«Er det så vanskelig å være homo i 2018, da?»


730

innlogget

41344

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Moderne diskriminering, del 1: Mikroaggresjon

Eirik Hørthe er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen og har skrevet en hovedoppgave om skeiv psykologi. I en kronikkserie på tre deler, vil han ta for seg moderne diskriminering. Dagens artikkel handler om mikroaggresjon. Foto: Privat.


«Er det så vanskelig å være homo i 2018 da…? Jeg trodde homokampen var litt over?»

Jeg ble nylig møtt med dette spørsmålet etter jeg hadde skrevet en kronikk om åpenhet som ble publisert på Gaysir. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.

Det er jo sant at skeive mennesker i Norge har det bedre enn noen gang tidligere. Kampen for lhbtq-rettigheter har hatt en eventyrlig utvikling de siste 20 årene, både i Norge, men også i den vestlige verden for øvrig.

Allikevel er det fortsatt mange skeive som har reelle plager forbundet med diskriminering og marginalisering, også i 2018.

Et generelt trekk ved samfunnsutviklingen er at diskriminering av lhbtq-ere har beveget seg fra å være relativt akseptert og åpenbar, til å bli mindre akseptert og mindre åpenbar.

Dette er en flott, og betyr at færre og færre skeive mennesker opplever negativ forskjellsbehandling. Likevel kan det være vanskeligere å gjennomskue hvordan ”moderne” diskriminering fungerer når mekanismene for diskriminering blir mer subtile.

Denne artikkelserien vil ta for seg noen viktige begreper som kan fremme forståelsen av moderne diskriminering, og hvordan slike fenomener påvirker skeive liv. Det første fenomenet som presenteres er begrepet mikroaggresjon.


Hva er egentlig mikroaggresjon?

Mikroaggresjon er et begrep som ble popularisert innenfor critical race theory på 80-tallet. Fenomenet kan defineres som korte, hverdagslige interaksjoner som, på et bevisst eller ubevisst nivå, kommuniserer nedsettende holdninger og/eller krenkelser ovenfor en minoritetsgruppe.

Dette er en mindre åpenbar form for diskriminering som rammer langt flere skeive mennesker sett i sammenligning med alvorlige overtramp som hatprat, hatkriminalitet og mobbing.

Det kan være vanskelig å identifisere og sette ord på mikroaggresjon fordi handlingene tilsynelatende er ufarlige og opptrer i det skjulte. 

Man kan gjerne oppleve en følelse av oppgitthet og sinne i møte med dette fenomenet, uten at man helt forstår hva som faktisk har skjedd. Det kan derfor være nyttige å inkludert begrepet i sin konseptuelle verktøykasse.

Hvordan fungerer mikroaggresjon?

Mikroaggresjon kan manifestere seg både gjennom verbale ytringer, så vel som subtile handlinger.

Eksempler på språklige manifestasjoner av mikroaggresjon kan være ”yoga er skikkelig gay”, ”homofile er så gode på mote og shopping” eller ”bifil er jo bare en mellomstasjonen på veien til lesbisk”.

Disse relativt ufarlige utsagnene kan virke invaderende, da de kommuniserer en stereotypisk oppfattelse av hva det vil si å være skeiv.

Eksempler på mikroaggresjon i form av handlinger, kan være når en transperson får stygge blikk på toalettet, eller når gutta i garderoben uttrykker uvillighet til å skifte sammen med en homofil lagkamerat.

Det er lett å avskrive de overnevnte eksemplene som ufarlige. Allikevel har flere vitenskapelige undersøkelser vist at mikroaggresjon kan ha diverse negative konsekvenser for skeive liv.

Myggstikket er en god metafor for å forstå effekten av mikroaggresjon. Ett enkelt myggstikk er helt ufarlig — det klør litt, du irriterer deg, men så forsvinner plagene. 10 myggstikk hver dag, i løpet av 10 år, er derimot en åpenbar belastning. I tillegg er de fleste myggstikkene godt skult under klærne, slik at omverden ikke kan forstå hvorfor du lar et lite myggstikk vippe deg av pinnen.

Hva kan vi gjøre?

Så lenge samfunnet har en heteronormativ utforming, vil mikroaggresjon sannsynligvis fortsette å være et problem. Heldigvis begynner kjønnsnormene i samfunnet å forandre seg i en mer inkluderende retning. Dette vil sannsynligvis reduserer nivået på mikroaggresjon i samfunnet.

