Er du en Late Bloomer?


564

innlogget

42473

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Er du en Late Bloomer?

Asbjørn
2. sep 2007 00:00

Det er mange grunner til at både kvinner og menn først i voksen alder oppdager at de har en tiltrekning til samme kjønn.

- Mange opplever fasen hvor de skal bli kjent med nye sider av seg selv som litt forvirrende, utfordrende og kanskje til tider ensomt, forteller Hans-Olav Teigland til Gaysir.

- Noen har visst om denne siden av seg selv i mange år, men har av ulike grunner ikke gjort noe med det før nå. Andre igjen oppdager det som lyn fra klar himmel.

Sammen med Marga Dijkman svarte han på spørsmål og kommentarer i Helseutvalgets nettmøte om Late Bloomers mandag klokken 1300.
Hans-Olav Teigland og Marga Dijkman.

Helseutvalget arrangerer regelmessige treff både for menn og kvinner som kommer ut i voksen alder.

Nettmøtet er nå avsluttet. 

ANNONSE

Dette nettmøtet er avsluttet

Du kan lese alle spørsmålene og svarene under.

Søkende

Innsendt av: Anonym
Hei på dere! Er en 36 år gammel jente som er veldig undrende for tiden...Vet ikke om jeg er forelsket i jenter eller om det bare er en sterk tiltrekning jeg føler.Har litt erfaring med såkalt jentesex,men er veldig usikker på om det var ekte bifile jenter jeg var sammen med.Ingen av de tre jeg har møtt var lesbiske sa de,men de hadde hatt sex med jenter før meg sa de.Jeg lurer vel mest på om det er noen steder som er mer seriøse liksom om man vil treffe andre jenter, enn de vanlige utestedene og sexklubber.Jeg føler meg ikke så veldig seriøs når jeg blir kjent med jenter på sånne steder.Eller er det helt vanlig å gjøre det? Undrende...

Hei,
Når spørsmål om hvem man er og hvem man forelsker seg i dukker opp, bruker de fleste av oss litt tid på å undring. For noen vil det kanskje være nyttig å snakke med noen som man stoler på, og som gjerne har litt oversikt over tematikken. Det kan kanskje hjelpe deg å treffe andre med litt forskjellig erfaringsbakgrunn mht. det å være lesbisk eller bifil. Kanskje det da blir lettere for deg å plassere deg selv, og få oversikt over følelser og tiltrekning.

Kanskje har du noen i nær familie eller venner som du kan snakke med, og som kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser?
Du kan også snakke med noen av oss i Helseutvalget. Vi har lang erfaring i å lytte og kan hjelpe til med sorteringen. Dessuten har vi taushetsplikt.
Ring oss på telefon 23 35 72 00 eller send e-post til samtale@helseutvalget.no

Hvis du vil treffe andre damer som kan ha lignende erfaringer som deg, kan du ta kontakt med Late Bloomers Ladies.
Kontakt Hilde på telefon: 909 38 667 Kontakt Jofrid og Lena på: oslo.latebloomerladies@llh.no Se også hjemmesiden: http://www.llh.no/LLH_der_du_bor/Oslo/Undergrupper/Late_bloomer_ladies/

Når det gjelder sjekkearena, bruker de fleste de arenaene du selv nevner, og dette er helt vanlig. I tillegg bruker en del også Gaysir for å bli kjent med andre og utveksle erfaringer. Du velger den fremgangsmåten du er mest komfortabel med.

Hilsen Hans-Olav og Marga

Kjønnsidentitet

Innsendt av: Anonym
Mer en kommentar enn et spørsmål, egentlig:
For meg går det ikke på legning, den er fortsatt heterofil, men det har for meg vært en lang modnigsprosess å finne "resten" av meg, den delen som ikke var jente. (Det begynte tidlig, med at jeg var et utakknemlig barn som hatet kjoler....) I godt voksen alder, etter førti, med mange homofile venner, fant jeg "resten", jeg føler hvordan jeg er skrudd sammen, og har vunnet et harmonisk forhold til meg selv og mine omgivelser.

Hei,
Så fint at alle bitene endelig har falt på plass for deg!
Din erfaring kan overføres til mange andre sider ved livet også. Vi trenger flere varierte rollemodeller som kan hjelpe oss med å finne ut hvem vi er og hvordan vi best kan leve våre liv. Det gjelder blant annet for hetero- og homoverdenen, kjønnsutrykk og kjønnsidentitet, seksualitet, kjærlighet og livsstil.
Vi er glade for å høre at du har omgitt deg med venner som har gjort det mulig for deg å komme dit du er i dag.

