Arne Heli: Homopolitisk historietime


319

innlogget

41199

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Arne Heli: Homopolitisk historietime

Arne Heli, sosionom
17. jun 2005 00:01

Det er 55 år siden Det norske Forbundet ble grunnlagt. Journalisten Rolf Løvaas (1923 - 1996) var allerede medlem av den danske foreningen for homoseksuelle, 'Forbundet af 1948'. Han har æren av å ha importert homokampen til Norge. De øvrige pionerene var pedagogen Øivind Eckhoff (1916 - 2001) og kort tid senere juristen DM (1915 - 2001). Jeg (1924) var også med fra starten og er den sist gjenlevende, skriver Arne Heli i en kronikk på Gaysir.

Tre av oss byttet på ansvaret med å være formann. Slik arbeidet vi i årene 1950/65. Så tidlig som 4/12-1950 hadde Rolf en stor artikkel i Dagbladet om straffelovens § 213 under fullt navn. "En 'sedelig' lov?" Rolf fikk klar beskjed fra sine arbeidsgivere i Aftenposten: "Slike temaer skriver man ikke om".

§ 213: Finner utuktig omgjengelse sted mellom personer av mannkjønn.

Vi fortsatte å skrive artikler i dagspressen om homoseksualitet, spesielt i Dagbladet, under en serie fantasifulle pseudonymer.

I 1954 hadde vi  fått en 30-40 medlemmer og årskontingenten ble satt til 30 kr. Enda noen år måtte vi hente driftskapital fra våre egne lommebøker. Vi informerte våre venner og bekjente om "Forbudet" og hvilke oppgaver som ventet på løsninger. Responsen var svært laber. Det manglet ikke på interesse og kloke råd; men folks avsløringsfrykt kunne vi ikke gjøre noe med.

Allerede høsten 1950 opplevde vi det første selvmordet. En Tønsberg gutt hadde valgt skinnegangen kort tid før toget kom.Vi fikk detaljer fra en annen gutt i distriktet. Vi skulle komme til å oppleve flere selvmord.

Allerede i november 1951 klarte vi å forfatte, få trykket og distribuert brosjyren "HVA VI VIL" til alle landets psykiatere og avisredaksjoner.

Professor i psykiatri Ørnulv Ødegård reagerte omgående og krevde at det måtte iverksettes  forføyninger mot brosjyren. Helsedirektør Evang svarte 4/1-1952: "Det er trykkefrihet i landet og vi har (heldigvis) ingen censurmyndighet. Det er påtalemyndighetenes sak å ta standpunkt til om den strider mot straffeloven".

Vi var forberedt på at det ville komme sterke reaksjoner fra psykiatrien; noe vi bestemte oss for ikke å ta hensyn til.

Vi var å betrakte som syke inntil Norsk Psykiatrisk Forening foretok avdiagnostiseringen i 1977!

29/11-1952 gikk avdelingen over til å bli selvstendig og vi tok navnet Det Norske Forbundet av 1948.

27/12-1951 kom det henvendelse fra Oslo Politikammer til Forbundet der man siterte riksadvokat Aulies brannbulle: "Formålet med en slik forening må ansees forkastelig efter norsk rettsoppfatning."

Hvor mange homofile og biseksuelle mennesker er det i Norge, var et tilbakevennende tema. Den gang "skilte" vi ikke mellom kvinner og menn. 10.000? 30.000?

Svaret fikk vi i en artikkel av psykiateren Ernst Høva i VG 21/8-1952. Han skrev en anmeldelse av dansken Jarl Wagner Smitts bok "Hvorfor er de saadan?" Her refereres til Kinsey-rapporten som viser at 35 % av den undersøkte mannlige (hvite) befolkning i USA hadde vært med i homoseksuelle handlinger. 8 % hadde vært homoseksuelle i en periode på 3 år eller mer. For oss var dette forbausende høye tall! Kinseys "Sexual Behavior in the Human Male" ble innkjøpt samme dag.

Øivind fikk "permisjon" fra styrearbeidet for å skrive Norges første faktabok om homoseksualitet: "Vi som føler annerledes" som kom på Aschehoug i 1957. Den var på 340 sider og ble trykt i et opplag på 4.000. Tiden var ikke moden for en pedagog til å beskjeftige seg med dette temaet. Han brukt pseudonymet Finn Grodal.

Boka fikk mange positivet anmeldelser på landsbasis. Aftenposten viste ingen synbar interesse. Da vi spurte hvorfor, var svaret at avisen ikke ville sjokkere sine lesere. Etter forfatterens forord sto det en invitasjon: "Eventuell korrespondanse om problemer som er behandlet i boka kan adresseres til Finn Grodal, postboks 1305, Oslo."

I overkant av100 personer åpnet seg til en ukjent postboks og skrev om avsløringsfrykt, ensomhet, kjærlighetsavn, skam, religiøs skyldfølelse og familiekonflikter. Da forsto vi at boka dekket et stort behov. Flere kom langveisfra og besøkte oss i Oslo. Noen ble våre venner. Bare få våget å melde seg inn i Forbundet.

