Reisebrev fra Tyrkia


365

innlogget

42515

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Reisebrev fra Tyrkia


Vold og overgrep begått av politiet, frykt for å bli gjenkjent som  homofil og kamp for å få anerkjent homoorganisasjoner er en del av  hverdagen for tyrkiske homofile.

Ved åpningen av homokonferansen arrangert av tryrkiske KAOS GL (Tyrkiske LLH) opplevde vi å bli vitne til hets av deltagerne fra  tilfeldig forbipasserende ved konferanselokalet. KAOS GL har jobbet i et tiår uten statlig støtte, og har overlevd ved hjelp av medlemskontingent og utenlandske aktører.

Det at mange av KAOS GLs mest aktive medarbeidere selv ikke er åpne homofile, sier litt om det stigmaet som lesbiske og homofile i tyrkia opplever. Det samme gjorde åpningsdokumentaren vi fikk se 18. mai, der paradedeltagerne gikk i pride-tog med tildekte ansikter, og homoaktivister ble banket opp av forbipasserende utenfor et rettslokale.

Politisk påvirkningsarbeid for tyrkiske homoaktivister er ikke lett. Veien til politisk makt i Tyrkia går gjennom to kanaler, den militære og den religiøse. Ingen av disse to veiene er farbare for homoaktivister, og vi ekskluderes, sa en av deltakerne.

Den tyrkiske hæren er forøvrig den eneste NATO hæren som fortsatt anser homofili som en sinnsykdom. Tyrkias behandling av minoriteter og  respekt for menneskerettigheter er under stadig press. Tyrkia møter som søkerland til EU stadig krav om forbedring på dette området.

Den norske delegasjonen til den internasjonale konferansen om homofobi i Ankara, fra venstre Linn Yttervik og Bård Nylund fra Arbeiderpartiets homonettverk, stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, journalist i Dagsavisen Jon Martin Larsen og Ragnar Kværness - også fra homonettverket.

Det viktigste vi trenger er at andre land bruker sin stemme i gjennom  bilaterale dialog med tyrkiske makthavere og i fora som FN og EU til  å belyse de menneskerettighetsbruddene som blir begått i Tyrkia, og den diskrimineringen homofile møter. Et EU-medlemskap er godt nytt  for tyrkiske homoaktivister, sa en av de tyrkiske deltagerne på seminaret lørdag 20 mai.

Homofile og lesbiske hjemme i Norge har oppnådd ting tyrkiske aktivister bare kan drømme om, å komme hit ned å høre om de daglige utfodringene tyrkiske homofile møter blir som å reise tilbake i tid.

Å dele erfaringer fra rettighetskampen med andre internasjonale gjester og å knytte kontakter med tyrkiske aktivister er berikende og nyttig for den jobben vi gjør hjemme, ikke først og fremst i kampen for våre egne rettigheter, men i kampen for at Norge skal bidra i enda større grad for å sette diskrimineringen av homofile og lesbiske andre steder i verden på dagsorden internasjonalt.

Her nede knytter vi kontakter som vil bli nyttige framover og som vi definitivt skal bruke i vårt videre arbeid med homofile og lesbiskes levekår internasjonalt

Av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (AP)


ANNONSE

Kommentarer (12)

Ny kommentar ›

  • Svein Terje

    22. mai 2006 11:02 Takk for innsatsen. Stolt av dere!
  • BigBearLover

    22. mai 2006 14:55 Skal snart reise til Tyrkia på ferie; burde jeg boycottet landet?

    Tror ikke det ville gjort særlig mye fra eller til?

    Men hva med å gjøre som Amnesty? Få laget et brev på tyrkisk, engelsk norsk - som kunne printes ut ... og sendes de rette myndigheter i Tyrkia ... som en protest?

  • Keep in Touch

    22. mai 2006 16:07 Tyrkia er nok et av få land i Midtøsten hvor det virkelig nytter å legge press på myndighetene, særlig nå når de står og sikler etter EU-medlemskap.

    Selv om det foregår mange overgrep mot tyrkiske homofile, synes jeg samtidig det er viktig å nyansere litt:

    I motsetning til mange andre land i regionen, er det ikke straffbart å leve ut sin seksuelle legning for homofile i Tyrkia. Sjansen for å se å drag queens ute på gatene, er større i de tyrkiske storbyene Istanbul og Izmir enn i f.eks. Oslo. I Istanbul henger også regnbueflagget utenfor både gaybarer og homovennlige hoteller, og flaggene får, såvidt jeg kjenner til, henge i fred.

    I Ankara er det imidlertid annerledes. Denne byen er mye mer konservativ og mye mindre europeisk.

    De fleste homofile har det relativt bra, men sammenlignet med Nord-Europa har de selvfølgelig langt igjen..

  • Svein Terje

    22. mai 2006 23:55 Ferner87
    forbigås med taushet, som vanlig. Stakkars gutt! Det er sånne ekstremistene plukker opp og som kan gjøre hva som helst. Og som selvsagt ikke gjør en dritt for homokampen selv. Som venter at andre skal gjøre jobben! Takk igjen stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen og co; Vi er stolt av dere og vi vet at homoaktivistene i Tyrkia også er det!
  • tuppelure

    23. mai 2006 11:00 Ferner87; Kommentaren "Ikke dømm det tyrkiske folket etter det noen tullinger som har vært der noen dager og deltatt på konferanser som organisasjoner for transer og misfostere har opprettet! " sier vel mer om deg enn noe annet.

