Skeiv refleksjon; Viktig vedtak i nemnda


367

innlogget

42515

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Skeiv refleksjon; Viktig vedtak i nemnda


Onsdag vedtok et flertall i bioteknologinemnda at nemnda skal anbefale regjeringen å åpne opp for at lesbiske også kan få muligheten til assistert befruktning her hjemme. Dette er en beslutning tatt på faglig grunnlag og dermed et signal som vil bli politisk viktig.

Bioteknologinemnda er fagfolk som gir myndighetene råd. Det er politikere i storting og regjering som skal bestemme om hvorvidt bioteknologiloven skal endres slik at det åpnes for assistert befruktning for lesbiske.

Jeg har gjort det tidligere i høst og vil gjerne rose nemnda igjen for å ha tatt tak i spørsmålet og ført en god og bred debatt som har ledet frem til vedtaket onsdag. Med en slik faglig anbefaling vil alle vi i homobevegelsen og i de politiske miljøene ellers som jobber for å oppnå en slik lovendring ha enda et godt kort på hånden.

Det hersker ingen tvil om at konsekvenser av norsk jus og ikke minst det offisielle signalet den gir er bakstreversk og dobbeltmoralsk når det kommer til lesbiske og assistert befruktning.

I motsetning til våre naboland kan ikke lesbiske i Norge få assistert befruktning fra det norske helsevesenet. Kun kvinner som lever sammen med menn "i ekteskap eller ekteskapslignende forhold" har denne muligheten i dag.  Men dette hindrer selvfølgelig ikke norske lesbiske i å få barn ved hjelp av assistert befruktning andre steder.

Flere og flere norske lesbiske får jo barn med denne metoden. Norsk lov hinder ikke lesbiske i å få barn - tvert imot, den gjør det bare himla mye vanskeligere. Vi reiser til Finland, Danmark, Sverige og til andre land i hopetall, og kommer til å fortsette med det, så lenge vi ønsker oss barn og norsk lov hindrer oss i å gjøre det under ryddige forhold her hjemme.

Gjør det vanskelig for lesbiske

I det norske lesbiske kaster seg på Sefflebussen og drar til utlandet og blir befruktet, vinker den norske staten dem farvel med et, satt på spissen:

"Du må gjerne få barn for vår del, vi kan ikke stoppe deg, men skal du gjøre det, så reis for all del ut av landet. Reis langt og bruk mye penger på det, og gjør det gjerne under et lovverk som hindrer barnet ditt visse rettigheter det ville hatt etter norsk lov.

Reis i vei, det du skal gjøre nekter vi deg å gjøre her hjemme. Men for guds skyld, når du kommer tilbake og føder barnet ditt så skal vi gjøre alt vi kan for at partneren din skal få lov til å adoptere det selv om vi egentlig er litt imot måten det er unnfanget på. Såpass romslige skal vi være, men vi vil helst at alt skal være litt ekstra vanskelig for deg skjønner du."

4 av 10 er norske kvinner

I 2005 ble 403 kvinner befruktet ved Stork klinikken i Danmark, og ca 40 % av disse var norske kvinner. I tillegg er det mange kvinner som benytter seg av tilbud ved andre klinikker i Danmark og i andre land som Finland, Storbritannia, USA og Sverige. Disse barna unnfanges under et lovverk med donorregler som er annerledes enn de norske.

I Norge kan du ikke være anonym sæddonor. Donerer du sæd i Norge åpner du opp for muligheten til at barnet kan ta kontakt med deg senere i livet. I de fleste andre land der lesbiske har adgang til assistert befruktning, kan menn velge å donere anonymt.

Debatten om assistert befruktning for lesbiske vil sikkert også åpne en ny debatt om anonymitetsprinsippet her hjemme også. Motstanderne vil argumentere med at dersom også lesbiske skal kunne få donorsæd så vil norske menn dra igjen buksesmekken og ikke tørre donere i frykt for homofamilien. Dette er tøv fra ende til annen.

Motstanderne av at lesbiske skal få muligheten til assistert befruktning i norsk lov argumenterer ofte også med viktigheten av det biologiske prinsipp.

Dette prinsippet handler om at det er verdifullt for barn å fortrinnsvis vokse opp hos begge sine biologiske foreldre samlet, og om det ikke er mulig, så da sekundært ha samvær og kontakt med dem begge. Det å vokse opp/være sammen med sine biologiske foreldre er altså verdifullt i seg selv og skal tilstrebes.

Barna viktigst

Forkjemperne for det biologiske prinsipp burde være de første til å hilse en endring i bioteknologiloven velkommen: barn født etter assistert befruktning med donor her hjemme vil kunne ha muligheten til å senere kjenne eller vite om sitt biologiske opphav etter dagens donorregler. Norske barn født etter assistert befruktning i en rekke andre land har i dag ikke denne muligheten i og med at donoren kan reservere seg fra dette.

