Homokamp i utenrikstjenesten


837

innlogget

42888

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Homokamp i utenrikstjenesten

Styremeldlem og nestleder i Arbeiderpartiets homonettverk, Gard Realf Sandaker-Nielsen og Karina Hellum, sammen med møtets hovedperson, utenriksminister Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiets homonettverk fikk ros av utenriksministeren for det arbeidet de gjør. Foto: Maia Håland.

Maia Håland
18. jun 2009 12:06

- Temaet homofili er mer komplisert å ta opp enn både dødsstraff og barnearbeid, forteller utenriksminister Jonas Gahr Støre.

36 mennesker møtte onsdag i FAFOs lokaler på Grønland i det åpne møtet mellom Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets homonettverk.

I en åpningstale snakket Støre om ”et kvart århundrets kamp” i Norge, med hentydning til at homofili var straffbart i Norge frem til for 37 år siden, og en psykisk diagnose frem til for 32 år siden.

- Det er erfaringer og verdier fra dette kvarte århundret vi har som utgangspunkt når vi skal ut og rettlede andre land, taler Støre.

- Utfordringen er å ta norske verdier og erfaringer ut, uten å bli imperialistiske i forhold til dem.

- Andre land har sine religioner, skikker og tradisjoner, og kan føle at vestlige land prøver å presse nye verdier og holdninger ned over hodene på dem.

- Vi må tenke at dette ikke er norske eller vestlige verdier, men universelle konvensjoner for likeverd og mot diskriminering, sier Støre.

Derfor mener han at brudd på menneskerettigheter ikke kan rettferdiggjøres ut fra perspektiver hentet fra kultur, religion eller tradisjon.

Diplomatisk bråk

- I denne fireårsperioden har vi hatt fokus på menneskerettigheter generelt, og arbeidet for å sikre homofiles rettigheter har vært en integrert del av menneskerettighetspolitikken, sier Støre.

Utenriksministeren skiller mellom det arbeidet utenriksdepartementet (UD) gjør bilateralt, land til land, og multilateralt, mellom flere land.

På det multilaterale plan går det på å jobbe frem avtaler og resolusjoner, i FNs Generalforsamling og FNs Menneskerettighetsråd, som sikrer homofiles rettigheter.

- Dette endrer ikke holdninger over natten, men det kan bidra til at hjulene begynner å rulle, sier Jonas Gahr Støre.

Det bilaterale arbeidet har blant annet gått på å instruere norske ambassader til å reagere fortere mot overtramp.

Et eksempel på en slik reaksjon, er da den tyrkiske homoorganisasjonen Lambda ble vedtatt stengt for to år siden.

- Da tok de norske ambassadørene kontakt med andre nordiske ambassader og EU-nettverket, og sendte en protest til tyrkiske myndigheter.

Organisasjonen ble åpnet igjen i april samme år. Dette er et eksempel på godt diplomatisk arbeid, sier Støre.

Diplomatisk bråkmaker: Jonas Gahr Støre forteller at han ønsker å lage bråk, ”slik det sømmer seg på diplomatisk vis”, i de landene der menneskerettighetene brytes ovenfor homofile. Foto: Maia Håland.

I Nigeria ble flere homofile dømt til døden i 2006.

- Da var protester fra Norge med på å få omgjort dommene. Landene liker ikke slik oppmerksomhet, og det må vi utnytte, sier Støre.

Han forteller at de prøver å lage bråk og oppmerksomhet ”slik det sømmer seg på diplomatisk vis”.

Ifølge UDs oversikt finnes det femti land hvor homofili enten er forbudt eller at homofile voldsforfølges.

- De norske ambassadene i disse landene får spesiell beskjed om å følge opp, forteller Støre. 

Homofiendtlig bistand

Etter Støres åpningstale, åpnes det for spørsmål fra salen. Første spørsmål går på statsstøttede bistandsorganisasjoner, hvorav enkelte er kristne organisasjoner som ikke fremmer homovennlig syn.

- Norsk bistand er ikke ubemerket av hva vi mener er våre verdier, sier Støre som presiserer at det ikke gis penger til forkynning.

