Homohistoriens mørke kapittel


2134

innlogget

40195

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: [email protected]

Homohistoriens mørke kapittel

Svein Skeid har skrevet flere artikler om homo-oasene, et arbeid som har krevd møyensommelig detektivarbeid. Et arbeid som fremdeles pågår for fullt.Foto: Roger Grosvold

Roger Grosvold
12. jul 2008 00:00

Oslos erotiske oaser gjennom 100 år.

En varm junidag står en gruppe mennesker og venter utenfor London Pub i Oslo.

Anledningen er homohistorisk byvandring hvor vi med Svein Skeid som guide skal foreta en tidsreise gjennom Oslos gater.

Byvandringen går via London pub opp til Slottparken før vi så legger turen nedom Klingenberg, vandrer gjenom Karl Johans gate og avslutter ved Østbanehallen.

Underveis får vi over 100 år med politisk ukorrekt homohistorie. Dette til tross for at det ikke bare var snakk om erotiske møteplasser, men også et utgangspunkt for sosiale nettverk.

Og man kan vel kanskje si at det var nettopp disse nettverkene, som blant annet ble dannet på de erotiske oasene, som var forløperen til dagens organiserte homobevegelse i Norge.

Grand Café var for «finere» homser med god råd. Her var det "Se og bli sett" som gjaldt. Foto: Roger Grosvold.

Jakten på drømmeprinsen

London Pub er på mange måter et naturlig startsted for en homohistorisk byvandring. Puben er det eldste eksisterende i dagens Oslo, startet opp i 1979 og bygget ut i 1994.

Derfra går turen opp Kristian Augusts gate, som før trikketraséen ble flyttet fra Pilestredet, var reneste homoavenyen.

I denne promenadegaten stod man enkeltvis eller i grupper mens man ventet på at kveldens drømmeprins passerte.

I en avisartikkel for Arbeiderbladet anno 1937 hadde journalisten med seg en drosjesjåfør som kjente til alt som foregikk på byen.

Det første som skjedde da bilen stanset i Kristian Augusts gate var at trekkegutter (prostituerte) kom opp til bilen. Det var mye oppgitthet i artikkelen som dekket alt som var fælt i byen.

Kristian Augusts gate var tidligere en eneste lang promenadegate for homser hvor man sto enkeltvis eller i grupper. I enden av homoavenyen på Halfdan Kjerulfs plass kunne man slå av en prat på en av benkene. Derfra var ikke veien lang til streifeområdene på Nisseberget eller Abelhaugen. Foto: Roger Grosvold.

Tullinløkkas fordums historie

Utplassering av pissoarer med innlagt vann, eller såkalte «grønne hus», startet i Christiania på 1860-tallet.

Sammen med de underjordiske toalettene var disse grønne husene, med sine heldekkende yttervegger i massivt støpejern, populære treffsteder for menn ute etter eventyr med andre av samme kjønn.

Vi stanser på Tullinløkka som tidligere var langt mer grønn og frodig enn hva den er i dag.

Her lå det en gang et underjordisk toalett, og var det noe man visste om når man kom som tilreisende til Oslo var det nettopp Tullinløkka.

Man behøvde ikke gå ned under bakken for å treffe likesinnede, for det var stor trafikk på overflaten.

Problemet var når man skulle ha sex. Det var nemlig ikke så enkelt å finne noen som hadde et sted man kunne gå hjem til. Derfor hendte det man gikk inn i Universitetshagen og hadde seg der.

Skeid kunne fortelle at da toalettet til slutt ble stengt, arrangerte homsene sørgetog.

Tullinløkka var et begrep for homser langt utenfor hovedstaden. Innflyttere til Oslo visste kanskje om ett eneste sted når de kom til homohovedstaden, og det var gjerne Tullinløkka. I dag er det mer eller mindre en asfalt-ørken.

Omdiskutert og "glemt"

Toalettene ble raskt svært omdiskuterte, noe man kunne lese i avisspalter.

- Mange erotiske oaser forsvant fordi kommunale myndigheter så på homsetrafikken som et ordensproblem. Man hogde ned skogen bak monolitten i Vigelandsparken for å bli kvitt homsecruisingen, og man raserte tilslutt omtrent alle offentlige toaletter i Oslo. Delvis pga stank, delvis fordi bedre og mer hygieniske tilbud kom på banen, forteller Skeid og fortsetter:

- Men kanskje ikke minst: Man fjernet dem på grunn av klager over homotrafikken på disse stedene. Noe som gjentatte ganger også var tema i Oslo bystyre.

Hverken homobevegelsen, NRK eller byhistoriske myndigheter har vist stor interesse i å ta vare på denne delen av homohistorien.

- Det er nærliggende å tenke på skikkeligheten: Man skal ha retten til omsorg for barn og adopsjon, og da passer det ikke å snakke om dette. Men det er jo en viktig del av historien så jeg syns det er synd å fortie det, mener Skeid.