I mellomtiden må vi lære oss å leve med et par sleivete kommentarer — Denne lærdommen er absolutt innenfor rekkevidde, spesielt hvis vi dyrker en sunn porsjon selvverd og egenkjærlighet.


ANNONSE

Kommentarer (34)

Ny kommentar ›

  • Thomassen

    12. mar 2018 11:50 Det er sikkert ikke så vanskelig. Varierer fra person til person. Men de aller fleste vil bare ligge rundt. Veldig få som vil bygge noe seriøst. Og selv da, ligger de rundt bak ryggen din. Trofasthet gutter, Google det de som ikke skjønner.
  • StarGayzer

    12. mar 2018 12:32 På en måte er det bedre på andre måter er det verre. På 60-70-80 tallet var det ikke lett å være åpen homse i en liten by. Så derfor var jeg ikke åpen om det som så mange andre heller ikke var.
    Men vi hadde ikke truslen fra sosiale medier slik unge homser og lesber har i dag. Så det blir nok litt vrient å sammenligne.
    Vennegjengen godtar mer for unge i dag, men så er de alle mobberene som kaster seg over sosiale media og prøver å gjøre livet mest mulig surt for dem. Og det kan ikke være lett.
  • VegenNord

    12. mar 2018 13:37 Suck it up. Mikroaggressioner er pseudovitenskap. Stå opp for dere selv heller enn å finne opp tulleting.
  • jfm

    12. mar 2018 15:10 Det er lett å påsta det er pseudovitenskap og at det bare er å godta og ignorere det, som om alle er i lik sosial og mental situasjon.
    En annen ting er vist det faktisk skjer, og det utvikler seg til å bli ett problem i hverdagen din.

    Kan være enig i at man kan ha godt av å være mindre hårsår, og heller finne seg nye folk å henge med vist de du har nå oppfører seg dumt. Men det kan og hende du ikke har noe valg, det er den eneste jobben du fikk der du blir småmobbet hver dag, du bor på bygda og klassen din fryser deg ut. Det kan ha en sterk påvirkning på utviklingen din.

    Det er kjipt når det har en påvirkning for nettverk, skole, jobb og andre ting, og man lurer hvor man hadde vert foruten disse opplevelsene. Det kan for deg virke som "tulleting" for andre er det helt reelt, og det er i mine øyner verdt å snakke om, selv om jeg på en generell basis syns man ikke bør ta seg veldig nær av hva idioter sier.

  • VegenNord

    12. mar 2018 16:10 Å bli fryst ut for å være homofil kan jeg se på som et reelt problem. Skjer det i skolesammenheng kan det kanskje til og med sees på som mobbing. Likevel har vi assosiasjonsfrihet og kan som sådan velge hvem vi vil og ikke vil omgås med.
    Når en av fordommene mot homofile er at vi er hårsåre, ømfintlige, feminine pyser, så er å snakke om, klage på, og å legitimere tull som mikroaggresjoner noe som bygger opp under dette inntrykket. Det ligger på oss som individer å vise at vi er tøffere enn de rundt oss om vi vil aksepteres. Det syns jeg og vi skal gjøre.
    Denne oppfordringen kommer fra mitt personlige konservative syn på det meste. Selvfølge burde man kunne leve livene sine slik man vil, også som feminine dragqueens. Men det er noe jeg personlig ville frarådet sterkt og aldri selv ville deltatt i.
  • Medtner

    12. mar 2018 17:23 Ja, det må fremdeles være lov å diskret legge skylden på de som føler seg mobbet og hetset, ikke sant? Det er jo bare for oss sterke å kommandere folk til å bli mindre hårsåre, for da blir det sånn, eller hva?

    Empati tror jeg heller kanskje noen her trenger. Snakk om å ikke se lengre enn sin egne, trygge, sirkel!

  • TheOddandonly

    12. mar 2018 18:03 Å bli fryst ut i skolen, fordi en er homo, er noe du kanskje vil se på som mobbing? Det er i aller høyeste grad mobbing og et reelt problem.

    Når det kommer til mikroaggresjon så er et av poengene nettopp det at en ikke har frihet til å velge det bort. En vil alltid oppleve å få spørsmål, antagelser og stereotypier kastet etter seg. Som artikkelen sier, litt nå og da er ikke et problem, men over tid og i mengder vil dette slite ut de fleste.

