- Mange vil bli isolert


480

innlogget

42490

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Senior utenfor kjønnsboksen

F.v.: Christian Jasmine Karud-Lund, leder for Forbundet for transpersoner i Norge, og Marion Arntzen ved Stensveen Ressurssenter.

Monica Wegling
14. nov 2017 12:30

Mange med diagnosen transseksualisme opplever seg som enten mann eller kvinne. En stor del føler seg mest hjemme i det store mangfoldet av kjønnsuttrykk som ligger et sted imellom.

Felles er en risiko for å møte utfordringer i helsetjenesten, noe som ikke minst gjelder den eldre garde.

Overgang til pensjonisttilværelsen

– Å bli eldre som transperson generelt kan bli en utfordring, forteller Marion Arntzen. Hun er i ferd med å skrive en bok om eldre som bryter med kjønnsnormen.

Sammen med sin ektefelle Harald Sundby driver hun lavterskeltilbudet Stensveen Ressurssenter, et støttesenter for mennesker som opplever utfordringer med sin kjønnsidentitet.

– Overgangen fra arbeidslivet til pensjonisttilværelsen kan by på utfordringer for mange, forteller hun.

En god del holder det skjult for partneren sin, og bruker overtid eller jobbreiser som en unnskyldning for å forlate hjemmet.

– Som pensjonister mister de en viktig arena der de kan leve ut kjønnsuttrykket sitt.

Marion Arntzen driver Stensveen Ressurssenter sammen med ektemannen. Nå er Marion er i gang med å skrive bok om eldre som bryter med kjønnsnormen. Foto: Privat.

Mangler kompetanse

Christian Jasmine Karud-Lund, leder for Forbundet for transpersoner i Norge, mener det generelt er for lite kunnskap om transpersoner og at nyansene i gruppen ikke er godt nok kjent.

– Transpersoner er en mangfoldig gruppe, og mange har ikke ønske om å utføre fullstendig kjønnskorrigerende inngrep. Mange ønsker å variere kjønnsuttrykket selv om man beholder sin biologiske kropp, sier Karud-Lund.

Hen mener at om man tar i betraktning den uvitenhet som preger helsetjenesten generelt, er det lite trolig at eldreomsorgen for gruppen transpersoner vil skille seg positivt ut.

– Når man ikke får forståelsen hos fastlegen engang, er det kanskje ikke sannsynlig hos andre yrkesgrupper innen helsetjenesten heller.

Christian Jasmine Karud-Lund forteller at det ikke bare er mangel på kompetanse innen helsesektoren, men også mangel på vilje til å få kompetanse. – Helsevesenet har en lang vei å gå, sier hen. Foto: Privat.

Møte med hjemmetjenesten

På lik linje med mange eldre, vil også en del transpersoner i seniorklassen etter hvert få behov for hjembaserte helsetjenester. Men å skulle invitere et fremmed menneske inn til seg, er for mange svært vanskelig.

– Enkelte vil ikke ha hjemmehjelp i det hele tatt. De er redd for å bli avslørt, forteller Marion Arntzen.

Karud-Lund slutter seg til Arntzens oppfatning. Hen kjenner ikke til konkrete eksempler, men vet dette er en problemstilling som berører mange.

– Når man blir avhengig av hjelp til dagligdagse ting, kan det være vanskelig å leve ut hele identiteten sin. Det kan være basale ting som å sminke seg og å kle seg. Mange vil bli isolert.

Karud-Lund frykter at mange blir overlatt til seg selv, og at det ofte blir vanskeligere med årene.

Kjønnskorrigering er ingen garanti – en annen gruppe eldre

Karud-Lund mener at man også må være oppmerksom på en annen gruppe, nemlig de som faktisk har utført kjønnskorrigerende inngrep. Hen frykter at mange av disse også vil møte utfordringer i alderdommen.

– Selv om man har endret anatomi og fått en annen kjønnsidentitet, kan det være mange som likevel ikke føler seg komfortable. Det kan tenkes at uttrykket skulle vært mindre radikalt, og at man likevel ikke føler seg hjemme i kroppen.

Hen mener at en stor utfordring er at det eneste alternativet for transpersoner som søker bistand i dag, er kirurgi.