Takk for et fint innspill og lykke til videre!

Hilsen Marga og Hans-Olav

Innsendt av: Anonym
Jeg har som mange andre blitt oppfordret til å stå fram i lokalavisa, først og fremst slik at late bloomers som ennå er i skapet kan se at man kan komme helskinnet gjennom det å stå fram.

Det som gjør meg betenkt er jeg har familie m eksmann og barn. Jeg tror det vil være en belasting for dem å se meg på trykk på denne måten. Dette argumentet er jo ganske vanlig for oss i denne gruppen. Slik forblir vi usynlige. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hensynet til barna veier tyngst for min del, men samtidig vil jeg være til hjelp for andre som opplever det samme som meg.

Hei,
Du beskriver et velkjent dilemma, og det er viktig at du lytter til skepsisen din og gjør det som kjennes riktig for deg akkurat nå.
Der er viktig med synlighet, men det er også viktig at de som eksponerer seg er trygge og komfortable når de gjør det. Dersom du er usikker på hvordan familien din vil håndtere det, kan du kanskje snakke med dem om dette først? Hvilke holdninger har familien din til homofili, og trenger du å gjøre dem tryggere på dette før du eventuelt står fram i avisa? Noe av det viktigste synlighetsarbeidet handler om å være synlig overfor de nærmeste og de som betyr noe for en.
Du trenger ikke å stå fram i avisa for å være til hjelp og nytte for andre. Det går fint an å være synlig og tilgjengelig for andre ved å være åpen i dine omgivelser og engasjert i ulike nettverk.

Hilsen Marga og Hans-Olav

Hva med oss som er late bloomers,,,

Innsendt av: Anonym
...men som ikke helt klarer å finne ut hva vi skal blomstre som?

Finnes det flere enn meg som er kronisk forvirrede i en alder av 37 år?

Hei,
Ja det finnes mange. Noen av dem blir litt mindre forvirret når de lytter til erfaringer fra andre som har det på samme måten.
I Late Bloomers samtalegruppe kan du treffe andre som har spørsmål blant annet rundt identitet, legning og det å stå fram.
Helseutvalget har akkurat startet ny samtlaegruppe som går over åtte uker, en kveld i uka. Her er det fremdeles ledige plasser.
Målet med gruppa er ikke at deltakerne skal komme ut eller f.eks. "bli homo" , men at man kanskje kan bli litt mer komfortabel og ha litt bedre oversikt over sider ved seg selv.
Du kan lese mer om dette her: http://www.helseutvalget.no/tpl.html?catid=1&artid=371
Ellers er du velkommen til å ta en prat med Hans-Olav i Helseutvalget på tlf 23 35 72 00 eller e-post samtale@helseutvalget.no

Hilsen Hans-Olav

Er det verd det?

Innsendt av: Anonym
Hei

Hva er deres erfaringer med det å komme ut sent. Er det verd det med tanke på oppofrelser fra familie etc?

Hei,
Vi har erfaring med at mange tror at konsekvensene av å stå fram skal bli mye værre enn de faktisk blir. Men vi kan heller ikke gi noen garanti i forhold til hvordan det kan gå i hvert enkelt tilfelle.
Vi kjenner ikke forholdene i din familie, men det å snakke med andre om situasjonen og mulige konsekvenser, kan kanskje hjelpe deg til å bli tryggere på dine valg.
Noen forteller om at det føles befriende, men også utfordrende å stå fram. Og de fleste sier at de ikke ønsker å gå inn i skapet igjen. De fleste av oss har brukt tid på å akseptere oss selv og det kan hende at familien også trenger tid. I mange familier går det seg til etter hvert.

Hilsen Marga og Hans-Olav

Hva tenker dere om "oss garvede"?

Innsendt av: Anonym
Hva tenker dere som Late Bloomers om oss som kom ut av skapet som 15-åringer, og "alltid" har vært klar over vår legning?
Tenker dere at vi er heldige eller rare?...
;-))

Ninni

Hei,
Det er nok ikke et enkelt svar på det som alle Late bloomere kan stille seg bak.
Noen sier at de skulle ønske de hadde kommet ut før, mens andre er glade for det livet de har levd så langt og ser på homolivet som en ny og spennende fase med oppturer og nedturer.

Hilsen Marga og Hans-Olav

Kjønnn

Innsendt av: Anonym
Kjære Helseutvalget, takk for den jobben dere gjør!

