpunktene ytringsfriheten, og jeg vet ikke helt hva som er verst: Det å ville frata folk muligheten til kulturell egenart og andre synspunkter enn flertallets, eller forsøkene på å kneble og sykeliggjøre dem man er uenig med.

I regi av Europarådet la et utvalg av såkalte eminente personer nylig fram en rapport med tittelen ”Living Together”. Et av medlemmene, Timothy Garton Ash, skrev en tankevekkende artikkel i The Guardian der han slo fast at religion ikke er som hudfarge:

”Det finnes ikke ett eneste rasjonelt argument mot noens hudfarge, men det er mange viktige, rasjonelle argumenter som kan framføres mot islam, kristendom, buddhisme, scientologi eller et hvilket som helst annet trossystem”.

For noen er debatter om verdier fjerne og abstrakte. For andre kommer de tett på:

Da min norske venninne Anne ble medlem av en muslimsk menighet og begynte å gå med hijab, kom det overraskende på alle. For henne var det åpenbart en positiv opplevelse. Hun slo seg til ro og gledet seg ikke bare over religionen, men også over fellesskapet hun ble del av.

Jeg var avslappet til hele konverteringen. For å være ærlig trodde jeg det ville gå over, og det falt meg ikke inn at dette kunne få konsekvenser for vennskapet. Jeg tok feil.

Etter konverteringen kunne/ville ikke Anne være alene sammen med meg, eller ”alene” sammen med meg og min samboer. For selv om hun var inneforstått med at vi overhodet ikke kom til å kaste oss over henne i begjær, er vi er menn. Det er et biologisk faktum.

I tillegg sluttet hun å håndhilse. En klem var helt uaktuelt. I farta kom jeg likevel til å klemme henne en gang. Da gikk hun straks på badet for å vaske seg.

Etter hvert kom det fram at hun mislikte at jeg var samboer, og med en glød jeg tror konvertitter er alene om å kunne mønstre, forklarte hun inngående at seksualiteten hører (det heterofile) ekteskapet til.

Hun opplyste om renhet og urenhet, og var rask til å understreke at hun likevel ”aksepterte” oss. Samtidig ”måtte vi forstå” at enkelte land straffer syndere som ekteskapsbrytere og homofile.

Jeg misliker at noen vasker seg etter en klem, og det er sårende å bli sett på som uren. Jeg mener det er helt misforstått å redusere homofile forhold til (utenomekteskapelig) sex, og jeg verken vil eller kan forstå at det finnes grunner til å straffe homofile.

Hovedproblemet mellom Anne og meg var likevel at hun mente hennes ”sannheter” trumfet mine. Etter hvert greide vi ikke å være venner.

Verdikonflikter kan være vanskelige. Én ting er uenighet i politikken. Det er håndterbart. Konflikter mellom venner og - ikke minst - i familien er noe annet.

For å sette det på spissen: Det er krevende å ha dialog med noen som mener det eneste riktige er at du drepes - særlig om det er dine nærmeste. Så dramatisk er det heldigvis sjelden, men jeg tror mange ungdommer med foreldre som ikke forstår/aksepterer homofili, opplever det som enormt vanskelig.

Poenget med historien om Anne, er ikke at alle muslimer har negative holdninger til homofile. Faktisk har alle de andre muslimene jeg kjenner – og det er ganske mange – et mer liberalt syn på likestilling og homofile enn det Anne har (hadde). Og for ordens skyld: Ja, jeg kjenner folk som har hatt nesten tilsvarende opplevelser med konservative kristne.

Innenfor visse grenser er verdiuenighet helt ok. Det forutsetter imidlertid én viktig ting: Gjensidig respekt. Det finnes ikke én sannhet som gjelder. Du har dine sannheter, jeg har mine.

Når det er sagt: Det finnes verdier som det ikke er hipp-som-happ om vi er enige om eller ikke. Europarådets ekspertutvalg mener europeiske stater må være rakryggede i å kreve og i å sikre den samme friheten for alle – innenfor samme lovgivning. Det er jeg helt enig i.

Vi kan f.eks. ikke ha religiøse domstoler, unnskylde vold med at det er ”kultur”, eller akseptere at kvinner nektes å delta i samfunnet.

Timothy Garton Ash etterlyser en ”liberalitet med muskler”. Det er en sprek ambisjon. Og det begynner med at vi står oppreist for de verdiene som det store, store flertallet er enige om: At alle mennesker - kvinner og menn, heterofile og homofile, ikke-troende og troende - er likeverdige, at det finnes universelle menneskerettigheter, at demokrati er overlegent andre styreformer, og at loven er lik for alle. Vi har en vei å gå før vi er der.

Ta debatten! Uenighet er ikke sykdom.

Håkon Haugli, stortingsrepresentant og leder av Arbeiderpartiets homonettverk.