- Dog finnes det kristne organisasjoner som får penger til for eksempel å drive med undervisning eller helsevesen.

- Selv om man ikke gir midler til forkynning, så kommer budskapet med på kjøpet, sier prest, leder i Åpen kirkegruppe og styremedlem i Arbeiderpartiets homonettverk Gard Realf Sandaker-Nielsen.

- Dersom det viser seg at en organisasjon som får støtte bidrar til å forsøke omvende homofile, bør vi ikke da kutte støtten? spør Marna Eide, internasjonal rådgiver i LLH.

- Vi finansierer ikke den type aktivitet, men teoretisk sett kan det finnes organisasjoner som er flinke til å levere vann, som har denne type holdninger, sier Støre.

- I enkelte området kan det være slik at det kun er en kristen organisasjon som har adgang, forteller han.

En verden av paradokser

- Er det ikke et paradoks at man får lov til å tro på en religion som går mot homofile? lyder et spørsmål fra salen.

- Mitt syn er at ytringsfriheten bare kan være ”for noe”. Den skal ikke oppfordre til hat og vold. Samtidig skal ytringsfriheten eksistere sammen med noe. Å få tro på sin religion er en menneskerettighet det også, men denne rettigheten skal sameksistere med andre rettigheter, forklarer Støre.

- Når den ene rettigheten biter den andre i halen, så oppstår det ofte paradokser som er vanskelige å gripe fatt i.

- Det er et paradoks at Norge produserer olje og bryr seg om klimaet. Slutter vi med en av delene, dukker det opp nye paradokser, sier Støre.

Personlige erfaringer

Marna Eida i LLH spør om hva Jonas Gahr Støre har av personlige erfaringer.

- Har du tatt det direkte opp med statsledere før og hvordan var reaksjonen?, spør hun utenriksministeren.

- Jeg har tatt det opp i samtaler i forhold til menneskerettighetssaker. Hvis vi hører om overgrep fra våre ambassadører, så sier vi i fra. Da blir vårt innspill notert, men det blir ingen fri samtale, forteller Støre.

Han forteller videre om en gang det skulle ansettes en stedlig representant for WHO i Iran.

- Da var det en som utmerket seg ved å være den klart beste kandidaten. Det var ikke mulig å finne en bedre kandidat, forteller Støre.

Likevel var det stor motstand i Iran mot ansettelse.

- Gro (Harlem Brundtland) tvang frem en forklaring, forklarer Støre. Da kom det frem at det var legningen som var problemet.

Utenriksministeren forteller at det er mer komplisert å ta opp homofili enn å ta opp temaer som dødsstraff og barnearbeid.

- En ting er å ta det opp, men noe annet er reaksjonene på andre siden av bordet, sier han.

- I mange land er temaet tusen ganger mer kontroversielt enn det har vært i den 25 år lange kampen i Norge, forteller Støre.

Han mener det er en klar aldersforskjell på hvordan diplomatene griper oppgaven fatt.

Er ikke de eldre ambassadørene like ivrige?

- Joda, men det er ikke samme elegansen i fremleggelsen. For yngre diplomater er dette et tema som er mer naturlig å ta tak i, sier Støre som regner seg selv som midt i mellom på denne aldersstigen.

Håper på fortsettelse

Støre mener UD har hatt godt fokus på homofiles rettigheter de siste fire årene.

- Vi har mange homofile forbilder tett på oss. Anette Trettebergstuen i Utenrikskomiteen har utfordret og støttet oss mye i vårt arbeid, sier han.

Utenriksdepartementet har laget en ny plan for en eventuelt kommende regjeringsperiode, med fire punkter for arbeidet videre, som utenriksministeren ramser opp:

- Videreføre tett dialog med norske bistandsorganisasjoner.

- Støtte organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter for LHBT.

- Arbeid for internasjonal aksept av begrepsbruk.

- Arbeide internasjonalt mot diskriminering av LHBT.

Han avslutter møtet med en appell om at dette arbeidet må få fortsette.

- Med et regjeringsskifte vil dette bli helt annerledes. Dette vil ikke bli prioritert. Det vil bli rundingsbøyer man ikke snakker om, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.


ANNONSE