– Man kan i prinsippet ønske å leve med helt andre kjønnsuttrykk enn enten det mannlige eller det kvinnelige. Men fordi kirurgi er den eneste behandlingsmåten, er det mange som utfører inngrep som kanskje ikke er nødvendig og som de vil angre på siden.

Dette kan følgelig bli en gruppe som blir vel så sårbare i alderdommen som de som ikke har utført kjønnskorreksjon. Karud-Lund mener at det fremdeles er en lang vei å gå, og det er viktig å få mer kunnskap om alternative behandlingsmåter.

Det finnes også lykkelig alderdom

Ida Mellesdal levde i en mannskropp i 55 år, inntil hun fikk kjønnskorrigerende kirurgi. Hun har dermed erfaring både fra å leve i en kropp hun ikke følte seg hjemme i, og en kropp som harmonerte med egen kjønnsidentitet.

Ida Mellesdal forteller at hun har gode erfaringer med helsetjenesten. – Det viktigste er å være åpen og tydelig. Foto: Privat.

Mellesdal har bare gode erfaringer med helsetjenesten, også før inngrepet. Det viktigste, sier hun, er å være åpen og tydelig. Og hvis legen skulle vise seg ikke å ha forståelse for situasjonen, er hun klar på hvordan man løser situasjonen.

– Ja, da må man rett og slett skifte lege.

Når det gjelder eldre som enten ikke har fått behandling eller ikke har kommet ut, gjelder det samme, mener hun.

– De må presentere seg og sin situasjon for hjemmetjenesten, og så må hjemmetjenesten bare gjøre jobben sin.

De fleste har utfordringer

Marion Arntzen forteller at det likevel er de færreste som er åpne når de blir pleietrengende, og at noe av utfordringen er møtet med eldreomsorgen og de som arbeider der.

– Det er alt for lite kunnskap blant helsepersonell, og jeg mener at kunnskap om kjønnsmangfold må inn i utdanningssystemet.

Hun understreker at det ikke alltid nødvendigvis er utdanningen i seg selv som gjør den store forskjellen.

– Det handler om menneskekunnskap, og kunnskap om kjønnsmangfoldet. Dette kan være vanskelig å forstå for de som aldri har møtt på noen som bryter med kjønnsmangfoldet.

Det er likevel ett særskilt råd hun har til alle som lurer på noe.

– Våg å spørre. Det sier jeg til alle. Våg å spørre.


ANNONSE

Kommentarer (17)

Ny kommentar ›

  • Sissy_Oline

    14. nov 2017 15:56 Jah, jeg vil tro at det er sant, at det er alt for lite kunskap om transseksualismen.
  • Hell_Frida

    14. nov 2017 16:04 En kjønnsoprasjon er noe man må tenke grundi på om man faktisk vil det, for å ungå at man ikke vil angre etter opprasjonen.
  • _Martine_

    14. nov 2017 16:25 Tydelig det er forskjell på transvestitter cder som er ikke binære og transkjønnede som faktisk mer eller mindre passer i binære systemet. At man tilhlrer samme gruppe sådan er en ting men jeg er veldig happy med og kune leve som meg selv isteden for og snike rundt. Men helt klart enig i at lavterskel hrt behandling kunne hjulpet mange også de som senere finner ut de ønsker/trenger kirurgi. Personlig så hadde det spart meg for mange år uten hormoner før jeg klarte inse at det var ikke greit nok å spille man. For hrt var jeg sikker på jeg ønsket 15år før jeg tok steget og søkte.
  • forestsongs

    14. nov 2017 19:02 All respekt herfra for alle som arbeider med denne problematikken - dere gjør et viktig arbeid - men i hvor stor grad bidrar Forbundet for transpersoner i Norge selv til å belyse mangfoldet i kjønnsuttrykk, og dermed til å peke på aktuelle alternativ for dem det gjelder?

    Karud-Lund har rett i at mange ikke har ønske om å utføre fullstendig kjønnskorrigerende inngrep, og i at mange ønsker å variere kjønnsuttrykket selv om man beholder sin biologiske kropp. På forbundets egne åpne nettsider kan man imidlertid praktisk talt bare finne stoff som er skrevet ut fra en binær transforståelse, mens et viktig ord som 'ikke-binær' (og dets mange underkategorier) ikke er nevnt et eneste sted. ('Genderqueer' er kort nevnt, men ikke fulgt opp av aktuelt stoff eller eksempler.)