ANNONSE

Kommentarer (20)

Ny kommentar ›

  • Nuclear

    3. jun 2011 08:25 Interessant artikkel, med noen spennende synspunkter, som jo gir god grunn for debatt, etter min mening...
  • kåbbåj

    3. jun 2011 09:27 Jeg er helt enig i at uenighet ikke er en sykdom, men atter ser vi mellom linjene her en slags unskyldning for denne stigmatiseringen av homser basert på (over)tro. Denne troen kan vel ikke akkurat kalles en sykdom, men smittsom er den allikevel da det er et resultat av suggesjon og påvirkning.

    Det skrives også i artikkelen:
    "Det finnes ikke ett eneste rasjonelt argument mot noens hudfarge, men det er mange viktige, rasjonelle argumenter som kan framføres mot islam, kristendom, buddhisme, scientologi eller et hvilket som helst annet trossystem".

    HELT enig!! Det finnes ikke et eneste rasjonelt argument mot hverken hudfarge, øyefarge, hårfarge etc. EI HELLER MOT HOMOFILI! Det er IKKE valgt! I hvertfall har ikke jeg valgt det.
    Tvert i mot kjempet jeg i min spede ungdom i mot. Jeg bad til Gud, oppsøkte lege, gikk til spykolog og gjorde alt jeg kunne for å bli "normal", - dvs hetero. Det hjalp selvsagt ikke
    Kom derfor ikke her å si at din eks-venninne Anne eller andre religiøse har et eneste akseptabelt argument mot min legning. Jeg godtar det rett og slett ikke.

    Jeg er så utrolig lei av denne politiske korrektheten blant dere i makteliten som lar mennesker på bakgrunn av kulturelle og religiøse idèer fritt få lov til å "synse" og fordømme meg pga legning; ja endog ville min død.
    Tenker man seg godt om er det ikke et hår bedre enn etnisk rensing for det enkelte menneske det gjelder.
    Det er akkurat like hodeløst, uvettig og grusomt som å fordømme noen pga hudfargen eller andre selvuforskyldte medfødtheter.

    NEI til statsstøtte og nei til fritt å kunne spre den slags religiøse og/eller menneskefiendtlige synspunkter.
    Religionene er ikke basert på annet enn fikse idèer og dogmer, ingen ting kan bevises.
    Menneskefiendlige holdninger basert på disse er derfor ikke et hår bedre enn de samme holdningene basert på politiske "overbevisninger" som f.eks. nazismen.
    Alt dreier seg om indoktrinering og massesuggesjon og det gjør meg vettskremt.

  • Dhalgren

    3. jun 2011 09:53 Som ateist er det av og til nødvendig å minne meg selv om at det aldri har oppstått en menneskelig sivilisasjon uten en religion.

    Jeg opplever at Garton Ash ikke forstår hvilke prinsipper saken mot Wilders dreier seg om. Det reflekteres i hans framstilling av religionene som kun et valgt sett av sammenraskede meninger.

    Har jeg valgt å være norsk? Norskhet er ikke som hudfarge, norskhet er et sett av tanker, følelser og handlinger som tilsammen skaper identitet til et samfunn. Allikevel kan jeg ikke velge å ikke være

    En religion er ikke bare meninger, men også handlinger - som er beskyttet av retten til fri utøvelse -, men enda viktigere består en religion av mennesker med et felles sett av forestillinger knyttet til det de erkjenner som større enn mennesket selv - livet, døden og de evige ting.

    Nederlandsk (og norsk) lov beskytter ikke et abstrakt tanke- og trossystem som heter "religion", men den beskytter det religiøse mennesket.

    For store deler av verdens befolkning er religion noe ganske annet enn en engelsk akademikers postmoderne analyseapparat kan forstå.
    I store områder av verden fins det ingen lov, intet politi man kan ringe, ingen vei, ingen avis, ingen skole. Det fins ingen syttende mai-feiring som kan minne alle om hvilke verdier som binder dem sammen og er større enn dem selv.

    For mange er reliigionen den eneste autoritet kan påberope seg i mellommenneskelige anliggender der noen er svake og andre sterke. De store religionene rommer sivilisasjoners fødsel og fall.

    «Det problematiske med liberalismen var at han presenterte seg som eit overstandpunkt i høve til alle dei andre, konkurrerande ideologiane. Han gjorde krav på å forvalta dei spelereglane alle deltakarane i den politiske striden skulle spela etter.

    Det ein då såg bort frå, var at dei liberale «spelereglane» ikkje var nøytrale i høve til det den politiske striden stod om.»

    Fredrik W. Thue her: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1716

  • Dhalgren

    3. jun 2011 10:16 For øvrig skal man passe seg for en klassisk tankefeil som Hauglis innlegg innledes med, "the claim to middle ground".

    Den logiske bristen består i feilslutningen at det skulle være større sannsynlighet for at man har rett bare fordi man står mellom to ytterpunkter.

    Rent faktisk kan like gjerne det ene eller andre ytterpunktet representere sannheten. Det er kvaliteten, ikke posisjonen, til utsagnet som teller.

    Hvis noen hevder at jorda er rund, mens andre hevder at den er flat, så kan man innta et mellomstandpunkt som sier at jorda er halvflat eller halvrund. Men selv om det er et mellomstandpunkt, .forblir det feil.

