Menneskerettigheter, tungekyss og champagne


406

innlogget

42513

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Menneskerettigheter, tungekyss og champagne

Serien "Skeiv refleksjon" er en artikkelserie hvor Gaysir inviterer skriveføre LHBT-personer til å uttrykke sin dagsaktuelle mening. Hver fredag får leserne en "Skeiv refleksjon".

Håkon Haugli
15. jan 2010 00:00

I forrige uke var jeg i Europarådet i Strasbourg. Der ble jeg minnet om hvor utbredt LHBT-diskriminering fortsatt er i Europa. Så kom jeg hjem til NRKs ”Rødt, hvitt og skrått”, og en fargesprakende og norgeshistorisk Gaygalla.

Det fikk meg til å tenke: Hvordan står det til med engasjementet og kampviljen blant norske lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive? Drukner kampviljen i nostalgi, prisutdelinger og champagne?

Vi er ikke i mål

Ikke at jeg har noe i mot kåringer, glitter eller tåredryppende TV-dokumentarer. Jeg er begeistret over at vi har fått en Gaygalla i Norge.

Det er strålende at utenriksminister Jonas Gahr Støre er på barrikadene for våre saker og kan gratuleres med prisen som ”Årets hetero”. Og supert at Erna Solberg lar seg tungekysse av Berit Bislett. Selvsagt er det viktig at vi forstår historien og feirer våre helter og seire.

Men – og jeg sier ikke dette for å bremse festen: Selv om Norge er verdensmester i LHBT (tadadadah = fanfare), er vi ikke i mål.

Forrige helg skrev Aftenposten om ”moralpolitiet” på Grønland som er kritiske til homofile, kvinner i bukser og andre. Til dem har jeg et viktig budskap: Hold kjeft! Av folk som selv er avhengige av romslighet, forventer vi romslighet i retur.

Vi har også andre utfordringer: Holdningsundersøkelser viser at mange hivpositive i Norge strever – og at homomiljøet oppleves som ekskluderende. Og selv om forskerne krangler om nøyaktig hvor mye mer utsatt homofile ungdommer er for vold, er det på det rene at de er mer utsatt.

Jeg sier som Kjersti Eidem Dyrhaug i ”Rødt, hvitt og skrått: ”Vi er ikke i mål før homser ikke blir slått ned fordi de ligger med menn, og lesber ikke blir slått ned fordi de ikke gjør det.”

LHBT- diskriminering

Tilbake til Europarådet: En av mine oppgaver som stortingsrepresentant, er å delta i Europarådets parlamentarikerforsamling. Rådet har 47 medlemsland og favner alle land øst og vest i Europa (unntatt Hviterussland som gjerne vil inn, men ikke oppfyller kravene).

Vi er ti stortingsrepresentanter i Norges delegasjon. Anette Trettebergstuen er en av de andre. Arbeiderpartiet stiller dermed med en L og en H fra Norge. Det kan komme godt med i LHBT-saker. 

Håkon Haugli og Anette Trettebergstuen.

”Sånne saker er det vel ikke mange av”, tenker du kanskje. Men jo, LHBT er faktisk et viktig område for Europarådet, som har fokus på demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. 

Allerede i slutten av januar skal parlamentarikerforsamlingen – som har ca. 600 medlemmer – diskutere en rapport om LHBT- diskriminering: ”Discrimination on the basis of sexual orientation and gender identity” (les rapporten her).

Rapporten slår fast at seksuell orientering og kjønnsidentitet er en grunnleggende del av alle menneskers identitet, og at LHBT-personer har krav på vern mot diskriminering.

I Norge har vi erfaring med at ting går riktig vei: Skritt for skritt har vi blitt avkriminalisert og avdiagnostisert, fått diskrimineringsvern, partnerskapslovgivning, handlingsplaner, rett til adopsjon, assistert befruktning og mulighet til å gifte oss. Slik er det ikke overalt:

  • LHBT-personers rett til å organisere og ytre seg opptrer fordømmende, demonstrasjoner angripes av voldelige motdemonstranter (som i Latvia, Russland, Moldova og Ungarn), og myndighetene unnlater å beskytte menneskerettighetsaktivistene.
  • Flere av Europarådets medlemsland (Polen, Litauen og Ukraina) har nylig grunnlovsfestet at ekteskap er ”en union mellom en mann og en kvinne”.
  • I mars ble en ledende aktivist i Lambda Istanbul drept.  Det er det andre mordet på en transperson tilknyttet den tyrkiske LHBT-organisasjonen.

Et flertall av Europarådets medlemsland anerkjenner ikke par av samme kjønn, og i mange har LHBT-personer ingen beskyttelse mot diskriminering.