    For mange ikke-binære er kjønnsidentitet en 'indre greie' som mest har med erkjennelsen av identitet å gjøre. Den er ikke knyttet til transseksualisme, behøver ikke å ha noe med crossdressing å gjøre, og kommer heller ikke nødvendigvis ut som et ønske om å endre på kroppens kjønnsuttrykk, verken kirurgisk eller hormonelt. Det behøver ikke å være noe samsvar mellom kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i det hele tatt. En ikke-binær identitet betyr jo vanligvis at man opplever kjønn som et spektrum, har en blanding av begge kjønn, er kjønnsflytende, eller til og med kanskje ser kjønn som helt irrelevant. Poenget mitt er at dette store spekteret ikke nødvendigvis medfører noe behov for å se ut som et bestemt kjønn, eller som et annet kjønn enn det man er 'født med'. Kanskje skjer forandringen på andre og mer subtile måter, som f.eks. i en sosial tilpasning av språket eller væremåten, andre følelsesuttrykk, små variasjoner i bekledningen, en litt mer androgyn frisyre, bruk av smykker, osv. - eller, for noen, ingen ytre forandring i det hele tatt. Kanskje handler det for noen bare om å erkjenne fullt ut at man er et mye mer mangfoldig menneske enn man trodde at man var.

    (forts.)

  • forestsongs

    14. nov 2017 19:04 (forts.)

    Disse ikke-binære gruppene, som i dag er i ferd med å bli langt mer tydelige og tallrike enn før, både i inn- og utland, og deres behov, kan jeg ikke se får noen oppmerksomhet på forbundets åpne nettsider. For min egen del er både forbundets og andre organisasjoners syn på transpersoner fortsatt så fokusert på binære betraktningmåter, synlige forandringer og kjønn som 'performance', at jeg (i likhet med en god del andre ikke-binære) føler det feil, og svært ukomfortabelt, å skulle beskrive meg selv som transperson. Ordet har for sterke røtter i begrep som 'transseksualisme' og 'transkjønnet' til at det fungerer godt for ikke-binære. Selv forbundets egen definisjon av 'transperson' nevner bare følgende eksempler: "Eksempler på transpersoner er transvestitter, crossdressere og dragkings/dragqueens, mens det er uenighet om transkjønnede og interseksuelle omfattes av betegnelsen." Ikke-binære og deres underkategorier nevnes altså ikke med et eneste ord som eksempler på transpersoner. Det er vel unødvendig å si at det innebærer usynliggjøring, fremmedgjøring og manglende støtte - selv fra et forbund som mer enn noen andre skulle arbeide også for våre interesser.

    Henstillingen min til forbundet er å være konsekvente med å bruke begrepet "transpersoner og ikke-binære", når man omtaler disse gruppene. De overlapper hverandre jo bare delvis uansett. Når begge nevnes, er alle inkludert. Hvert av dem er egne paraplybegrep med sine respektive undergrupper. Først når begge grupper likestilles, omtales og anerkjennes fullt ut, med sine respektive variasjonsrikdommer, vil forbundet kunne hjelpe fram det fascinerende og sammensatte kjønnsmangfoldet. Det må altså starte med at alle grupper anerkjennes, noe som bør synliggjøres langt bedre på nettsiden til forbundet.

  • 73WR

    14. nov 2017 19:13 Heldigvis er det slik i Norge at man har frihet innenfor fastlegeordninger og man har også en viss
    valgfrihet relatert til ulike andre helsetjenester og behandling relatert til sykehus og helseinstitusjoner.

    I artikkelen her påpekes viktigheten av å stille spørsmål: At man har full anledning til å fremme en presentasjon
    av ens egen situasjon og også kreve konstruktiv respons fra fastlege eller også andre som arbeider
    innenfor ulike helsetjenester. Dersom man ønsker det, har man full rett til å bytte fastlege, søke etter
    informasjon hos ulike kilder for helsekunnskap, man kan med stolthet hjelpe seg selv og kreve å få
    konstruktiv støtte fra fastlege og helsetjenester.

