Likestilling og utvikling


837

innlogget

42888

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Likestilling og utvikling


8. mars lanserte regjeringen en handlingsplan for kvinnerettet utviklingspolitikk. Kvinner og likestilling er et hovedsatsingsområde i regjeringens utviklingsprioriteringer.

Handlingsplanen, som skal sendes til Stortinget som stortingsmelding før sommeren, innebærer en klar og tydelig politisk prioritering i utviklingspolitikken. Kvinners politiske og økonomiske deltakelse og rettigheter, kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og bekjempelse av vold mot kvinner er innsatsområder i utviklingspolitikken. I den nye planen fokuserer vi også på retten til å ikke bli forfulgt, diskriminert og utelatt på grunn av  seksuell legning.

Fattigdom har et tydelig kvinneansikt

Vi kommer med denne handlingsplanen fordi likestilling er avgjørende for å skape utvikling i store deler av verden. Vi kommer med denne handlingsplanen fordi kvinner ofte havner nederst på samfunnsstigen. Fordi fattigdom har et tydelig kvinneansikt: 75 prosent av de aller fattigste i verden er kvinner. Kvinner eier én prosent av all eiendom og 75 prosent av alle analfabeter i verden er kvinner.

Millioner av kvinner dør hvert år i svangerskap og fødsler på grunn av uverdige sanitære og medisinske forhold. Kvinner mottar ca ti prosent av de samlede lønnsutbetalinger i verden, mens de utfører 70 prosent av alt arbeidet som gjøres. Millioner av kvinner er utsatt for kjønnsbasert vold hver eneste dag, mange vanlige kvinnesykdommer overses av forskingsmiljøene og medisinindustrien og kvinner er ikke med der beslutninger tas og makta rår.

Anette Trettebergstuen tar gjerne imot innspill når det gjelder utenriks- og utviklingspolitikk.

Hiv og AIDS hindrer utvikling

Hiv/AIDS-epidemien feminiseres også. Akkurat bekjempelse av HIV og AIDS er et godt eksempel på hvor avgjørende det er å heve kvinners status. I noen land i Afrika er 75% av de smittede kvinner. Mange kvinner har ikke kontroll over egen kropp og reproduktive helse. Dette er essensielt i utvikingspolitikken. Dette er essensielt i bekjempelse av HIV og AIDS.

Disse tingene henger sammen. HIV AIDS er ikke et helseproblem alene: epidemien ødelegger familier, lokalsamfunn og hindrer utvikling i hele land og den knuser de framskritt mange utviklingsland land har gjort. HIV og AIDS reduserer muligheten for å nå tusenårsmålene FN har satt om bekjempelse av fattigdom.

Vi skaper altså ikke utvikling i store deler av verden om vi ikke klarer få bukt med denne epidemien. Og vi får ikke bukt med denne epidemien uten at kvinner oppnår mer makt og kontroll over egen kropp, seksualitet og hverdag. Kampen mot HIV AIDS og kampen for økt utvikling handler altså mye om grunnleggende likestilling og kvinnekamp. Styrker vi kvinners rettigheter- bekjemper vi HIV AIDS epidemien. Bekjemper vi epidemien er vi et skritt nærmere å nå tusenårsmålene.

Dette er et eksempel på at det å satse på kvinnerettet bistand og det å ha et kvinnerettet fokus i all utviklingspolitikk er nødvendig og riktig. I planen fokuserer vi ikke bare på kvinner, men på beskyttelse av de som diskrimineres ikke bare på grunn av kjønn, men for eksempel seksuell legning. Likestilling er ikke bare kvinnekamp, og det bærer planen selvfølgelig preg av.

Over 70 land forbyr seksuell omgang mellom personer av samme kjønn

Homokamp er grunnleggende menneskerettighetskamp, og fokus på homofiles rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikk har vært et fokusområde for regjeringen helt siden vi kom til makten for ett og et halvt år siden. Dette reflekteres derfor også i handlingsplanen.