Jeg lurer på om dere har noen treff som kan være aktuelle for meg? Jeg er nok litt for gammel for de tradisjonelle møtestedene, føler jeg. Men, jeg ser at de treffene dere har er for menn eller kvinner. Hvis jeg er en mellomting, eller begge deler, eller en helt annen ting enn en mann eller kvinne, vil jeg være velkommen hos dere da? Jeg føler at jeg ikke er verken mann eller kvinne, og har heller ikke behov for å gjøre kirurgiske inngrep med kroppen min. I de tradisjonelle arenaene føler jeg meg lite ønsket og lite sett, hvordan vil det være hos dere i Helseutvalget?

Anonym.

Hei,

Du er selvsagt velkommen til å snakke med oss i Helseutvalget. Vi har dessverre ikke kjønnsidentitet som tema i våre grupper eller seminarer, men det kan hende du vil ha utbytte av de andre temaene vi snakker om.
Velkommen er du uansett.

Hilsen Marga og Hans-Olav

Komme ut sent - hva nå?

Innsendt av: Tante Grusom
Finnes det noe statistikk som viser hvordan livet til Late Bloomers ble etter at de kom ut? Integrerer de seg lett i den skeive verden eller blir de gående i trygg nærhet til sin vante skap? Jeg tenker da på at vedkommende har vært så lenge innesperret i skapet at følelser og sjelsliv ikke har fått utfolde seg slik som er naturlig for mennesker.

Jeg kom ut for noen år siden i voksen alder, og det er garantert det beste som har hendt meg. Men jeg er irriterende sent ute med å interessere meg for kjæreste da og tror vel det er en form for "senskade" i forbindelse med oppholdet i skapet.

Hei Tante Grusom,
Vi har ikke noen nøyaktig statistikk over hvordan det har gått. Men i oktober skal vi ha et gjenforeningsseminar for alle menn som har deltatt i Late Bloomerssammenheng. Da vil dette være et sentralt tema.
Noe levekårsdata har vi. Det er mange årsaker til hvorfor det går godt eller dårlig, ikke bare at man har levd i skapet eller ikke. For noen går dette riktig så bra. De får seg kjæreste, har godt forhold til familien og venner og har en sunn livsstil. Andre igjen strever med skyldfølelse og depresjon og kan trenge hjelp til å håndtere situasjonen.
Dersom du ønsker en endring, snakker vi gjerne med deg om hvordan du eventuelt kan nøste opp i dine "senskader".

Hilsen Marga og Hans-Olav

Innsendt av: Per erling 44
Har ikke noe og spørre, om vil bare ønske Dere lykke til med arbeidet dere gjør

Hei Per Erling,

Takk skal du ha! Og takk for alt det som du selv også bidrar med!

Hilsen Hans-Olav

Stadig i utvikling

Innsendt av: imagine
Er nok mer en kommentar dette også - og tenker som så:
Vi går alle gjennom ulike stadier i livet. Vi skal alle lære å krype og gå. Vi er uvilkårlig i utvikling hele tiden, selv om vi ofte føler stagnasjon og at lite skjer. Mennesker og hendelser krysser vår vei, og vi påvirkes ustanselig av inntrykk gjennom våre sanser.
Etter å ha rundet 50 og valgt å leve i homofilt samliv veldig sent i livet, ser jeg nå muligheter i stedet for problemer, utviklingspotensiale i stedet for begrensning, livsglede i stedet for frustrasjon...
Det handler om å stole på egne følelser, ta tak i seg selv og våge å handle! Men jeg vet også smertelig godt at jeg aldri hadde kommet gjennom denne prosessen uten støttespillere og likesinnede menn. Derfor - takk til Helseutvalget og deres flotte tiltakt rettet mot oss Late Bloomere, og - ikke minst - alle de flotte menn i samme situasjon jeg har fått gleden av å møte i denne prosessen - menn som har gitt styrke til å tro på egen vurdering. Det hjelper å møte andre!

Hei imagine,

Dette synes vi var kloke ord å ta med seg og som vi gjerne videreformidler til andre.
Takk for viktige innspill!

Hilsen Marga og Hans-Olav

rådgivnings tjeneste?