    Og dette angår for så vidt alle mennesker; LHBT - personer i ulike livssituasjoner, slik som presentert her i denne flotte artikkelen på Gaysir.

  • Elintv

    14. nov 2017 20:30 Hei forrestsongs - kan jeg kopiere kommentarene dine og legge inn dem på forumet til Forbundet for transpersoner? De kan være starten på en god og nødvendig debatt.
  • forestsongs

    14. nov 2017 20:51 Hei Elintv, takk for fine ord. Du må gjerne kopiere inn kommentarene mine der, hvis du krediterer meg med en lenke til GS-profilen min. Om dette kunne bidra til debatt, ville det være fint. (Det er egentlig én kommentar, men jeg måtte dele den i to av hensyn til plassbegrensningene.)
  • forestsongs

    14. nov 2017 21:43 Noen ord til... Når jeg måtte leve det aller meste av livet mitt uten å skjønne noe som helst av følelsene mine, var det fordi jeg ikke fant beskrivelser noe sted som jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg søkte etter relevant informasjon, men uten dette språket inne visste jeg ikke engang hva jeg skulle lete etter. Alt jeg fant, handlet enten om seksuelle orienteringer, eller det var stoff fra binært transperspektiv med fokus på kjønnsskifte eller overganger/forandring (transition). Det var ikke mulig å kjenne meg igjen i noe av dette. Ikke et eneste sted i Norge fant jeg beskrivelser av ikke-binære. (Det mangler fortsatt beskrivelser av ikke-binære på FRIs hovednettside også, og er svært dårlig representert andre steder også.) Opplevelsen av usynlighet og ikke-eksistens ble derfor bare sterkere og sterkere. Jeg følte meg nær sagt 'skeivere enn toget', men kunne ikke forklare meg selv, fant verken stoff eller støtte i organisasjonene, og opplevde altså det lesestoffet jeg fant, som 100 prosent irrelevant.

    Først da jeg ved et lykketreff kom over noen amerikanske artikler om skeiv kjønnsteori for et par år siden, fant jeg begrep og språk jeg kunne gjenkjenne og forstå meg selv i. Det førte til radikale nye erkjennelser om meg selv, og et nytt identitetsmessig fundament. Med begrepene og beskrivelsene inne ble alt logisk. Puslespillet gikk opp; jeg kunne forstå meg selv både i fortid og nåtid, og omsider stikke ut en helt ny kurs for livet mitt.

    Poenget er: Språk og identitet henger sammen. Så lenge transorganisasjonene bruker et språk som usynliggjør ikke-binære identiteter, er det ikke håp i havet for at ikke-binære skal kjenne seg igjen, søke til dem og få hjelp til å finne seg selv. Trolig går fortsatt mange ikke-binære omkring blant oss, som kanskje aldri vil få hull på de store mysteriene i livene sine. Også myndighetene trenger å få mer informasjon fra organisasjonene om disse gruppene - ikke bare for å kunne tilrettelegge gode tilbud for hjelp og støtte, men også for å få fortgang i arbeidet med å innføre et tredje juridiske kjønn. Selv de konservative Toryene i Storbritannia jobber nå for å forberede en slik lov. I Norge står det for øyeblikket stille. Her burde organisasjonene ha opprettholdt et kontinuerlig press. Man må tørre å si "ikke-binær" - og si det igjen, igjen og igjen!

    Lenke: Nat Titmans artikkel 'How transgender organisations can demonstrate inclusivity' setter et kritisk søkelys på hvordan transorganisasjoner svikter ikke-binære gjennom rett og slett å overse dem. Jeg er enig i kritikken hens, men ikke nødvendigvis i løsningen han foreslår (å inkludere alle mer tydelig i transperson-begrepet). Noen fullgod løsning på dette tror jeg ikke det blir før man innfører begrepet "transpersoner og ikke-binære" - eller eventuelt stifter egne organisasjoner for ikke-binære.

    https://practicalandrogyny.com/2011/04/28/transgender-organisation-inclusivity/

  • bestmedbart

    15. nov 2017 12:41 Viktig tema og spennende diskusjon!