Noen stater er aktive overgripere mot homofile, lesbiske og transkjønnede gjennom oppfordring til homofobi og diskriminerende lovverk. Over 70 land forbyr seksuell omgang mellom personer av samme kjønn, og noen praktiserer dødstraff for dette. Men de aller fleste land tier bare ting i hjel og lar sivil diskriminering skje daglig. Disse er like kriminelle stater som de som aktivt sanksjonerer. Og disse reagerer Norge mot.

Men for oss er det ikke nok å sende brev eller reagere med motytringer når statsledere, forsvarsgeneraler eller andre måtte komme med en homofob ytring, jamfør krav til den norske forsvarsministeren. Slike brev kunne vi sendt hundre av daglig, og de ville ikke hatt noen effekt. Vi kunne daglig protestert offentlig mot over 70 statsledere som jo regjerer på lovverk som daglig tar livet av eller straffer homofile. Men vi mener at det ikke holder med protester og markeringer alene. Vi markerer og tar avstand, selvfølgelig, men vi redder ikke verden med å gå i demonstrasjonstog alene. Vi gjør mer, og vi jobber konkret.



Et nærliggende eksempel på hva Norge gjør bilateralt for å kjempe homokamp i andre stater er eksemplet med Nigerias lovforslag som både Blikk og Gaysir har skrevet om i det siste.
Norge ser selvfølgelig på dette lovforslaget som et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter og har gjort hva vi kan med diplomatiske virkemidler for å forhindre det.

Norge støtter organisasjoner

Generelt er det et hovedmål med vår utviklingspolitikk å gjøre mottakerlandene av bistand i stand til å overholde menneskerettighetene. Det er fordi dette er grunnleggende for utvikling. Derfor legger vi økt vekt på rettigheter for homofile i utenrikspolitikken. Dette gjør vi på flere måter: ved å støtte politisk, moralsk og økonomisk den opposisjon og de organisasjoner som måtte jobbe for økte rettigheter internt i landene det gjelder. Vi skal bruke vår påvirkningskraft i bilateral dialog til å uttrykke og markere våre holdninger og vi skal protestere der land aktivt sanksjonerer mot homofile. Vi bruker vår stol og vår stemme til å ta opp brudd på menneskerettigheter i FN, OSSE, Europarådet, NATO og alle andre multilaterale fora hvor vi har denne muligheten.

Selv har jeg fått anledning til å være med på akkurat det - bruke Norges stol i multilaterale fora til å ta opp homosak, fire ganger i løpet av et år. Det var Norges innsats som samlet land i den mest offensive antidiskrimineringsúttalelsen FN noen gang har kommet med for ikke lenge siden. Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber. Og vi skal altså jobbe langsiktig med skape endringer i samfunn innenfra ved å styrke og støtte lokale aktører som jobber for endring.

Vi støtter kvinnegrupper og homoorganisasjoner andre steder i verden. Dette er gode investeringer i utvikling av menneskerettigheter. Norge skal altså benytte alle relevante politiske kanaler,  arenaer og verktøy for å fremme menneskerettigheter, toleranse, likeverd og mangfold i tråd med vår politikk i handlingsplanen.

Tar imot innspill

Handlingsplanen skal sendes Stortinget til behandling som stortingsmelding i løpet av våren. Det innebærer en bred og god behandling der grupper får mulighet til å komme med enda flere innspill. Ikke minst skal vi på denne måten sørge for debatt og oppmerksomhet rundt planen. Og vi følger opp planen med penger: 390 millioner nye kroner er satt av til målrettede tiltak.

Fra før går totalt tre milliarder kroner i 2007 budsjettet til tiltak for kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet. Herunder også støtte til homokamp.

Ta gjerne kontakt med Thorbjørn Urfjell og meg for info eller innspill når det gjelder utenriks- og utviklingspolitikk. Vi er her for dere.

Av Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant Ap og sitter i Utenrikskomiteen

"Skeive refleksjoner" er en artikkelserie på Gaysir hvor vi inviterer skrive- og taleføre homofile til å si sin dagsaktuelle mening.


ANNONSE

Kommentarer (1)

Ny kommentar ›

  • Amadeus

    17. mar 2007 16:08 Veldig bra å få innsikt i dette, og veldig bra artikkel Anette!