Marions kamp


316

innlogget

41200

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Marions kamp

Marion Arntzen og Harald Sundby driver Stensveen Resurssenter på Toten. - De grensene som eksisterer, har vi laget selv, sier Marion Arntzen til Gaysir. Foto: Petter Ruud-Johansen.

Petter Ruud-Johansen
29. des 2010 00:00

- Jeg har ikke valgt å være heterofil, og det er helt latterlig å skulle avsløre det, sier Marion Arntzen.

Marions kamp la grunnlaget for at TV-serien «Jentene på Toten» ble en suksess.

Ved Mjøsas bredder på Toten ligger Stensveen Resurssenter. Senteret drives av ekteparet Marion Arntzen og Harald Sundby, og er til for skaputvandrere av ulike slag. Her står dørene på gløtt for alle.

Mye av den prisbelønte TV-serien ble filmet her. Stedet er en oase, og fristed for transpersoner fra hele Norge og Norden og alle andre som trenger støtte om man har spørsmål om kjønnsidentitet, legning og andre normbrytende filer.

- På Stensveen skal alle føle seg velkommen, uansett hvilket skap man trer ut av, sier Marion til Gaysir.

Ideén til TV-serien «Jentene på Toten» hadde Marion hatt i elleve år før de ble realisert. I løpet av disse årene hadde hun kontakt med en rekke produksjonsselskaper. Men ofte måtte samtalene avsluttes, fordi selskapene hadde sine egne ideer om hvordan en «transreality» skulle være.

Under et foredrag Marion holdt for sexologistudentene til Esben Esther Pirelli Benestad, møtte hun en student som hadde kontakter i produksjonsselskapet Limelight.

Med hjelp av studenten kom Marion i kontakt med selskapet, og i møte med dem fant Marion endelig de ”rette” menneskene til å lage en TV-serie med transpersoner i hovedrollene.

Tid før og etter «Jentene på Toten»

- Det er underlig å stå midt i det. Det er underlig at vi har blitt dem som åpner for så mye for en gruppe mennesker som til de grader var myteomspunnet og stigmatisert tidligere. Mange sier de opplever at det er en tid før og etter «Jentene på Toten», forteller Marion.

Serien kunne, med Limelight bak spakene, lages og fungere slik Marion ønsket at den skulle - å åpne opp for transpersoner i samfunnet. 

- Uansett hvordan kjønnsidentitet, - utrykk eller legning man har, mener jeg alle er annerledes. Man har bare ikke oppdaget det enda, sier Marion til Gaysir. Foto: Petter Ruud-Johansen

- Hvis folk kommer ut av et skap, uansett hvilket skap det er, trenger man et sted å komme inn. Et resultat av TV-serien er at dørene inn til storsamfunnet for transpersoner har blitt åpnet opp, sier Marion. 

Etter elleve års søken fant altså Marion de ”rette” menneskene til å lage «Jentene på Toten»: Serien skulle fortelle enkeltmenneskenes historier, ikke være overfladisk eller fokusere på parykker, sminke og dragqueens. Det var kravene Marion satte. Hadde produksjonsselskapet andre ideer, kunne de gå et annet sted.

- Vi var sammen med de som filmet i uendelig mange timer. Det føltes ofte som om de ikke var tilstede. De var proffe og utviste stor respekt for våre ønsker og krav om hvordan serien skulle bli, sier Marion.

Prisbelønt

De strenge kravene fra Marion og hovedpersonenes side, resulterte i en TV-serie som vant Gullruten i kategorien beste «dokusåpe». Deretter ble «Jenten på Toten» og Marion og Harald tildelt LLHs Homofrydpris under årets Skeive dager.

Siste tilskudd på pris-stammen fikk Marion og Harald i høst da de ble tildelt YS’ likestillingspris for 2010.

- Det er vanskelig å si hvor viktig likestillingsprisen er for oss alle. At vi mottok prisen, viser at inkluderingstanken har slått inn. Alle skal ha rett til å definere seg selv og være den de er uansett yrke og stilling. Er det noen arbeidsgivere som vet lite om transpersoner, mangfold og likeverd, reiser vi mer enn gjerne ut for å informere, sier Marion. 