    Ved å avfeie det som psydo legger du ansvaret for mobbingen over på den som blir mobbet. Fordi du sier at den som blir mobbet må være tøffere, eller tåle mer. Det er problematisk og kan fort sammenlignes med å si til jenter at de ikke burde gå ut på kveldene fordi de selv må passe på at de ikke blir voldtatt. Det kan være lurt å tenke over hva psydo-påstanden en gang til.

    Så det er sagt, det å være annerledes enn majoriteten vil alltid kreve noe ekstra og jeg kan love deg du blir ikke "svak og ømfintlig" av å møte motstand. Det er bare det at du blir skikkelig sliten av det om det blir for mye.

    Jeg foreslår en dannelsesreise på nærmeste drag-bar for litt levd erfaring. Ta gjerne en prat med noen av dem, kanskje snakke litt med venner og finn ut hva feminin betyr, for pysete er det i hvert fall ikke.

    Det er mye rusk med det du sier fordi du virker til å ta fullstendig avstand fra at vi lever livene våre forskjellig og vi opplever ulike ting. Bare fordi det ikke har skjedd deg betyr ikke at det ikke skjer. Du veit du begynner å bli gammel når du har lyst til å sitere Arnulf Øverland til 17 åringer..


  • Abderitt

    12. mar 2018 18:56 Når vi ser tilbake, og kor langt vi har komt i dag, vil eg sei at det er enklare no å vere homofil, enn kva det var tidlegare.
    Men, det betyr ikkje at det er lett i dag, og vi har framleis ein lang veg å gå.
    Eg hadde en ven som mista nesten alle venane sine, fordi dei andre trudde han var homofil. Tiltross for at han berre hadde jentekjærestar, so var dei andre bestemt på at han var homo, og dermed kunne dei ikkje vere med han.
    Det er heller ikkje lenge sida ein gut vart slått ned i Oslo, på grunn av legninga si. Kjenner og ein som vart banka opp i Bergen, for nokon hadde sett han gå ut frå Fincken.
    Framleis i dag, i år 2018, mister folk vener og familie, på grunnlaget av at dei likar "feil" kjønn. Heldigvis, har eg vore heldig med venane og familien min der, men eg kjenner mange i miljøet mitt som har mista kontakt med nære og kjære når dei har komet ut av skapet.
  • godisen

    13. mar 2018 11:40 Å være homofil er ikke vanskelig med mindre man ønsker å være et offer. homofile er ikke marginalisert, vi lever i en heteronormtiv verden fordi heterofil er normen. 1 av 11 er homofil, da er homofili abnormen. per definisjon. Dersom du ser på deg selv som et offer fordi det ikke finnes homofile disneykarakterer bør du tenke deg litt om. Jeg kommer fra en liten by i Finnmark, der var det null problem å være homofil. Jeg mistet få venner da jeg kom ut. Jeg jobbet som maskinfører i gruve, og det er et veldig mannsdominert yrke. Små kommentarer her og der var ment som terging, og vi gjør det alle med hverandre. Sånn er menn. Jeg flyttet til Oslo, og her er det samme greia, jeg er åpen på jobben, og det er også mine 2 homofile kollegaer. Jeg har fått en del bemerkninger, men det har kun vært fra islam-miljø. Taxisjafører etc.
  • Ingefæroter

    13. mar 2018 13:05 Godisen: Du har et maskulint utseende og væremåte, så du går under radaren når du er ute blant folk. Hvis du evner å løfte blikket litt og se litt lengre enn den priviligerte nesen din så vil du du se at for eksempel feminine menn ikke har det like problemfritt i samfunnet som du har hatt det.

    "Sånn er menn" Gawd! Spar meg!