 Rettighetene til barna bør definitivt stå i fokus i denne debatten. De er viktigst. Ved en endring i norsk lov (barneloven, mater est.) vil vi også kunne fastsette foreldreskap til begge mødrene allerede når barnet blir født, i stedet for som i dag, å måtte gå igjennom en lang og usikker prosess der barnet og den ene moren er rettighetsløse i forhold til hverandre før en mulig stebarnsadopsjon. Dette er viktig.

Når du leser dette er jeg på vei hjem fra Saudi Arabia. Tirsdag kom jeg i diskusjon med en gruppe kvinner om norsk likestillingskamp og status. De var nysgjerrige på homofili, de visste at Norge var et liberalt land. Homofili er forbudt i Saudi Arabia etter islamsk sharialov, men homofile finnes selvfølgelig i massevis. Jeg fortalte om hvor vi stod juridisk og sosialt og jeg fortalte dem om hvilke kampsaker vi fører akkurat nå i forhold til lovverket.

Jeg fortalte om debatten om assistert befruktning. Den ene av dem spurte: går det ingen grense for hva den norske staten skal ta seg av, og for hva dere innbyggere skal ha rett og krav på?

Hun kjente en norsk kvinne som hadde fått gratis operasjon mot snorking, og plagsomme poser under øynene. Er det virkelig slik at dere også skal ha krav på assistert befruktning? Var ikke også dette luksus, og noe folk fikk ta ansvaret for selv, siden de velger å leve i homofilt samliv?

Jo da, jeg svarte at det er en rimelig debatt å ta om hva staten skal ha ansvaret for og hvor langt vi skal trekke rettighetsbaserte velferdssystemet vårt, men dette handler tross alt ikke om det.

Dette handler om at noen er ekskludert fra en mulighet andre allerede har her hjemme.
 
Ekskludert fordi de velger å leve sammen med en av samme kjønn. Da jeg forklarte at det slett ikke var slik at det er ulovlig for norske lesbiske å få slik behandling i andre land, og at de ikke blir stoppet på grensen til Sverige og Danmark, sa den ene av kvinnene: "men dette skjønner jeg ingenting av. Det henger jo ikke sammen.
 
Den norske staten er ikke kjent for å være dobbeltmoralsk. Kan de ikke da få gjøre det hjemme, om de gjør det uansett? Dette vitner om respektløs behandling av kvinnen"

Jeg har vært med i diskusjoner om lesbiskes mulighet til å få assistert befruktning lenge.
 
Dette er ikke noe nytt krav fra homobevegelsen. Det er heller ikke slik at alle paradoksene knyttet til norsk lov er oppdaget nå i det siste. Tvert imot, debatten har gått lenge, og det er på høy tid å rydde opp i bakstreversk lovverk som bare gjør det som uansett skjer vanskeligere og mer usikkert.

Jeg har ikke hørt et eneste godt argument som belyser hvorfor vi som er politikere skal fortsette å lukke øynene våre.

Regjeringen skal avgjøre spørsmålet om assistert befruktning i sammenheng med at vi skal behandle felles ekteskapslov. Utredningen skal ut på høring til sommeren, så skal det lages et lovforslag og så skal det behandles i stortinget i 2008.

Denne debatten vil altså bli het fremover. Delta i den, det er tid for å påvirke og aksjonere nå. Siste ord er definitivt ikke sagt.

Av Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant Ap og sitter i Utenrikskomiteen

"Skeive refleksjoner" er en artikkelserie på Gaysir hvor vi inviterer skrive- og taleføre homofile til å si sin dagsaktuelle mening.


ANNONSE

Kommentarer (7)

Ny kommentar ›

  • Synne

    26. jan 2007 15:32 Flott!
  • Amadeus

    26. jan 2007 18:39 Helt håpløst at norske kvinner må føle seg halvkriminelle i sitt forsøk på å skaffe seg barn!
  • anfi

    27. jan 2007 00:28 I denne saka er det viktig å ta med seg at den noverande lova byggjer på at ein av partane i eit partilhøve ikkje kan forplante seg av medisinske årsaker. Det norske helsevesenet stiller da opp for å hjelpe dette paret. Det er ikkje noko eksplisitt forbod mot at lesbiske skal få slik assistanse som nemnt, men dei fell rett og slett utanfor fordi det ikkje "feilar" dei noko medisinsk. Men denne medisinske tilnæringa kan jo sjølvsagt også vere eit vikarierande argument fordi lovgjevar ikkje ønskjer å gje assistert befruktning til lesbiske kvinner.

    Skal lesbiske også få assistert befruktning av helsevesenet - noko eg er for - må derfor det medisinske grunnlaget for den noverande lova endrast. Vi må jo gå ut i frå at når lesbiske er barnlause er det ikkje av medisinske årsaker, men fordi dei ikkje ønskjer å lage barn på "naturleg" vis med ein mann.

  • anfi

    31. jan 2007 13:10 Frå Ot.prp. nr. 64

    (2002-2003)

    Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m.
    (bioteknologiloven)

    Tilråding fra Helsedepartementet av 11. april 2003, godkjent i statsråd samme dag.