    Det finnes mange måter å forstå kjønn på og noen begreper og ord forandrer seg over tid og det er alltid opp til hver enkelt å definere seg selv og finne et språk som passer dem.
    Vi i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har lagd en nettressurs der vi snakker mer om hva kjønn er, og hvilke ord og uttrykk som som finne der ute. https://www.frioa.no/ressurser/kjonn/

    Vi i FRI tenker at alle er en del av kjønnsmangfoldet og at transpersoner er mennesker som opplever å være et annet kjønn enn de ble tildelt ved fødsel. Dette begrepet inkluderer trans menn, trans kvinner, ikke-binære og derunder trans, kjønnsskeiv, kjønnsflytende, kjønnsavvisende og alle andre ord og begreper folk bruker for å beskrive sin identiet.

    For oss er det viktig at hele kjønnsmangfoldet får plass i vårt samfunn og det jobber vi for på flere områder. Vi ønsker at alle mennesker skal kunne velge selv hvilket juridisk kjønn de skal ha og at det må være mulig å velge noe annet en kvinne/mann. Vi ønsker at alle mennesker skal kunne leve ut sin(e) identitet(er) og sine(sitt) uttrykk uten å bli utsatt for diskriminering eller trakassering.
    Vi jobber for et helsevesen som tar utganspunkt i den enkeltes behov, det vil si at alle som opplever kjønnsdysfori skal kunne få den kjønnbekreftende behandlingen de trenger uavhening av kjønnsidentitet.

    Så må vi også ha et samfunn der mennesker, både cis og trans, opplever større frihet når det kommer til kjønn. Der alle kan gå med de klærene de liker, bli annerkjent for det de sier om eget liv og der alle kan være seg selv fult og helt.

    Alle dissse perspektivene må inn på alle samfunnsområder slik at folk kan leve gode og autentiske liv fra vugge til død. Vi har et stykke igjen før vi er der, men nettopp derfor er slike saker så viktig. Viktig er også den jobben som gjøres av organisasjoner som FTPN, SkU, FRI, Skeiv Verden, Stensveen Ressurssenter og mange andre.
    Hurra for kjønnsmangfoldet!

  • forestsongs

    15. nov 2017 14:40 Bestmedbart, du sier mye bra og jeg vet hvor engasjert du er i dette. Jeg istemmer gjerne i ditt hurra for kjønnsmangfoldet. Dere har laget en ganske god kjønnsguide hos FRI - men når det gjelder dekningen av ikke-binær, ser det for meg ut til å være et stort forbedringspotensiale også hos dere. Om det ikke skyldes at jeg blingser, finner jeg ikke annet enn denne korte forklaringen på hva ikke-binær er: "2. Et fellesord/begrep for mennesker som har annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann, er ikke-binær." Ordet nevnes helt i forbifarten i forskjellige trans-sammenhenger, men det ser ved første blikk også ut til å være alt. For de mange ikke-binære som ikke ser på seg selv som trans, er det ikke så mye å hente her. Og hva med dem som trenger en skikkelig forklaring på hva begrepet ikke-binær kan bety for dem (enten de ser seg som trans eller ei)?

    Akkurat som 'trans' er også begrepet 'ikke-binær' (eller det overlappende begrepet 'genderqueer') et paraplybegrep med en mengde forskjellige distinkte underkategorier. Brukt alene uten noen skikkelig forklaring sier det ikke annet enn at vedkommende bekjenner seg til noe annet enn tokjønnsmodellen. Men hva innebærer det, i praksis, for den enkelte? Hva slags hjelp gir denne nettressursen til folk som prøver å finne ut om de er ikke-binære? Hvor forklares underkategoriene folk kan kjenne seg igjen i, som f.eks. agender, bigender, demigender, genderfluid, girlfag/guydyke eller graygender?

    Ett av flere eksempler på nettsteder som dekker disse underkategoriene fyldig og godt (og forklarer hva ikke-binær/genderqueer kan bety for den enkelte), er genderqueerid.com. På den følgende siden forklares en god del av de ikke-binære underkategoriene: http://genderqueerid.com/gq-terms . Det er blant slike underkategorier at gjenkjennelsen og realiteten i det å være ikke-binær ligger for de fleste. Uten dem vil ofte begrepet ikke-binær forbli et uløst mysterium.

