Homoekteskap og menneskerettighetene


493

innlogget

41413

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Homoekteskap og menneskerettighetene


Det er en menneskerettighet å ha lov å gifte seg. Som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast en rekke ganger, er det også en menneskerettighet ikke å bli diskriminert på grunn seksuell identitet. Spørsmålet blir dermed om det å nekte likekjønnede par å gifte, er diskriminering eller lovlig forskjellsbehandling i forhold til menneskerettighetene.

Dag Øistein Endsjø, leder av Menneskerettsalliansen.

En stat må ha med «spesielt overbevisende og tungtveiende grunner» for enhver forskjells- behandling mellom homofile og heterofile.

Hvis Norge ønsker å fortsatt nekte likekjønnede par å gifte seg, må myndighetene derfor komme opp med svært gode grunner for dette hvis ikke denne forskjells- behandlingen skal bli avvist som diskriminering i strid med menneskerettighetene.

Homodiskriminering er nemlig ikke lenger å kimse av. Menneskerettighetsdomstolen fastslo i 1999 og 2003 at homodiskriminering er akkurat like alvorlig som rasisme eller kjønnsdiskriminering.

Som det ble påpekt i saken S.L. mot Østerrike: Enhver lov som på noen måte reflekterer en «heterofil majoritets fordommer mot  en homofil minoritet» er i strid med menneskerettighetene, siden disse fordommene er like lite grunn for forskjellsbehandling som tilsvarende rasistiske holdninger.

Blant de vanligste argumentene motstandere av likekjønnede ekteskap gjerne trekker frem, er familiens særstilling, religiøse forhold, biologi, tradisjon og det faktum at det allerede finnes en partnerskapslov. Ser man disse påstandene opp mot menneskerettighetene, viser det seg at alle disse forholdene faktisk er bedre argumenter for enn mot likekjønnede ekteskap.

«Som raseskillepolitikk»
Å henvise til at partnerskap i realiteten er likestilt med ekteskap, vil ikke være et gyldig argument for fortsatt å nekte ekteskap til likekjønnede par.

I mai 2001 fastslo EU-domstolen at det svenske partnerskapet er juridisk mindreverdig enn ekteskapet. Siden den norske og svenske partnerskapsordningen er parallelle, gjelder dette også det norske partnerskapet. Partnerskap er og blir forskjellsbehandling av homofile, og Norge må derfor forsvare hvorfor de velger å fortsette denne forskjellsbehandlingen.

Høyesterett i Massachusetts avviste på tilsvarende måte i 2003 at partnerskap på noen måte var en god nok løsning for homofile. De sammenlignet i stedet prinsippet om separate ordninger for homofile og heterofile med Sydstatenes raseskillepolitikk.

Partnerskap for homofile og ekteskap for heterofile var akkurat like forkastelig som egne benker for hvite og svarte, i følge domstolen.

Familiens særstilling
Menneskerettighetene gir familien en spesiell beskyttelse. Ingen menneskerettighetskonvensjon eller -erklæring definerer likevel hva som forstås med en familie. Relevant praksis viser derimot at både enslige forsørgere, homofile familier dekkes av menneskerettighetenes beskyttelse av familien.
 
I saken Salgueiro da Silva Mouta mot Portugal i 1999 slo Menneskerettighetsdomstolen fast at henvisning til den «tradisjonelle» familien ikke gir grunnlag til å diskriminere homofile som lever «som om de var ektefeller». Den homofile familien har nemlig det samme vernet som den heterofile kjernefamilien.
 
Menneskerettighetenes rett til familieliv vil med andre ord bare kunne støtte opp om retten til likekjønnede ekteskap, siden dette bare vil verne ytterligere om homofiles familieliv.

Påstander om at heterofile familier på noen måte blir skadelidende av at likekjønnede par får rett til å gifte seg, vil med stor sannsynlighet også bli avfeid siden det er ingen faktiske forhold som tyder på at dette har vært tilfelle verken i Nederland, Belgia, Massachusetts, Spania eller Canada der homoekteskap i dag er lov.

Religionsfrihet
Religionsfriheten er en annen viktig menneskerettighet. Staten kan selvfølgelig ikke tvinge noe trossamfunn til å vie noen av samme kjønn, akkurat som de i dag heller ikke kan tvinge Den katolske kirken til å vie noen som har vært skilt.
 
Et grunnleggende prinsipp i religionsfriheten er retten til ikke å bli tvunget til å leve i samsvar med andre menneskers religion. Hvorvidt forskjellige religiøse samfunn er i mot likekjønnede ekteskap, blir følgelig ikke på noen måter et argument for å fortsatt forby homofile å gifte seg. Hvis dette brukes som begrunnelse, betyr det nemlig at staten tvinger mennesker til å leve i følge andres religiøs påbud.
 
Flere trossamfunn, som for eksempel kvekerne og human-etikerne, ønsker derimot å kunne vie likekjønnede par. At staten nekter disse å gjøre det, kan dermed sees som problematisk i forhold til disses religionsfrihet.

Biologi
Det er svært sjelden at biologi trekkes inn i forhold til menneskerettighetene. Dette har likevel vært tilfelle nettopp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens behandling av retten til å gifte seg.

I saken mot Storbritannia i 2002 slo domstolen fast at biologi ikke er et premiss for ekteskap. Slik avviste den ethvert forbud mot post-operative transkjønnede å gifte seg med noen av det som var blitt motsatt kjønn. De åpnet samtidig for muligheten for post-operative transkjønnede til å gifte seg med mennesker av begge kjønn.