    God tur tilbake, husk den rosa linbuksen!

  • odaB

    23. mai 2006 12:38 Ferner87 med sin "store innsikt" i hvordan Tyrkia behandler homofile kan kanskje svare på følgende spørsmål: Hvordan er det med rettighetene til lesbiske i Tyrkia?
  • Keep in Touch

    23. mai 2006 19:02 Hmmmm....siden sist jeg har skrevet her, har det kommet masse "rare" innlegg...og først og fremst fra personer som ikke har så stor innsikt i hva dette dreier seg om.

    Steenfatt og Ferner87 står imidlertid på "unntakslista"..

    Jeg legger ikke skjul på at tyrkiske myndigheter helt siden Atatürk har begått grusomme overgrep, først og fremst i forhold til den kurdiske minoriteten, men også blant andre utsatte grupper, blant dem homofile.

    Men jeg er faktisk helt enig med Ferner87 når han skriver:
    "De halvtransene som løper rundt i gatene og slenger dritt til alle rundt seg tåler visst ikke å høre kritikk fra andre mot seg selv!"

    Disse menneskene er ikke bare helt utrolig spesielle, men også farlige. Jeg har selv opplevd å bli sparket hardt av en av dem, fordi jeg sa fra at jeg ikke likte at vedkommende befølte meg da jeg stod i en bar for å kjøpe øl.

    At disse menneskene er dårlig likt blant folk flest, er ikke noe rart i det hele tatt, og dessverre er de med på å gi hele Homotyrkia et dårlig rykte.

    Hvis man imidlertid oppfører seg normalt, går det som regel greit, og som i de fleste andre situasjoner, er det slik at om man viser respekt, får man også respekt tilbake.

    (Forts. i neste innlegg.)

  • Keep in Touch

    23. mai 2006 19:06 (Forts. fra forrige innlegg:)

    For igjen å få litt balanse i saken, vil jeg poengtere at det selvsagt er mye vanskeligere å være homofil i Tyrkia enn i Norge. Folk har mange flere fordommer knyttet til dette, og i et land der myndighetene stort sett gir faen i menneskerettigheter, er kampen selvsagt tøff.

    Samtidig er dette et land der folk blir oppdratt av foreldrene sine til å vise respekt på en helt annen måte enn hva som er tilfelle i Norge.

    Her i landet sørger jo bl.a. søppel-TV à la Otto Jespersen og co for legalisering av respektløshet..

    I Tyrkia er det en skam å ikke vise respekt for andre, mens blant mange nordmenn blir det dessverre sett på som litt kult....

  • odaB

    23. mai 2006 21:09 Mitt spørsmål var i grunn bare om han hadde noen mening om hvordan leveforholdene til lesbiske var i Tyrkia? Jeg syns det i grunn var et saklig spørsmål.
  • tuppelure

    24. mai 2006 12:22 Herregud Hallgeir85, la nå folk få spørre om hva de vil uten at du skal stille opp som en annen bodyguard.
    Hvis du leser en gang til, så ser du at det er det som er skrevet, folk reagerer på. Det er IKKE et personangrep.

    Bevares.

    Og Unut Beni, er det ikke akkurat pga det du skriver at det er VIKTIG at feks delegasjonen fra Oslo var i Tyrkia for å lære mer og for å kanskje hjelpe andre homofile til å få en bedre hverdag?
    Du snakker om at respekt er så viktig i Tyrkia, men det er jo akkurat det de mangler når de behandler homofile som syke.

  • Keep in Touch

    24. mai 2006 14:41 Tuppelure:

    Du generaliserer veldig:

    Sitat:
    "Du snakker om at respekt er så viktig i Tyrkia, men det er jo akkurat det de mangler når de behandler homofile som syke."

    Hvem er egentlig "de"?

    Denne typen mennesker finnes det jo mange av i Norge også, først og fremst i idrettsmiljøene, men det er et så ømtåelig tema i disse miljøene at det blir tiet i hjel...

    Kanskje snart på tide å feie for egen dør?

    Jeg tror dessuten det er høyst få homofile i Tyrkia som føler at de blir behandlet som syke. Men selvsagt er det viktig å få satt dette på dagsordenen, først og fremst fordi det blir snakket lite om disse tingene i Tyrkia.

  • tuppelure

    24. mai 2006 17:03 Unut Beni, det var bl. annet dette jeg tenkte på da jeg skrev "de":
    "Den tyrkiske hæren er forøvrig den eneste NATO hæren som fortsatt anser homofili som en sinnsykdom.
    Tyrkias behandling av minoriteter og respekt for menneskerettigheter er under stadig press. Tyrkia møter som søkerland til EU stadig krav om forbedring på dette området."

    Mulig jeg generalliserer, men det er bedre å gjøre det OG å være engasjert, enn å sitte på sidelinjen å se på. :)