Marion og «Jentene på Toten» overrekkes LLHs Homofrydpris under årets Skeive dager. Foto: Maia Håland.

Nå er «Jenten på Toten» også nominert til pris under Gaygalla, som går av stabelen 7. januar 2011 på Edderkoppen teater i Oslo. 

- Det var stort for meg å motta Homofrydprisen under Skeive dager. Vi følte plutselig vi ble inkludert. Det var faktisk bedre å motta denne enn å vinne Gullruten, sier Marion.

- Homofrydprisen betyr mye for Harald og meg, og for alle transpersoner. Men, jeg husker ikke hva jeg sa da vi fikk prisen. Hva skulle jeg si, lille meg, som er mor til fire? Nei, det var helt utrolig. Jeg tror jeg sa noen ord på scenen på Rådhusplassen, men jeg husker ikke hva.

Alle er annerledes

Marion har flere drømmer. En av dem er at  «Jentene på Toten» skal tekstes, oversettes og spres i verden.

- «Jentene på Toten» handler ikke om transpersoner egentlig. Serien handler om mennesker.  Og transpersoner er mennesker som har det samme følelseslivet som alle andre. TV-serien burde sees av så mange som mulig, sier Marion , og legger til:

-  Vi må slutte å ha båser eller grenser. Jeg mener det ikke finnes grenser. De grensene som eksisterer har vi laget selv.

Den prisbelønte serien «Jentene på Toten» river ned de konstruerte grensene, og derfor burde den spres verden rundt, mener Marion. 

Da Marion var aktiv som styremedlem i Foreningen for Transpersoner, var det et utstrakt hemmelighetskremmeri rundt aktivitetene og møtene. Foto: Petter Ruud-Johansen.

- Uansett hvordan kjønnsidentitet, - utrykk eller legning eller man har, mener jeg alle er annerledes. Man har bare ikke oppdaget det enda. 

- Erkjennelse av at alle er annerledes er kjernen i kampen for likeverd. Seksualitet eller identitet skal ikke spille noen rolle for hvordan man behandler hverandre i et samfunn, sier Marion.

Kodespråk og hemmeligheter

Marion er opprinnelig brystprotesetilpasser av yrke. Da hun videreutdannet seg innen stil- og fargeanalyse og makeup, og flyttet til Toten på begynnelsen av 1990-tallet, var det en bekjent av henne som påpekte: «Du har alt en transperson trenger.»

Marion tok kontakt med folk i transmiljøet, og kort tid etter ble hun kjent med menneskene bak sminken, brystprotesene og parykkene.

- Jeg fikk kontakt med transpersoner i 1996. Etter et par år ble jeg med som styremedlem i Foreningen for Transpersoner (FTP), sier Marion.

I om lag syv år var hun styremedlem i FTP. Forskjellene da og nå er enorme. Levekårene for transpersoner har med tiden endret seg mye, forklarer Marion.

- Faktisk var foreningen FTP registrert på mitt navn i Brønnøysundregisteret i starten. Det var ingen andre som ville ha sitt navn tilknyttet foreningen i et offentlig register.

Da Marion først ble aktiv i FTP, var det et utstrakt hemmelighetskremmeri rundt aktivitetene og møtene. 

Reidun Campbell rettet en spesiell takk til Marion (bak) og Harald ved Stensveen ressurssenter da «Jentene på Toten» ble tildelt Homofrydprisen under årets Skeive dager. Foto: Maia Håland.

- Man omtalte seg selv alltid med sitt alter ego i møte med folk. Man snakket aldri om sine yrker. Man snakket om broderen om sitt andre jeg, og jeg som jente omtalte de som FF-en (fra det svenske utrykket født flicka). 

