Skeiv refleksjon; Staten og kirka


2692

innlogget

42704

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Skeiv refleksjon; Staten og kirka


Prosessen og debatten etter Gjønnes-utvalgets innstilling om stat og kirke er i full gang, og vil bli særdeles aktuell i året som kommer.

Ingen kan la være å mene noe om dette. Stat-kirke debatten, også kalt "det største gruppearbeidet noensinne", eller "gruppearbeidet om Gud" av andre, er en debatt med mye følelser og engasjement.

For meg handler debatten om forholdet stat-kirke om hva slags stat jeg vil ha og leve og bo i, ikke først om fremst om hva slags kirke jeg vil ha i staten. Hos de aller fleste av de jeg hører har gjort seg opp en mening om saken, og som har landet på at de ikke vil skille kirke og stat, så argumenteres det først og fremst med at kirka i fremtiden skal være like åpen og inkluderende som i dag.

At vi ikke har råd til å gamble med at mørkemenn overtar kirka vår. At vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Argumentene synes å handle om hvordan best ta vare på kirka, ikke staten. Ikke en eneste gang hører jeg noen argumentere for fortsatt statskirke med bakgrunn i hva slags samfunn vi skal ha, hva slags prinsipper staten Norge skal styres etter.

Jeg er for et skille mellom kirke og stat på grunn av religionsfriheten og respekt for menneskerettighetene.
 
Livssyn er spørsmål som hvert enkelt menneske selv må finne ut av, og ta stilling til. I Norge finner vi i dag mange ulike livssynsretninger og religioner. Dette mangfoldet må vi fortsette å legge til rette for. 

Jeg mener at den norske stat ikke skal favorisere en religion framfor en annen, og mener derfor at statskirkeordningen må avvikles. Jeg er imot at det i grunnloven skal stå at den evangelisk lutherske religion er statens religion, jeg er prinsippiellt imot den kristne formålsparagrafen i den norske skolen.

Religionsfrihet

Den norske grunnlovens paragrafer som omhandler statskirken er uforenelig med religionsfriheten. Jeg er for religionsfrihet og imot særbehandling i form av forfordeling av enkelte religiøse sammenslutninger i et flerkulturelt samfunn som norge er i 2006.

Som medlem av utenrikskomiteen på Stortinget reiser jeg en del og har møter med folk fra mange land om mange politiske tema.

Det er ikke til å unngå å nevne at jeg stadig får spørsmålet; Hvordan kan Norge, dere som reiser verden rundt og er flinkest på menneskerettigheter og forsøker bygge demokrati og menneskerettigheter i andre deler av verden - hvordan kan dere diskriminere ved å ha statskirke, ved å påtvinge et folk en bestemt religion?

For sekulære land verden rundt fremstår dette som et uhyre stort paradoks. Norge er like religiøst som Iran. Og bryter fundamentale menneskerettigheter hver eneste dag så lenge statskirken består.

Mørkemenn

Noen mener at å opprettholde statskirken er nødvendig for å sikre en inkluderende og åpen folkekirke med politisk kontroll blant annet for  å sikre  innsettelse av homofile prester og kvinnelige biskoper.

Noen er redd for mørkemenn. Personlig tror jeg ikke et skille mellom stat og kirke vil bety en mindre inkluderende og åpen kirke.

Et skille vil gjøre Kirken mer liberal

Ved et skille fra staten og bortfall av privilegiene kirken i dag har vil kirken i større grad måtte aktivt rekruttere medlemmer selv, og etter min mening ergo bli mer progressive og liberale for å fortsatt kunne være en stor og viktig institusjon.

Kirken vil måtte tilpasse seg folks holdninger for å kunne være attraktiv og unngå å bli marginalisert, dette mener jeg vil bety at kirken er nødt til å innsette kvinnelige biskoper og homofile prester og være en åpen og inkluderende plass.

Dersom mørkemennene "tar over " kirken og skyver de liberale kreftene ut, slik noen frykter ved et skille- så kommer kirken til å krympe og miste posisjonen som den store institusjonen den er. Dette er ikke i kirkens interesse. Hvis den vil bestå som folkekirke- må den også tilnærme seg folk flests holdninger.

