Møt årets homotopp


1777

innlogget

42607

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Møt årets homotopp

- Jeg vil utfordre LHBT-befolkningen på å ikke være så «mette» og fornøyde. Homokampen er ikke over, ikke i Norge og særlig ikke internasjonalt, sier årets homotopp, Håkon Haugli. Foto: Petter Ruud-Johansen.


Tidlig ble det klart for Håkon Haugli at man har det godt i Norge. Enda tidligere oppdaget han «homoseksualitet».

- Hvem er Håkon Haugli, spør Gaysir?

- Jeg er vel en vanlig Osloborger. Født på Aker Sykehus og oppvokst på Lørenskog. Har innflytterforeldre - mor er fra Målselv i Troms og far var fra Feiring i Eidsvoll. Og store deler av livet har jeg bodd i Oslogryta.

Som 16-åring forelsket han seg i sosialdemokratiet og den norske samfunnsmodellen. Da reiste han til Australia på utveksling, og i løpet av oppholdet der ble Norge satt i perspektiv.

Hva betyr homoseksualitet, mamma?

Tidlig ble det klart for ham at man har det godt i Norge. Og enda tidligere oppdaget han «homoseksualitet».

- Da jeg akkurat hadde begynt å lære å lese, snublet jeg over ordet homoseksualitet. Jeg husker at jeg stavet det ut for mamma, forteller Haugli.

- Jeg spurte hva det betydde, og mamma svarte:

- Det betyr at to menn eller to damer er glade i hverandre, på samme måte som mamma og pappa er glade i hverandre. Det var et godt svar. Og siden det har jeg vel hatt det med meg, sier Haugli.

- Som ungdom var jeg litt annerledes. Jeg var ikke god i fotball, snakket litt rart og passet ikke inn i bildet på hvordan gutter skulle være. Jeg opplevde det jeg i dag vil kalle trakassering, sier Haugli, men påpeker:

- Jeg vil på ingen måte kalle meg et mobbeoffer, men jeg hadde perioder da jeg var fortvilet over hvem jeg var.

Men, det er lenge siden nå.

Nå møter han som fast representant på Stortinget for Jens Stoltenberg, hvor han sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen. 

- Som ungdom var jeg litt annerledes. Jeg var ikke god i fotball, snakket litt rart og passet ikke inn i bildet på hvordan gutter skulle være, forteller Haugli. Foto: Petter Ruud-Johansen.

- I det daglige handler jobben om statlig forvalting, integrering og innvandring, boligpolitikk, kommuneøkonomi og så videre, påpeker Haugli. 

Likevel, han ble ikke kåret homotoppen 2011 for ingenting.

Homo i AUF

Veien til tinget kom som et resultat av mangeårig politisk interesse og initiativ.

I 1992 ble han medlem av fylkesstyret i Oslo AUF.

- Jeg falt ned på at Arbeiderpartiet var det riktige partiet for meg. Jeg snuste på Sosialistisk Venstreparti også, men det falt fort bort, blant annet fordi jeg var tilhenger av EU. Jeg har sterk tro på internasjonalt samarbeid, sier Haugli.

- I tilegg var det stor takhøyde i AUF. Blant flere personer, var Anders Hornslien en av dem som gjorde det lett å være homo i AUF. 

Senere, i 1996-1997, ble han styremedlem i St. Hanshaugen AP, så – etter en pause fra politikken - leder av Grønland-Tøyen-Gamlebyen AP i 2003, og i 2007 ble han valgt inn i Oslo bystyre.

- Det er litt artig at jeg ved kommunevalget i 2007, med unntak av KrF-velgerne, fikk «slengere» fra alle partier. Jeg tror mange av homoene stemte på meg da. Det forplikter, sier Haugli. (Slengere: gi personstemme til kandidater fra andre partier/grupper.)

Haugli er utdannet jurist, og før han ble politiker på heltid i 2009, da han ble valgt inn på Stortinget (syvendeplass på Oslo-lista), jobbet han ti år i det private næringslivet. 

- Det er litt artig at jeg ved kommunevalget i 2007, med unntak av KrF-velgerne, fikk «slengere» fra alle partier, sier Haugli. Foto: Petter Ruud-Johansen. 

Du er ingen typisk «AP-broiler»?

- Jeg er vel ikke det. Det å være politiker blir mer og mer et yrke, men for meg er det ikke det. Jeg har kanskje gått en litt annen vei enn mange andre, før jeg kom inn på tinget.

Haugli var også med i «syklubben», en vennegjeng der de som i 2000 startet opp Gaysir også var med. I 2004 var han med på å starte Arbeiderpartiets Homonettverk og i perioden 2007-2009 var han styremedlem i Helseutvalget.

Det mangler med andre ord ikke på engasjement hos homotoppen Haugli.

Homokampens fremtid?

Kampen for rettigheter og likeverd for homofile har kommet langt i Norge, hva tenker du om homokampens fremtid?

- Heldigvis er mye av lovverket på plass. Og selv om alle reformer kan reverseres, har jeg ingen tro på at det vil skje. Jeg mener vi har kommet langt, men det er mange utfordringer som står igjen.

- Hvilke?

- «Homo» blir visst et stadig mer vanlig skjellsord i skolen. Det er et paradoks at rommet for å bryte med kjønnsroller og være annerledes kanskje er blitt mindre, ikke større. Jeg mener man kontinuerlig må jobbe med holdninger i skolen.