Hun visste lite om reglene da hun kom inn i miljøet, og brøt derfor normer og regler hele tiden. Og kanskje var det nettopp en person som ikke kjente til alle reglene FTP trengte på tidspunktet.

- I starten møttes man i SLM sine lokaler i grønnlandsleiret i Oslo. Jeg foreslo at møtene kunne holdes hjemme hos meg på Toten, uten i hagen, i dagslys og i frihet.

- Det var ikke stor tro på at noen ville komme på et slikt åpent møte, men det ble en kjempesuksess første gang. Over 20 personer møtte opp. Det var starten på å komme ut og fram i lystet, sier Marion.

- Den største forskjellen nå og da, er at det ikke er så hemmelig lenger. Med «Jentene på Toten» sto døren på vidt gap, og vi har kommet langt i likeverdsarbeidet. Men, det er mye som står igjen. Informasjonsarbeidet må fortsette. Vi må ut med info over alt, hele tiden, sier Marion.

Skriver bok

Nå skriver Marion bok sammen med Kari Kahrs. Boken utgis våren/sommeren 2011 av Piratforlaget. Intervjuer og samtaler med menneskene fra «Jenten på Toten» presenteres i dagbokform.

- Jeg tror man kommer enda mer under huden og blir bedre kjent med dem enn hva som var tilfelle i TV-serien, og det kan være med å gi kunnskap, sier Marion.

Går man ut av en skapdør, trenger mennesker å slippe inn andre steder, og det er med kunnskap man åpner slike rom, mener Marion.

- Jeg har ikke valgt å være heterofil, og det er helt latterlig å skulle avsløre det. Min drøm  er at alle skal kunne være seg selv, uten å bli møtt av fordommer, avslutter Marion.


ANNONSE

Kommentarer (27)

Ny kommentar ›

  • moviemaker

    29. des 2010 10:15 Et flott menneske :) Jeg har sett serien og kanskje jeg har vel så stor respekt for mannen hennes som i utgangspunktet ikke hadde noe yrkesmessig eller personlig engasjement, men som velger å støtte sin kone i kampen for en stigmatisert gruppe. Det er deilig å se "vanlige" heterofile folk engasjere seg i LHBT-kampen, og de er nok våre beste garantister for aksept og likeverd. Stor honnør :)
  • Carla 555

    29. des 2010 10:46 Tror at 2010 var vendepunkt for mange transpersoner takket være Marion og Harald.

    Jeg likte spesielt betingelsene Marion stilte til filmselskapet at det skulle ikkje bare dreier seg om sminke, parykker og Drag Queens men det sagt Drag Queens er så absolut inkludert på en bra måte.

    Håper at tiden fremover bringer mange flere transpersoner til Toten og Steisveen Resurssenteret :)

    Carla (Ålesund)

  • slettet_W5xdxLl

    29. des 2010 11:05 Utrolig interresant og gledelig lesning!
    Bra jobbet til Marion og Tarald, og til alle personene - kvinner, streite, trans, og skeive - i serien!
  • KERL

    29. des 2010 11:44 Fantastiske mennesker med et stort hjerte!
  • slettet_Wpi9pOH

    29. des 2010 12:53 Har ikke fátt lest hele artikkelen siden jeg er i Slovenia og skal bruke tiden min pá á vere turist, men var sá heldig á móte og snakke med Marion i hóst, og fikk delta pá foredrag med bl.a. henne. Hun er fantastisk, har en helt vidunderlig ápen holdning, og gjór en utrolig viktig jobb!

    Steensveen har blitt beskrevet som et "Mekka for transer", og om Steensveen er Mekka, er Marion Muhammad! :)

    Stá pá, dere fortjener all skryten dere kan fá, og dere er forbilder for alle "aktivister"! :D

  • slettet_UIZIijm

    29. des 2010 14:30 Marion har et hjerte av gull!
  • Aysha

    29. des 2010 15:28 Fantastisk serie! OG veldig seriøst laget.

    Deltagerne bød på seg selv, fortalte mye om hvordan det var å være dem, hva de tenkte, følte og hvilke fremtidperspektiver de hadde.