    Dette er for øvrig et klassisk grep i retorikken, og brukes som oftest for å avfeie konkurrerende synspunkter uten reell imøtegåelse ved å henvise til påstått ekstremisme.

    Det er et agn som mange biter på, men det står ikke for elementær logikk.

  • Øvre Ullern

    3. jun 2011 10:19 Klar tale fra en politiker. Viktig å angripe saken og ikke personene. De ulike religionene er ikke enkle å angripe, men det den praksis rundt de som bedrives av mange av religionenes tilhengere som vi kan angripe. Vi må kunne gjøre det uten å bli kalt rasehatere. Fremskrittspartiet har fått ha denne arene for meget for seg selv i alt for lang tid. Ta ballen(e) og ikke mannen, er min oppfordring til de som angasejerer seg i menneskerettigheter, det være seg her eller der.
  • Dhalgren

    3. jun 2011 10:33 Liberalitet som tvinges gjennom med jernhånd forvandles til illiberalitet.

    Liberaliteten undergraver seg selv når den utøves med muskler.

  • Vestlandet1964

    3. jun 2011 12:34 Dette var forsåvidt lovende...bortsett fra at Håkon Haugli og Arbeiderpartiet går inn for FORTSATT HØY INNVANDRING.

    Så lenge de fortsetter med det, spiller det liten rolle hvilke andre gode tiltak de klarer å koke opp.

  • mallavennen

    3. jun 2011 12:37 veldi bra artikkel:) jeg har lenge hatt problemår md å fortelle mine kristne fosterforeldre om at jeg er bifil. pappa (fosterfaren min) har alltid vært homofob heilt t han blei kjent md mg. nå som de vet alt aksepterer de meg å, elskår mg for dn e r:) takk t alle som skrivår artikkler som kan være md å hjelpe oss som har det vanskeli
  • Euthanasia

    3. jun 2011 15:06 Det som er så greit med å være liberal er at det er rom for uenighet, så lenge den ikke skader noen.
    Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil. <3
  • mann oslo

    3. jun 2011 17:38 Vi er alle på samme båten og det er vi nødt til å bli enige om før eller senere.
  • stekespade

    3. jun 2011 20:19 Hei,
    Her er det noe jeg ikke får helt til å henge sammen: Om jeg ikke misforstår deg, gir du på den ene siden uttrykk for at det ikke er akseptabelt å mene at din livsførsel er uren og umoralsk, mens du på den andre siden sier at "Det finnes ikke én sannhet som gjelder. Du har dine sannheter, jeg har mine."
    Slik jeg ser det, er hele debatten uinteressant. Det er fordi det i norsk kultur, i motsetning til de andre kulturene jeg har levd i, er umulig å snakke om god moral uten å bli moralist. For de fleste nordmenn handler moral om enten å fordømme eller ikke fordømme. Jeg har aldri skjønt det der, fordi selv om noen synes jeg lever umoralsk, ja, om det til og med synes at jeg er "uren" i forhold til en hellighet de forholder seg til, så skjønner ikke jeg at jeg skulle bli såret av det. Og jeg kommer fra det tykkeste bibelbelte og har truffet utallige som mener jeg lever syndig, vil komme til helvete og at jeg er uren. Men hva gjør vel det så lenge de kan behandle meg som et medmenneske? Jeg synes at det minste jeg kan gjøre er å respektere at de tenker som de gjør, så lenge de verken forsøker å gripe inn i mitt liv og så lenge de på alle andre områder behandler meg som ethvert annet menneske. Dersom det ikke er greit at de tenker at vi lever syndig og urent, er det etter mitt syn vi som er fordømmende og moralistiske mørkemenn. Vi må da kunne være bittelitt liberale i dette landet, og ikke tviholde på at alle skal tenke som oss...
  • stekespade

    3. jun 2011 20:22 Jeg kan jo legge til at jeg personlig synes artikkelen lukter gammel konservatisme lang vei. Hva med å bli liberal og faktisk erkjenne at ikke alle tenker likt?
  • stekespade

    3. jun 2011 20:31 LostArtist: Å si at "Problemet som religiøs er at vi har en GUD som har gitt oss regler." er som å si at problemet med homsene er at de bare knuller rundt. Det er ikke alle religioner som har en Gud som gir regler. Det er faktisk heller ikke alle kristne kirkesamfunn som har en Gud som gir regler.

    For øvrig er jeg ikke enig i at hatet mot homser er så galt. Jeg synes det er ganske uproblematisk å være homse i Norge. Jeg tror det er mer problematisk å være lite tiltrekkende, overvektig homse i Norge. For er det noe som ikke tåles blant homser, så er det stygge, feite menn.

  • toneone

    3. jun 2011 21:33 Trist at Anne ble personlighetsforstyrret av religion. (Dvs adferd som skader en selv og/eller andre).
  • Ozzy_

    3. jun 2011 23:54 Kan noen fortelle meg de mange viktige, rasjonelle argumentene mot buddhismen?