Mangfoldig tradisjon
Ekteskapet har en lang tradisjon i historien. Ekteskapet slik det defineres i norsk lov i dag, er derimot av nyere dato. Ekteskapet innebar for eksempel lenge en formell underordning av kvinnen, der mannen blant annet hadde juridisk råderett både over hennes formue og hennes kropp.
 
Historien om ekteskapet, er også en historie om svært mange forskjellige forbud. Det har ofte vært forbudt å gifte seg på tvers av religion eller etnisitet. Først i 1967 opphevet den amerikanske høyesterettsdomstolen de siste forbudene mot å gifte seg med noen av en annen hudfarge. Dette var forbudt enda lenger i Syd-Afrika.

I flere land har ikke muslimske kvinner rett til å gifte seg med ikke-muslimske menn. I det kristne Europa var det lenge forbudt å gifte seg med fjerne slektninger - noen ganger til og med med syvmenninger. I mange samfunn, også vestlige, har det vært forbud mot slaver å gifte seg.
 
Dagens forbud mot likekjønnede ekteskap kan på denne måten sees i sammenheng med mange forskjellige begrensinger på retten til å gifte seg. På den annen side, er heller ikke likekjønnede ekteskap ukjent i historien.

Å bruke historien som grunnlag for å opprettholde akkurat dagens ekteskapspraksis, vil følgelig være problematisk. Det er derimot en mulighet for å vise til historisk rettspraksis i forhold til hvordan domstolene har åpnet muligheten for ekteskapet for flere par.

Da høyesterett i Massachusetts opphevet forbudet mot likekjønnede ekteskap, trakk den parallellen nettopp til den tidligere opphevelsen av forbud mot ekteskap mellom svarte og hvite.

Godkjente norske homoekteskap
Det er også enda et par forhold som må vurderes i forhold til menneskerettighetene. Norge har allerede godtatt enkelte homofile ekteskap. Et heterofilt ektepar der mannen juridisk skiftet kjønn til kvinne, fikk i 2002 godkjennelse av Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å få lov å fortsatt være gift.

Dette var en klar endring av tidligere praksis som har betydd at ektepar der en av partnerne har skiftet kjønn før har blitt tvunget til skilsmisse for så å få lov å inngå partnerskap. Dette paret lever følgelig i et homofilt ekteskap, ikke i et partnerskap. Dagens ekteskapspraksis kan følgelig også sees som en diskriminering av ikke-transkjønnede homofile i forhold til transkjønnede homofile.

Om myndighetene vil prøve å løse dette dilemmaet med igjen å tvinge homofile transkjønnede ektepar til skilsmisse, vil nok bli slått ned på av Menneskerettighetsdomstolen siden det skal enda tyngre argumenterer til for å oppheve noens rettigheter.

Et annet moment er at Norge godkjenner nederlandske, belgiske, spanske og kanadiske ekteskap. I alle disse landene er likekjønnede ekteskap allerede lov. Det samme er tilfelle også i Massachusetts i USA og vil antagelig snart være tilfelle også i Sverige, Syd-Afrika og andre land.

Det er altså bare et tidsspørsmål før homofile par som har inngått ekteskap i noen av disse landene kommer til Norge og forlanger å bli anerkjent som ektepar, ikke partnere. Siden norsk lov skiller på ektepartnere og registrerte partnere, kan man derfor ikke annet enn å godta at disse homoparene faktisk er lovlig gift.

Canada har for øvrig intet krav om at man må være bosatt i landet for å få lov å gifte seg der, noe mange utenlandske par allerede har gjort. Et hvert homofilt par i Norge som ønsker å inngå ekteskap, kan følgelig bare sette seg på flyet til Toronto eller Vancouver og komme tilbake som ektefolk. Dermed blir det enda et eksempel på diskriminering av noen homofile i forhold til andre homofile, der den avgjørende faktor er om man har råd til å gifte seg i Canada eller ikke.

Å fortsatt nekte likekjønnede par å gifte seg, reiser med andre ord en rekke problemer i forhold til menneskerettighetene. Det er jo dermed interessant at både Arbeiderpartiet, SV, Venstre og store deler av Høyre og Senterpartiet går inn for den enkleste løsningen på dilemmaet: La alle gifte seg med hvem de vil.

d.o.endsjo@hf.uio.no

Menneskerettsalliansen består av FPE-Norge (Den norske transvestittorganisasjonen), Kvinnefronten, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, Landsforeningen for transkjønnete, Landsorganisasjonen for Romanifolket, Norges Handikapforbund, Stiftelsen Rettferd for taperne, Romanifolkets landsforening, Borgerrettighetstiftelsen Stopp Diskrimineringen, Synshemmedes Akademikeres Forening og ULOBA - Andelslag for borgerstyrt personlig assistanse.


ANNONSE

Kommentarer (5)

Ny kommentar ›

  • Amadeus

    20. sep 2005 15:22 BRAVO!!!!!!!!!
  • slettet_rwmqh44

    20. sep 2005 16:50 Applaus!!!!
  • LV

    20. sep 2005 20:59 Rett og slett herlig lesing! På høy tid at homoekteskap blir en realitet også i Norge.
  • grisegutt

    21. sep 2005 10:22 en god og ryddig fremstilling. ikke minst er det viktig å påpeke hvor store
    endringer det har vært i forståelsen av ekteskapet gjennom historien. det
    som kanskje også bør komme frem i debatten om ekteskapsloven, er det
    jeg vil kalle de positive argumentene: hvorfor og hvordan vil en
    kjønnsnøytral ekteskapslov være gavnlig for samfunnet?
  • slettet_3c7Mcz2

    21. sep 2005 12:08 Veldig bra!!!