    Ble rørt til tårer mange ganger, for de var så ekte, de var seg selv!

    Marion og Harald fortjener all verdens priser for den saklige og sårbare fremstillingen som gjorde at man virkelig følte for alle de personene som var med!

    JA; oersett og send ut til alle land uansett religiøse morforestillinger!

    Denne dokumentaren handler om å få lov til å være den man er!

    KJEMPEBRA at dere har gått i bresjen for den !

  • Mirromurr

    29. des 2010 15:37 Så fantastisk. Jeg har vært på Stensveen og møtt disse to menneskene og det var helt utrolig. De møtte deg begge to med store åpne favner, der det var plass til både en og to av gangen. Alle fikk klem, alle ble innlemmet i den store Stensveen-familien fra første sekund. Alt var og føltes greit.

    Dette er to menensker som har utrolige personlige ressurser og som ved bare å være seg selv, kan flytte fjell.

    Hvis noen i fremtiden skal utnevnes med kongens fortjenestemedalje i sølv, må det være Marion.

    Slike mennesker setter et utrolig og uslettelig avtrykk i sjelen din, som er etset inn til evig tid. Og serien de skapte i "Jentene på Toten" er noe av det beste som er laget på lenge. La oss nå håpe at Gay-gallaen forstår det.

    Hva med et landsseminar, der bl.a. Stensveen er med som en av hovedarrangørene.

  • Brakar

    29. des 2010 20:28 Jeg syns de burde få hjelp med klær og frisyrer.
  • Håndarbeid

    29. des 2010 22:52 Jeg ser Brakar besværer seg over deres klær og frisyrer; det er helt utrolig som folk må fokusere på det uviktige i livet = de såkalte HKPere (Hår- og Klespolitiet). Får si som andre pleier å si her inne; har du ikke noe viktig å si, la være å si noe som helst.

    Dette var en flott artikkel om enda flottere folk (som jeg ikke tror er særlig opptatt av hvordan folk kler seg eller er frisert!). Måtte dere få kraft og energi til å stå på videre - lykke til!

  • Febbi

    30. des 2010 09:04 Helt enig i at det er litt for mye styr omkring transpersoner på Gaysir...
    Transer er vel å betrakte som heterofile...
    Å kjøre transene inn som en del av det å være homo er i seg selv ganske patetisk...
    Hvis man bare føler seg plassert i feil kjønn må det vel være mest bekvemt å betrakte seg som heterofil, ikke "leke" homo...

    Det er så utrolig tåpelig å betrakte "ikke-heterofile" med ens tilhørighet...
    Det er jo ikke så underlig at heterofile mennesker tror at det å være homofil er ensbetydende med å være transe...
    Dette er vel også årsaken til at samfunnet betrakter homofile menn som feminine og lesbiske som maskuline...

    Min homoidentitet har minst like lite tilhørighet med det å være transe som til det å være heterofil...

  • sjokolade

    30. des 2010 10:13 "Gaysir er Norges største møteplass for homofile og andre skeive."
    Er ikke det greit nok, da?
  • Febbi

    30. des 2010 11:47 Hva mener du (sjokolade) med andre "skeive"....?
    Jeg er homo men slett ikke skeiv, skakk eller defekt...
    Føler man seg skakk og skeiv bør man gå inn i handikapforbundet...

    Camilla2 :
    Fordi trans ikke har noe med homofili å gjøre, snarere tvert i mot...

  • slettet_LUtv6ff

    30. des 2010 12:07 klikk på "logg ut" knappen eller enda heller slette hele deg fra gaysir hvis det er så forferdelig med artikler som ikke dreier seg om akkurat om hva du har lyst å lese akkurat her og nå
  • Febbi

    30. des 2010 12:29 Hvis man skal diskutere og kommentere, er vel forutsettningen at man er tilstede vil jeg tippe...
    Sensurering, utlogging, sletting og "hold deg vekk" er vel muligens ikke bidrag til noe som helst, eller er det ?