- At denne delen av vår kultur i dobbel forstand er et mørkt kapittel, viser Bjørge Andersens henvendelse til Det Norske Forbundet da han i 1987 bad om bistand til sin undersøkelse tilknyttet hovedoppgaven i antropologi. Han fikk aldri noe svar på søknaden.

Christianias første åpne toalett ble åpnet med mye festivitas 17. mai 1914, til minne om fedrenes bedrifter. Toalettet ble raskt innviet av homsene. Foto: Roger Grosvold.

Sex i det grønne

Parker har alltid vært populære jaktområder. Slottsparken har opp gjennom tidene vært én av mange.

Svein Skeids hovedkilde når det kommer til tidsrommet rundt 1915 og 1920, Erling Næss, nevner flere steder Slottsparken hvor man cruiset så langt tilbake som i 1915.
 
I Runar Jordåen hovedfagsoppgave i historie fra 2003 kan man lese at ifølge politiarkivene ble en 30 år gammel farmasøyt i 1915 tildelt advarsel etter å ha tatt med seg en ung gutt til Slottsparken hvor han hadde befølt gutten i skrittet og ønsket sex med ham.

En lignende sak er nedskrevet fra 1923.

Frognerparken og Sofienbergparken er grønne oaser som like frem til i dag er i bruk etter mørkets frembrudd, mens Stensparken etter hvert har fått rykte på seg for å være mer utsatt for gjengkriminalitet.

Slottsparken var en gang et yndet cruisingområde. Foto: Roger Grosvold.

Konkursryttere

Karl Johans gate var paradegaten etter at Slottet ble bygget i 1848, og da ble det samtidig treffstedet for de homoseksuelle.

Hvor tidlig vites ikke, men skriftlige arkivkilder kan dateres tilbake til 1885 tilknyttet en utpressingssak.

I løpet av vandreturen nevner Svein Skeid en rekke navn på homoutesteder og kafeer i Oslo gjennom tidene, blant annet Quick Bar, Fortuna, Wimpy, Andy's Pub, Metropol og Oasen. Felles for disse er at nær samtlige er gått over i historien.

- Det er mange årsaker, ikke minst konkurser av utesteder. En del konkursryttere går igjen i moderne tid (siste 20 år), noe som gjelder blant annet Den Sorte Enke, Teatergata 3, Pilestredet 17 og Kristian IVs gate 9. Det kunne også skyldes noe så enkelt som byfornyelse.

- En annen grunn til at flere steder "forsvant", skyldtes at eierne ikke likte homoer. F.eks. Tostrupskjelleren på begynnelsen av 1970-tallet.

Homla (nåværende Dizzie) i Universitetsgata 26 var møtested for homser hvor man kunne få drink på krita. Homsene hadde fast plass til venstre i lokalet hvor de kunne holde det gående hele natta. Foto: Roger Grosvold.

Lesbenes mørklagte historie

Mot slutten av byvandringen er det påfallende hvor lite lesbene er blitt trukket inn i skildringene underveis.

Svein Skeid forteller at det finnes få nedtegnelser over kvinnenes historie. De hadde ikke den samme oasekulturen og det uformelle som mennene hadde.

- At det har funnet sted er hevet over enhver tvil, men det var bare homoseksuelle menn som var synlige og som fikk straffeloven mot seg inntil 1972. Kvinnene hadde vel ingen seksualitet, og lesber eksisterte vel knapt i folks hoder. Etter hvert kom kvinnekveldene på Metropol og Potpuriet, men da snakker vi om 1970-tallet, slår Skeid fast.

Det er nesten så man skulle tro noen hadde sendt ut et nødsignal i beste Batman-stil, for brått står Kim Friele og Wenche Lowzow blant tilhørerne.

Kim Friele forteller lesbehistorier fra tidligere tider, og Svein Skeid lytter ivrig. Foto: Roger Grosvold.

Friele kan fortelle en fascinert Skeid om hvordan lesbene gikk på Tostrupkjelleren og Wimpy, at de besøkte Allianse konditori og satt på trappene utenfor Deichmanske bibliotek.

Friele trekker det så langt tilbake som midten av 50-tallet.

Samtidig forteller Friele en historie få kjenner til, om da hun la ned krans ved muren da toalettet under Deichmanske Bibliotek ble revet for å bygge Regjeringskvartalet og Ibsenringen i 1967. Friele var på den tiden leder for Det Norske Forbundet av 1948.
 
- Jeg hadde med meg en flott krans og holdt en sørgelig tale over stedet som forsvant. Så la vi ned kransen og hulket litt, mimrer Friele.

På kransen sto det skrevet:

"Klagemuren 1940-1967. Takk for alt".

Svein Skeid har skrevet flere dyptgående artikler om Oslos historiske homo-oaser. Disse finner du her.


ANNONSE