Eksempler på skille mellom kirke og stat i andre land i vesteuropa viser nettopp at kirken ikke har blitt mindre libaral og inkluderende ved et skille- tvert imot. Dessuten finnes det nok av eksempler på at statskirken med former for politisk kontroll slett ikke tjener kvinne- eller homosaken.

Bondevik innsatte Kvarme

Var det ikke nettopp den forrige Bondevik-regjeringen som innsatte Kvarme som biskop? Hadde USA hatt et system med statlig politisk kontroll med kirken hadde vi neppe hatt delstater med homofile prester- det hadde aldri i livet verdikonservative Bush tillatt dersom han også var kirkens overhode slik den norske statsministeren og kirkeministeren er!

Debatten om forholdet mellom kirken og staten blir en lang og spennende debatt som vi skal ta fremover.

Arbeiderpartiet har for øvrig ikke konkludert i saken, men legger opp til en bred og inkluderende debatt som skal vare frem til landsmøtet i 2007.

Jeg har min mening, og hilser debatten velkommen. Også her på Gaysir

Av: Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

"Skeive refleksjoner" er en artikkelserie på Gaysir hvor vi inviterer skrive- og taleføre homofile til å si sin dagsaktuelle mening.


ANNONSE

Kommentarer (6)

Ny kommentar ›

  • Bård81

    3. nov 2006 14:56 Applaus til Stortingets beste representant!
  • 1Fellatio

    3. nov 2006 17:09 Det hører ikke til statens oppgaver å drive kirke. Staten skal behandle alle trosretninger likt, ikke favorisere eller "styre" noen.

    Det hører heller ikke til de kommunale oppgaver å drive kirker. Trossamfunn og menigheter skal ordne seg selv.

    Kirken bør snarest riste av seg statsstyret; overgrepet og ranet som som ble begått ved reformasjonen i 1536-37 bør snarest bringes til opphør.

    Det er ikke, og bør heller ikke være, offentlig oppgave å forvalte kirkelige eiendommer.
    Den norske kirke må få stå på egne ben, allerede nå har den de nødvendige organene.

    Grunnlovens bestemmelser om "statens offentlige religion" må bort. Kongen skal ikke styre kirken, og det gjør han da heller ikke: Det er regjeringer som styrer, politiske partier og skiftende koalisjoner.

    Kirkene er trossamfunn. Stat eller kommuner kan ikke tro. Det er menighetsmedlemmene som tror og som danner kirke (jf Grundtvig: "Vi er Guds hus og kirke nu, bygget af levende stene") og det er disse som er kirken.

    VI er kirke hvis vi selv vil. "Ta ikke kirken fra oss" leste jeg i Aftenposten. Men det har det offentlige gjort gjennom mange hundre år allerede, og det offentlige må gi styringen fra seg og tilbake til de kirkelige organene, og la menighetsmedlemmene få styre seg selv.

  • Amadeus

    3. nov 2006 17:53 Vi hører hele tiden om denne åpne og inkluderende folkekirken, som både motstandere og tilhengere av separering av stat og kirke ønsker, men vi hører sjelden om hvordan vi skal oppnå denne breie folkekirken.
  • kjetil1979

    4. nov 2006 00:13 De som vil ha bred folkekirke får engasjere seg i kirken synes jeg. Veldig bra kronikk av Anette :o)
  • 1Fellatio

    4. nov 2006 12:58 Enig med Kjetil1979, dette er eneste måten å få til såkalt "bred folkekirke". Man må være medlem, man må delta (fx i gudstjenester og menighetsliv) og betale hva det koster.
  • Sabrosito

    12. nov 2006 15:48 Religion er et personlig valg, menneskerettigheter er lov. Staten burde være konsekvent og ikke støtte institusjoner som strider mot menneskerettigheter og norske lover. Bibelen og koranen er ikke vitenskapelige bøker som man kan lese og bli bedre menneske. De er bare en samling av moralske premiser der diskiminasjon står sentralt og kviner må være underdannet menn. Bibelen for eksempel motsier seg hele tiden og Gud elsker å sette eksempel ved å drepe fiender og la barn bli drept hvis ikke han selv drepe dem. Jesus lære er det eneste som mann kunne si kan reddes ut av den kaotiske boken. Er ikke Norge et lekstat der kirke og staten skilles? Støtter helt Anette Trettebergstuen. Bra!