På samme som det burde være en selvfølge at landene i Europarådet respekterer menneskerettighetene, burde det være en selvfølge at to gutter som vil leie hverandre eller muslimske jenter som går i bukser får gjøre det, uten innblanding fra moralister på Grønland. 

Etter å ha tenkt meg om, har jeg kommet til at det fint går an å kombinere engasjement for menneskerettigheter med en entusiastisk tilnærming til champagne.

Det vil være en stor seier for menneskerettighetene om vi får oppleve at Litauens utenriksminister hylles på Gaygalla, eller om lederen for landets konservative parti tungekysser med noen som ligner på Berit Bislett.

Håkon Haugli (hakon.haugli@stortinget.no)
Stortingsrepresentant (A)
Leder av Arbeiderpartiets homonettverk (www.homonettverket.no)


ANNONSE

Kommentarer (8)

Ny kommentar ›

  • GauteG84

    15. jan 2010 13:43 Takk for et viktig innlegg! Jeg håper og tror også at engasjement for en bedre verden for alle, kan kombineres med lidenskap for dyre dråper.

    Det jeg ønsker er at "homobevegelsen", hva enn det måtte være, skal være en inkluderende bevegelse hvis tanke strekker lengre enn å bare hylle seg selv. Frihet for seg selv fordrer at man engasjerer seg for andres frihet.

    "Solskinn og brød og ånd eies av alle".

  • grisegutt

    15. jan 2010 14:02 Det er viktig at politikerne ikke bare ser på myndighetenes handlinger overfor seksuelle minoriteter, men også de indirekte følgene av politikken.

    Her i Berlin ser volden mot lesber og transer, lesber og homser ut til å øke kraftig, til tross for progressiv politikk og og en åpen homse som leder for delstatsregjeringen. (Jeg skriver "ser ut til" fordi mørketallene er betydelige, all kriminalitetsstatistikk er usikker.)

    Den negative utviklingen skyldes åpenbart mislykket integrering av borgere med migrasjonsbakgrunnn (det politisk korrekte uttrykket her er "Personen mit Migrationshintergrund), og siden integreringen ikke er så mye mere vellykket i Norge, kan man vente å se det samme der.

    Altså må aktivister, politikere, embetsverk &c. arbeide for verdige livsbetingelser for alle minoriteter og for forståelse mellom religionene. Homokamp nytter ikke hvis det bare er homokamp.

  • sport

    15. jan 2010 14:37 *applaus*
  • Tarald Stein

    15. jan 2010 16:17 Flott innlegg!
    Når du skriver at Norge er verdensmester i LHBT er dette langt fra riktig når det gjelder transpersoners rettigheter. Jeg forstår at formuleringen ikke er ment helt alvorlig, men vil likevel påpeke at når det gjelder trans-rettigheter ligger Norge mange tiår etter andre land, for eksempel Spania og Storbritannia. Når jeg er på internasjonale konferanser og snakker om situasjonen her hjemme, blir folk sjokkerte. De har nemlig ofte et bilde av Norge som nettopp verdensmester i LHBT, og ingen har tatt seg bryet med å fortelle dem at det bare gjelder LHB.
  • kjetil1979

    15. jan 2010 16:27 Veldig bra skrevet med snert på slutten! Flott :-D Ja da har Litauen kommet langt på vei ja. Så han ene gærningen derfra på TV (en politiker fra Litauen) som stod i bresjen for å forby homofili her og der. Uff uff uff.
  • Longiflorum

    15. jan 2010 18:21 ...stående applaus!!!
  • Range Rover

    16. jan 2010 00:00 Det er sannelig ikke berre politikken, som ødelegger for oss homofile...Homofile er homofiles verste fiender...norske homser har for mye penger mellom hendene, dersom vi vil ha en bedre verden. Syns jeg sannelig homsene skal gå i seg selv og starte med seg selv førsrt
  • Fossekall

    17. feb 2010 00:56 Hva med kriminaliseringen av HIV Positive i Norge og Straffelovens § 155 som mange av oss positive ønkser eliminert?

    Oppfordrer alle til å skrive underi solidaritet på Hiv Manifest Gruppen sin underskriftkampanje.

    Link her; nederst til høyre i margen der, link her; http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?kampanje=1909

    På forhånd takk for Din solidaritet i dette viktige arbeide for alle å få bli som andre folk her i landet hvor " loven skal være lik for alle " som det jo også heter seg..

    Dette er jo en stor ripe i lakken politisk mener jeg personlig visst vi skal ha det slik.


    Er det slik vi ønsker å bli sett på, som et land med dobbelmoral?

    Link til Hiv Manifestet her; http://solutio.no/Hivmanifest.html

    Hilsen fra Per Eidspjeld, åpen hiv aktivist , kunstner og produsent.