Innsendt av: anonym
jeg er jente i begynnelsen av tyve årene som sliter med å godta meg selv som lesbisk. dette vil jeg gjerne prate med noen om, gjerne med noen profesjonelle innen helse. så jeg lurer på om dere hvet om noen lokale steder man kan henvende seg til? min lokale helse "stasjon" kan ikke ta i mot meg, da jeg ikke er syk. de virket veldig stressa og har mye å gjøre. jeg vil jo bare prate eller få noen råd og veiledning og ingen spessiell behandling.
jeg bor på sørlandet. :)

Hei,
Vi kan snakke litt med deg på telefon og finne litt mer ut av hva du eventuelt har behov for. Selv om du akkurat nå sliter med å godta deg selv som lesbisk, er det ikke sikkert at du trenger psykologhjelp. For at vi skal kunne hjelpe deg videre, trenger vi litt mer bakgrunnsinformasjon.
Vi har ikke fått nok tid til å finne ut hvilke tilbud som finnes på Sørlandet, men dette kan vi finne mer ut av sammen dersom du tar kontakt med oss.
Ring Helseutvalget på 23 35 72 00 og spør etter Marga eller send e-post til marga@helseutvalget.no
Håper å høre fra deg.

Hilsen Marga

Innsendt av: Anonym
har dere noen treff i bergen? kjæresten min kom ut sent, har eksmann og barb, og hundrevis av issues. Tror hun kunne hatt godt av å snakke med noen som har opplevd noe lignende. Hun har alltid visst at hun er lesbisk, men prøvd å fortrenge det.

Hei,
Du har sikkert rett i at det kunne være fint for henne å snakke med noen. Men hun må først og fremst ville det selv.
Vi har dessverre ikke oversikt over et etablert nettverk for kvinner i Bergen. Men vi har mulighet til å sette henne i kontakt med andre Late Bloomers kvinner her i Oslo dersom hun ønsker det. Uansett kan det være godt å få snakke med noen selv om det eventuelt bare er på telefon.

Hilsen Marga og Hans-Olav

Innsendt av: Anonym
Hei! Jeg har oppdaget ganske sent i livet at jeg tiltrekkes av kvinner, kanskje fordi jeg har skjøvet det litt vekk og ikke ønsket å se nærmere på det tidligere. Men jeg har jo også vært tiltrukket av menn tidligere. Hvordan kan jeg vite om jeg nå er lesbisk, bifil eller hetrofil men som ønsker en variasjon i følelseslivet?? Forvirret...

Hei,
Hva slags liv du har levd før definerer ikke hvem du er nå, eller kan bli. Hos noen svinger både følelser og seksuell praksis i perioder av livet.
Det går fint an å være lesbisk eller bifil, selv om du fram til nå har levd heterofilt.
Det viktigste er kanskje at du nå vil finne mer ut av de tingene du til nå har skjøvet vekk. Du trenger ikke umiddelbart definere deg som det ene eller andre. Kanskje vil det være mest nyttig å se på de erfaringene og følelsene du har hatt og har, og derfra se om det tegner seg opp et spesielt mønster med tanke på tiltrekning.

Dette er for mange en krevende jobb å gjøre helt alene. Her kan det være nyttig å ha en sparringspartner, slik at du lettere klarer å få oversikt og bli trygg på hva som er viktig og riktig for deg.
Du kan kanskje gjøre dette på et familievernkontor, med familie eller venner eller hos oss i Helseutvalget.

Ta kontakt med oss om du tror vi kan hjelpe deg med flere innspill, på telefon 23 35 72 00 eller e-post samtale@helseutvalget.no. Alle våre ansatte har taushetsplikt.

Hilsen Hans-Olav og Marga

Innsendt av: Anonym
Hei!
'kom ut av skapet og hatt noen mislykket lesbiske forhold, nå har jeg tenkt å finne meg en mann isteden.
brent

Hei,
Din erfaring med mislykkede forhold i starten er kanskje vanligere enn du tror. En god del av oss har vært i gjennom en periode i begynnelsen av våre homoliv som både er spennende og kaotisk. Det tar litt tid før vi lander, og i mellomtiden hender det at vi roter oss borti mennesker som ikke er riktige for oss. Det kan blant annet være vanskelig å skille på hvem som er kjæreste-emne, hvem som bare er venne-emne og hvem vi ikke trenger å bruke tid på.

Vi håper ikke at dine erfaringer så langt betyr at du har fått et negativt inntrykk av alle lesber, og at du skjærer alle over én kam. Det finnes en masse hyggelige, ressurssterke og redelige damer der ute!

Lykke til med jakten på den gode kjærligheten, enten det blir en dame eller mann.

Hilsen Hans-Olav og Marga


Dette var alt vi rakk for i dag. Takk for gode spørsmål, hyggelige tilbakemeldinger og konstruktive innspill.