- Jeg tror oppriktig at det store bildet er ganske bra, når vi snakker om livssituasjonen for homofile i Norge, men jeg tror likevel det kan være vanskelig å være homofil i mange miljøer og mange steder i Norge.

- Dessuten tror jeg vi undervurderer homoproblematikken i minoritetsmiljøer. For ikke å glemme hvordan situasjonen er for homofile i andre deler av verden. Vi trenger bare se til vår nabo, Russland, hvor det å kunne gå i parade ikke er en selvfølgelig del av ytringsfriheten.

- Å ta tak i disse utfordringene, handler om å stå oppreist for de verdiene vårt samfunn er bygget på – som likestilling og ytringsfrihet.

Hvilken rolle kan Norge ha internasjonalt?

- Jeg mener Norge kan spille, og spiller, en viktig rolle i det internasjonale samfunnet ved å protestere og å høylytt tale for homorettigheter når det begås overtramp overfor mennesker, uansett hvor det skjer. Ingen tidligere regjering har prioritert dette så høyt som den rødgrønne regjeringen, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, har. Det gjør meg stolt og glad.

Troen på det internasjonale arbeidet er en av grunnene til at Haugli har valgt å gi pengepremien (10 000 kroner), som fulgte med «Homotopp»-prisen, til Amnesty International. 

Haugli benytter anledningen til å utfordre norske homoers holdninger. Foto: Petter Ruud-Johansen.

- Jeg mener det er effektivt at anerkjente Amnesty stiller seg bak små nasjonale homoorganisasjoner i deres kamp, sier Haugli og legger til: 

- Jeg har vært i kontakt med Amnesty, og de forteller at de nå er innstilte på å trappe opp det internasjonale LHBT-rettighetsarbeidet.

Utfordrer nordmenn

Haugli vil gjerne benytte anledningen til å utfordre norske homoers holdninger.

- Vi må huske på hvor kort historie vi har. For eksempel er det ikke mer enn 65 år siden homoer ble gasset i hjel i Europa. Jeg vil utfordre LHBT-befolkningen på å ikke være så «mette» og fornøyde. Homokampen er ikke over, ikke i Norge og særlig ikke internasjonalt, sier Haugli.

I tillegg til at «homo» fortsatt er et skjellsord i skolen, melder det seg nå nye utfordringer, mener han.

- Den første generasjonen med åpne homofile i Norge blir nå eldre, og det melder seg ulike omsorgsbehov. Flere frykter at de ikke orker ta kampen og påkjenningen ved å være åpne homofile når de blir eldre. En del frykter at de må tre inn i skapet igjen, sier Haugli.

- I tillegg forteller venner, som nå tenker på barn, at de for første gang møter utfordringer og grumsete holdninger.

Kort oppsummert møter homofile, i ulike livsfaser og ulike steder, ulike problemer og utfordringer, og derfor må man aldri slutte å engasjere seg, mener Haugli.

- Først når folk kan gå hand i hånd, uansett hvor og uten å måtte tenke seg om eller føle ubehag, først da vil jeg si at vi er i mål, avslutter Haugli.


Les også:

Homotoppen 2011

Årets vinner påvirker viktige prosesser.


ANNONSE

Kommentarer (9)

Ny kommentar ›

  • Bård81

    20. jan 2011 12:13 Fint intervju, Håkon!
  • kjetil1979

    20. jan 2011 12:18 Applaus. Har satt viktige temaer på dagsorden, de være homofil i skolen, homofili i minoritetsmiljøer og eldre homofile. Resultatene er mange. Kunnskapsrik og engasjert. Fortjent å være nummer 1.
  • ML

    20. jan 2011 14:47 Australia satte ting i perspektiv? Jeg har knapt vært i noe annet land som ligner mer på Norge (det er vel rangert like under Norge også, noen ganger over) - unntaket er vel den sterke sola, men til gjengjeld slipper man å falle på isen og brekke lårhalsen.

    Men jeg respekterer at vi tenker forskjellig, ære til dem som setter fokus på likeverd og individ.

  • deuce

    20. jan 2011 15:28 "Homopkampen er ikke over" sier Håkon Haugli.

    Det skal være sikkert og visst! Dett er kanskje også noe å tenke på for de som stemmer på FRP? FRP ønsker jo å fjerne den nye ekteskapsloven..

  • Kløverkonge

    20. jan 2011 16:55 Håkon Haugli er jo kjent for å selv henge etter i debatten om den moderne skeivhet. Han utfordrer kanskje den vanlige mannen i gata men ikke den unge LHBT-gruppa.
  • kjetil1979

    20. jan 2011 17:42 Hvem er de unge LHBT-gruppa? 20-30 stykker? Tror de fleste f.eks her inne ser seg som homofil eller bifil, selv om skeiv teori sikkert er spennende for noen.
  • Kløverkonge

    20. jan 2011 21:49 organisasjoner ligger som regel et hakk forann samfunnet.

    måten vi ser på homofili i dag er heldigvis et helt annet om 200 år :)

  • slettet_5TmgkZh

    20. jan 2011 23:52 Kan jo være greit å minne om at dersom vi hadde en annen regjering så hadde vi ikke hatt felles ekteskapslov, og fortsatt hatt et lovverk som diskriminerer homofile
  • slettet_yRgEchy

    25. jan 2011 02:30 Flott intervju Håkon. Så flott at du trekker fram Anders som rollemodell!