    2.4 Krav til samlivsform

    2.4.1 Gjeldende rett

    I bioteknologiloven § 2-2 heter det at kunstig befruktning bare kan utføres på kvinne som er gift eller som er samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold. Med samboer i ekteskapsliknende forhold siktes det til at samboerskapet har en viss stabilitet. I lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 37 (1993-94) siden 48) er det antydet ca. tre til fem års varighet. For øvrig fremgår det av bestemmelsen at kvinnen skal være gift eller samboende med en mann. Dette medfører at lesbiske kvinner som lever sammen i samboer- eller partnerskap ikke kan få utført kunstig befruktning. Likedan utelukker bestemmelsen kunstig befruktning til enslige.

    2.4.2 St.meld. nr. 14 (2001-2002) og Stortingets behandling

    Kravet til samlivsform er drøftet i stortingsmeldingen på side 25 og 26. Det vises her til at kunstig befruktning innen helsetjenesten i dag tilbys for å avhjelpe mannlig og kvinnelig medisinsk infertilitet eller på annen måte uforklarlig infertilitet. På denne bakgrunn ble det ikke foreslått endringer i kravet til samlivsform. Sosialkomiteen uttaler i innstillingen (Innst. S. nr. 238 (2001-2002) side 7) at manglende fruktbarhet hos minst den ene av partnerne er en rasjonell betingelse for kunstig befruktning, og bør videreføres. (forts.)

  • anfi

    31. jan 2007 13:12 2.4.3 Forslaget i høringsnotatet

    I høringsnotatet ble det i tråd med sosialkomiteens innstilling, jf. 2.4.2, foreslått en videreføring av gjeldende bestemmelse om krav til samlivsform.

    2.4.4 Høringsinstansenes syn

    Et fåtall høringsinstanser har kommentert denne bestemmelsen. Statens helsetilsyn, Bioteknologinemnda (10 mot 9) og Norges Kristelige Legeforening støtter lovforslagets krav til samlivsform.

    Norsk sykepleierforbund mener at kravet til samlivsform er av underordnet betydning fordi det er parets egnethet som er viktigst.

    Norges Ingeniørorganisasjon mener at bestemmelsen diskriminerer mennesker som lever i partnerskap. Det vises til at det viktige i denne sammenheng er egnethet til å fungere som foreldre og hvorvidt paret lever i stabile forhold, og ikke om man lever i et heterofilt parforhold.

    Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring uttaler:

    «LLH mener Stortinget og Departementet her forfekter et syn som hører fortiden til. Dagens samfunn består ikke lenger bare av kjernefamilien med mor og far. I dag kan lesbiske og homofile inngå partnerskap og adoptere den annens barn. I tillegg opplever lesbiske og homofile en stadig større forståelse og aksept i dagens samfunn.

    Som et ledd i denne utviklingen bør lesbiske og heterofile par likestilles ved vurderingen av om kunstig befruktning skal tilbys. Det avgjørende må være om paret ikke er i stand til å få barn ved ordinært samleie, uavhengig av om årsaken er medisinsk eller ikke.»

  • anfi

    31. jan 2007 13:13 2.4.5 Departementets vurderinger

    Når det gjelder spørsmålet om å åpne for at assistert befruktning skal kunne tilbys enslige kvinner eller lesbiske par, vil departementet vise til at assistert befruktning innen helsetjenesten i dag tilbys for å avhjelpe mannlig og kvinnelig medisinsk infertilitet eller på annen måte uforklarlig infertilitet. Det har ikke vært en målsetting å etablere et tilbud for å avhjelpe andre årsaker til barnløshet. Departementet mener det er riktig å holde fast ved dagens begrunnelse for helsetjenestens tilbud om assistert befruktning, og har i tråd med Stortingets tilråding ikke funnet grunnlag for å foreslå utvidelser når det gjelder hvem som kan få et slikt tilbud. En forutsetning for assistert befruktning er således at kvinnen er gift eller samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold. Dette innebærer at assistert befruktning ikke kan utføres på enslige eller lesbiske kvinner.

    Med samboere i ekteskapsliknende forhold siktes det til at samboerskapet skal være av en viss stabilitet. Forarbeidene til gjeldende lov har antydet 3-5 års varighet. Det understrekes at et forholds stabilitet ikke alltid kan utledes av antall år paret har bodd sammen. Forholdets stabilitet vil være et moment i vurderingen av om assistert befruktning skal tilbys.

  • anfi

    31. jan 2007 13:28 Kappa: Les bioteknologilova kapittel 1 og § 2.2 så ser du at lesbiske ikkje er nemnt i lova, og at grunnlaget er medisinske kriterium. Så kan vi sjølvsagt vere samde om at det er diskriminerande når lova blir tolka slik
    at lesbiske i partilhøve med medisinsk infertilitet ikkje får hjelp av det norske helsevesenet. Men det er nok i samsvar med forarbeida til lova slik merknadene er attgjevne ovafor. Men lova seier altså ikkje noko om lesbiske og grunnlaget er framleis medisinske årsaker til barnløyse.

    Lenke til lova:
    http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20031205-100.html&emne=bioteknologi*&&