Øverst på agendaen sto sletting av straffelovens § 213:  Jussen ble DM's primæroppgave og vi innledet tidlig et nært samarbeid med h.r.adv. Johan B. Hjort. Sammen la de opp en strategi som holdt både i Justiskomité og i Stortingsbehandling. Beskrivelse av prosessen er uhyre interessant lesning, men hører ikke hjemme her.

Interesserte vil ha stort utbytte av Martin Skaugs Halsos' avhandling "§ 213 i almindelig borgerlig straffelov av 1902". (K-serien nr. 1/2001. UiO). Paragrafen ble slettet i 1972.

Vi holdt regelmessige møter, enkelte med foredragsholdere utenfra. På vanlige møter var det dans og salg av alkohol uten bevilling! Vi måtte ikke vekke oppsikt (!) og fikk leid et klubbhus på Tåsen. Alle luker måtte skalkes -  vinduer måtte holdes lukket og tildekket!

I november 1964  kom det en forespørsel fra Det Norske Studentersamfund om noen  kunne stille som paneldeltaker på et åpent debattmøte. "De seksuelle  minoriteter" var kveldens tema.  Jeg sa meg villig til å stille opp. To andre var Finn Carling som jeg kjente  før og Torstein Bryne som var studentprest i Oslo. Kveldens hovedtaler var den  svenske psykiateren Lars Ullerstam og hans bok "De seksuelle minoriteter". (Også som Pax bok 8/1965) Møte ble holdt i Dovrehallen.  800 tilhørere. Like mange slapp ikke inn. Lørdag 16/1 1965 burde ha vært en merkedag i homohistorien.

Noen kom vel for å se en homoseksuell "live" for første gang i Norge. Av hensyn til familien brukte jeg navnet Ivar Selholm. Jeg så mange kjente ansikter. Minuttene før møtet kom i gang var jeg ikke høy i hatten. Da Ivar Selholm entret scenen var det mange som fikk hakeslepp. Det ble plutselig en omstilling for folk som kjente meg under navnet Arne Heli. Denne gang var også Aftenposten på plass sammen med så godt som  et fullstendig pressekorps.

Mens Finn Carling hadde sitt innlegg satt jeg og så ut over salen. Jeg lurte på hvilke tanker de gjorde seg om temaet homoseksualitet. Hvor mange hadde selv "svinn på skogen"? Jeg så blant andre Eva og Ragnar Kolstad sitte på første benk og viske sammen. Våre gode venner. Hun snudde seg og så spørrende på Øivind som satt på raden bakenfor. Etterpå sa de at det aldri hadde falt dem inn at vi var et homoseksuelt par som hadde bodd sammen i en årrekke. De hadde flere ganger vært våre gjester i Collettsgate og vi hos dem.

(Mandag morgen skulle jeg stille til et jobbintervju i Justisdepartement hos den samme Ragnar Kolstad. Det distraherte meg litt der og da. Jeg fikk jobben!)

Mens jeg drakk rødvin med Samfundsstyret  i Underhaugsveien som skikken var, gikk Øivind hjem og skrev artikkelen "Presten og de seksuelle  avvikere. To spørsmål til student Torstein Bryne". Forfatter denne gang var A. Arnesen. I kulissene sto Øivind Eckhoff alias Finn Grodal.

"Sa ikke alltid hver en prest, når du led ondt, at det var best". Øverlandsitatet innledet Arnesens artikkel. Den sto i Dagbladet tre dager senere. Presten svarte. Nå overtok Rolf Lønnemark/Rolf Løvaas stafettpinnen. Jeg følte meg også provosert. Innlegget denne gang kom fra Olaf Brunås. Mitt pseudonym nr 2.

Noen av oss pionerene begynte å gå trøtt. Jeg følte meg stadig oftere innestengt i en homogetto. I 1965 var "time out" for flere. Vi etterlot oss en forening som sto på en solid grunnmur.  Andre fikk bygge videre. Nye koster kom inn i styrer og aktiviteter.

****

PESTEN 1983: Helseutvalget for homofile oppfordrer menn som har sex med menn til å avstå fra å gi blod.


ANNONSE

Kommentarer (2)

Ny kommentar ›

  • slettet_DdTqiDU

    17. jun 2005 16:20 Dette vil sikkert inngå som en av flere kilder når norsk homohistorie en
    gang skrives av historikere med god avstand til homobevegelsen,
    enkeltpersoner, forskjellige fraksjoner, "linjer" og interesser i den. Vi har
    jo sett av tidligere debatter (http://www.gaysir.no/
    artikkel.cfm?CID=9874) at det lett kan reises spørsmål ved Helis
    gjengivelse av norsk homohistorie, og ikke minst av den beskrivelsen
    han i dag gir av egen rolle i den.

    (Vi ser jo til alt overmål allerede i kommentarene her at om en
    anledning byr seg, uansett hvor "god" den måtte synes å være, så
    sparkes det like livlig mot andre, sterke og viktige aktører som om vi
    levet i 1965 og ikke i 2005... Vi andre får bare notere oss det...).

  • slettet_a74c0dM

    11. aug 2006 21:51 hvor kan man lese mer detaljert om norsk homohistorie??

    finnes det noen bøker å få kjøpt? evtuelt hvor?