Bistand på hvilke vilkår?


2692

innlogget

42703

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Bistand på hvilke vilkår?

Anette Trettebergstuen, Ap
16. aug 2007 00:00

Når jeg sier følgende pleier jeg å provosere frem diskusjon hvor enn jeg er: Norge gir økonomisk bistand til korrupte regimer som hver dag bryter menneskerettighetene, og det skal vi fortsette med.

Samtidig med at Nigeria forverrer forfølgelsen av homofile, øker vi vår bistand til landet.

Og mange reagerer naturlig nok.

Det er nok lenge til det blir arrangert en Mr Gay konkurranse i Nigeria.
Mange er opprørt over at Norge har tette bånd gjennom næringsliv og utviklingshjelp til land som bryter fundamentale menneskerettigheter, for eksempel Nigeria hvor lovene mot homofili er strammet inn, og Iran, som henretter mennesker på de mest bestialske måter samtidig som norsk næringsliv på oljesiden er sterk inne og tjener penger i landet.
 
Ryggmargsrefleksen i de fleste av oss oss taler vel for å boikotte og slå ned på, og ikke minst holde oss unna,  regimer som oppfører seg uten respekt for menenskerettighetene.

 Ryggmargsrefleksen fører i de fleste tilfeller ikke til annet enn bedre samvittighet hos oss selv.

De snille og de slemme

Mindre fattigdomsbekjempelse og mer fred i verden blir det ihvertfall ikke av denne refleksen. I virkeligheten er det altså ikke riktig så enkelt som å dele opp verden i de snille og de slemme og de vi ønsker kontakt med og de vi ikke ønsker kontakt med.

Anette Trettebergstuen.

Årsaken til fattigdom er alltid kompleks, men grad av demokrati henger definitivt sammen med utviklingsnivå og andel fattige i en befolkning.


Skulle vi gitt bistand til land der menneskerettighetnene overholdes og systemene er såpass vanntette slik at korrupsjon ikke forekommer, ville vi kanskje kunne ytt bistand til Sverige og Danmark.

Men bare kanskje. Skulle vi stilt disse kravene kunne vi ikke ytt bistand til særlig mange land, og de få vi kunne samarbeidet med hadde heller ikke trengt pengene våre, som Sverige og Danmark.

Penger til verstinger

Paradokset i bistandsverdenen er nettopp det at de menneskene som trenger utviklingsarbeidet mest, er mennesker som bor i de landene med de regimene som er aller minst demokratisk og som ofte er verstinger når det gjelder å bryte  menneskerettighetene.

Det finnes flere kanaler for å yte bistand til land, både bilateralt og multilateralt, hovedpoenget er uansett alltid å nå best mulig frem til de som trenger det.

Det er ikke til makthaverne i land som Nigeria bistanden skal ende. Det er til befolkningen. Derfor er antikorrupsjonsarbeid og støtte til godt styresett alfa og omega for å sikre utvikling i framtiden i land vi yter bistand til.

Krav om demokratisering, antikorrupsjonsarbeid og respekt for menneskerettighetene følger alltid med våre penger. Det er ikke dermed sagt at ting endres over natten, dessverre, og det ville være svært naivt å tro at et krav fra norge endrer et regime, og det ville være like naivt å tro at en boikott fra norge fører til endring.

Norge støtter Nigeria

Nigeria er med sine 140 millioner innbyggere blant Afrikas mest folkerike land. Store oljeinntekter gir betydelig økonomisk vekst, men Nigeria er fremdeles blant verdens fattigste.

Det er mye kriminalitet, rettssikkerheten er svak, overholdelsen av menneskerettighetene mildt sagt svært mangelfull, korrupsjon er utbredt.

Norge er inne på bistandssiden og fokuserer på oljeforvaltning, demokrati og godt styresett.

I 2006 ble det gitt 10 millioner kroner til bilateralt utviklingssamarbeid med Nigeria. I tillegg ytte Norge nesten 19 millioner kroner til Nigeria gjennom multilaterale kanaler. Mye av dette gikk til utdanning.

Forverret seg for homofile og lesbiske

Når det kommer til homofile og lesbiske spesielt, har situasjonen i Nigeria forverret seg og overgrepene tiltatt det siste året.

Dere husker sikkert bråket da Nigeria vedtok ny lov der straffen for homofili ble strammet inn.
BR> Loven strider mot grunnleggende menneskerettigheter som retten til privatliv og forsamlings- og organisasjonsretten. Loven må anses å lovfeste diskriminering på grunnlag av seksuell legning.

Den norske ambassaden i Abuja var tilstede ved nasjonalforsamlingens høring over lovforslaget og fulgte saken nøye. Ambassaden er bedt om å samarbeide om saken med nigerianske organisasjoner for homofile/lesbiske, og følger opp dette.

Frykter dødsdom 

Det er alltid en risiko i det å utenfra reagere og presse andre lands myndigheter i en sitasjon der menneskeliv står i fare, som her i eksemplet med at en gruppe nigerianske menn sitter i fengsel og venter på dom uten å ha begått annen forbrytelse enn å være homofile.

Vi frykter at de dømmes til døden, men dom er altså ikke gitt.

Negative holdninger til homofili er utbredt i de fleste land i Afrika og at det er fare for at en altfor aktiv kampanje med stor mediaoppmerksomhet i slike saker virker mot sin hensikt, at det går prestisje i saken og at de dømmes til døden raskere grunnet vestlig press.

Det jobbes mye i det stille, og slik bør det være.

Selvfølgelig markerer man fra norsk og andre likesinnede lands side motstand mot overgrep og brudd på menneskerettighetene.
 
Oppmerksomhet ikke alltid bra

Men det er ikke alltid slik at mediaoppmerksomheten er til stor hjelp. Tvert imot. Dette er viktig å huske på, og det er en hårfin balansegang.

Kamp mot fattigdom er selvsagt poenget med alt vi gjør innenfor utviklingsfeltet.

Prioriterte felt i vårt utviklingsarbeid er kvinners rettigheter, internasjonale arbeidstakerrettigheter, bedrifters sosiale ansvar, korrupsjonsbekjempelse, miljøvern, styrking av sivilt samfunn, menneskerettigheter, en mer rettferdig forvaltning og fordeling av petroleumsinntekter, godt styresett og demokratiutvikling.

Samtidig har denne regjeringa et sterkt fokus på homofile og lesbiske i utenriks- og utviklingspolitikken.

Jeg gleder meg til bistandskonferansen som LLH i samarbeid med Bistandstorget arrangerer til høsten, der fokus skal settes på hvordan en kan jobbe med homofile og lesbiske i utviklingspolitikken, der jeg er sikker på at de klassiske dilemmaene i utviklingspolitikken og flere til kommer til å bli grundig diskutert.

Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant Ap


ANNONSE

Kommentarer (2)

Ny kommentar ›

  • Amadeus

    16. aug 2007 17:54 Flott artikkel, fattigdomsbekjempelse er en forutsetning for å bedre forholdene for homofile, lesbiske, bifile og transkjønna sine levekår.
    Gleder meg bistandskonferanse 27.august.:)
  • RobinEressos

    18. aug 2007 16:30 Kambodsja kan få bistand. De har homofil konge :)