  • godisen

    13. mar 2018 14:19 Du antok at jeg oppfører meg maskulin. Jeg er mikroaggressiv nå! neida.. Jeg har en heterofil venn på som jeg trener sammen med, og han sier ting som "Ikke la han der styre musikken! da blir det Diana Ross". Det er erting som jeg er 110% komfortabel med, jeg er stolt over legningen min, og elsker homse/drag kultur. Jeg ville jeg følt meg ukomfortabel om at han gikk på eggeskall rundt meg. Vi planlegger reise til Japan. Lider du av selvmedlidenhet og skam ovenfor din legning, vil du syntes det er "mikroaggresjoner" at folk poengeter det så du må tenke på det. Menn bygger bånd ved å erte hverandre uten å mene det, kvinner bygger bånd ved å komplemere hverandre uten å mene det. Den originale mikroaggresjonen var å spørre en av utenlandsk opprinnelse "hvor kommer du fra? sånn egentlig?". Jeg jobbet men en indisk kollega. Jeg, han og en kvinnelig kollega (veldig politisk korrekt jente) . En reisende spurte "hvor er du fra"? til indern. Min kvinnelige kollega hevet stemmen og sa "Norge! Han er Norsk". Inderen så på hun og tilbake til mannen og sa "India, opprinnelig". Det var min kvinnelige kollega som med en gang hoppet fram i offansiven for å skåne inderen. I hennes hode var det en mikroaggresjon at han ble minnet på sitt indiske opphav, som om det var en slags skavanke han var flau over, og da er bedre å være norsk, og ingen skal få lov til å fornærme deg ved å kalle deg noe annet! Dette er rasisme. Selvom intensjonen hennes ikke var det, men hun beviste sine egne fordommer.
    Han er stolt over sitt indiske opphav, og han er alltid klar til å ha en samtale om India, sitt opphavsland, for det er et tema han liker å snakke om, uansett hvor mange blåhåra, neseringa feminister som prøver å få han til å glemme sitt opphav. Jeg er samisk, og om noen spør om jeg driver med reindrift eller har sett en lavvo, så svarer jeg ærlig, fordi jeg er stolt av opphavet mitt. Dersom jeg var flau over det, ville jeg sett på det som en mikroaggresjon.
  • VegenNord

    13. mar 2018 15:40 Det å anklage meg for å f.eks. skylde på mobbe- eller voldtektsoffer for at det hender med dem er intet mindre enn sinnssykt, og viser at det ikke er meg, men en stråmann som argumenteres mot.

    Jeg kan som sagt gå med på at utfrysning i skolen, av egentlig hvilken som helst grunn, kan ansees som mobbing. Bla. fordi man på skolen skal utsettes for folk og ideer man ellers ikke hadde møtt. Men i samfunnet forøvrig har alle assosiasjonfrihet, og slik skal det være. Derfor syns jeg f.eks. private bedrifter burde har juridisk rett til å diskriminere f.eks. pga. religion eller seksualitet.

    Ha så mye empati du bare vil, jeg klarer ikke å gjøre annet enn å le av folk som gjør "mikroaggresjoner" til et problem. Som Isak sa til Sana i Skam, folk er ikke rasistiske[/homofobe] bare fordi de stiller spørsmål eller har noen stereotyper. Vi som mennesker lærer av å møtes og å snakke sammen. Om vi vil at folk skal forstå oss må vi gi dem muligheten til det, heller enn f.eks. å anklage dem for å drive med mikroaggresjoner. For å si det slik, integrering går begge veier: Storsamfunnet må åpne seg for en minoritet, noe jeg mener de har gjort (selvfølgelig med visse individuelle unntak), og så må minoriteten tilpasse seg storsamfunnet.

    Før hadde man grunn til å gå i pride eller å ha isolerte miljøer, da det ikke var noe annet valg, men de kampene er vunnet. Nå må man se å tilpasse seg samfunnet, om man vil aksepteres av det.

    Som liberaler har jeg full respekt for at folk kan leve livene slik de selv ønsker. Dette er det juridiske feltet. Som moralkonservativ har jeg ikke det. Dette er det moralske feltet.
    Jeg har sådan intet kall mot noe mer homokultur enn det som er absolutt nødvendig for å møte andre menn med samme legning.

    Til slutt, din velferd er i dine hender. Når staten har likestilt oss med alle andre, og samfunnet i det store aksepterer de vi er, kan man aldri skylde på andre for sin ulykke. Arbeid for egen sosial plassering, heller enn å få andre til å gjøre det.

  • Ingefæroter

    13. mar 2018 15:55 19 år og moralkonservativ liberalist. Ja, det blir ikke mer gutteromspolitikk enn det.
  • VegenNord

    13. mar 2018 15:59 Fin bruk av hersketeknikk
  • Ozzy_

    13. mar 2018 16:05 «Før hadde man grunn til å gå i pride eller å ha isolerte miljøer, da det ikke var noe annet valg, men de kampene er vunnet. Nå må man se å tilpasse seg samfunnet, om man vil aksepteres av det.»

    Gud bedre, ikke enda en...