    Som sagt vet jeg ikke om jeg kan ha oversett noe - men på FRIs nettsted finner jeg ikke definisjoner eller beskrivelser av en eneste ikke-binær kategori??

    Et annet sted på foreningenfri.no står følgende: "Ikke alle mennesker som her er definert inn i transbegrepet ønsker å bli definert som trans. Dette skal respekteres." Hvordan demonstreres denne respekten, så lenge FRI selv definerer ikke-binær som trans, og ikke beskriver noen av kategoriene? På nettsidene fremstår det jo praktisk talt som om FRI ikke anerkjenner dem, eller ikke vet om dem. (forts.)

  • forestsongs

    15. nov 2017 14:41 (Forts.)

    På foreningenfri.no finner jeg også dette: "Til forskjell fra homofile, lesbiske og bifile, trenger ikke transpersoner å komme ut av skapet som trans gang på gang i hverdagslivet." Wut?? Ikke vet jeg hvilken realitet som beskrives her, men den er i hvert fall ikke min. At det som kjent ofte ikke er samsvar mellom kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, innebærer jo et konstant behov for å komme ut, ikke minst i skeive sosiale sammenhenger. Gitt at FRI også her mener at ikke-binære tilhører kategorien transpersoner, er det tydelig at man ikke forstår hvilken utfordring usynliggjøring er for mange ikke-binære.

    Du skriver at: "Vi jobber for et helsevesen som tar utganspunkt i den enkeltes behov, det vil si at alle som opplever kjønnsdysfori skal kunne få den kjønnbekreftende behandlingen de trenger uavhening av kjønnsidentitet." Men dysfori kommer i mange former, og behøver ikke å ha noe med kroppen å gjøre. For mange kan det handle om et sterkt følt behov for bare å komme overens med sin egen opplevde kjønnsidentitet, i kroppen slik den er. For en god del ikke-binære er derfor kjønnsbekreftende behandling en surrealistisk tanke. Kanskje har de helt andre behov. Hvis alt helsevesenet bes om, er kjønnsbekreftende behandling, reflekterer det igjen at behovene for transpersoner og ikke-binære dras over én og samme kam. De kan være helt forskjellige.

    Jeg håper at også FRI vil se behovet for bedre og tydeligere dekning av ikke-binære kjønnsidentiteter - og oppfordrer dere til å bidra til økt forståelse og likeverd ved å fremheve og forklare "transpersoner og ikke-binære", i stedet for bare å putte alt ikke-binært i trans-sekken.

  • Elintv

    15. nov 2017 15:31 forrestsongs:
    Du viser til at FRI skriver på sine hjemmesider "Ikke alle mennesker som her er definert inn i transbegrepet ønsker å bli definert som trans. Dette skal respekteres.

    Tro meg, dette er svært nødvendig å presisere, da mange, spesielt transkjønnede, blir utrolig provosert av å ikke bli definert som det kjønn de identifiserer som, og vil slettes ikke ha noen "trans"-merkelapp av noe slag. Så det er nok den gruppa, sitatet er rettet mot.

  • forestsongs

    15. nov 2017 15:46 Ja, jeg er klar over det du nevner her, men det er også mange ikke-binære som ikke ønsker å bli definert som trans. Slik FRI har definert transperson her, er det tydelig at 'alle' grupper skal omfavnes av begrepet - også ikke-binære, selv om ordet 'ikke-binær' ikke er nevnt eksplisitt (bare en rund beskrivelse: "Personer med kjønnsidentitet(er) eller kjønnsuttrykk som bryter med det samfunnet forventer av dem på grunnlag av hvilket kjønn de fikk tildelt ved fødselen. Noen transpersoner er kvinner eller menn, andre er verken menn eller kvinner og noen kategoriserer ikke sin egen kjønnsidentitet.").

    Resten av definisjonen er her: https://foreningenfri.no/artikler/begreper

  • Innimellom12

    15. nov 2017 20:13 Jeg er så heldig at jeg kjenner Marion fra mitt hjemsted. Der alle kjenner alle!! På den tiden tok hun utrolig vare på meg og om du leser her Marion så var du en utrolig dansepartner!!! og du hentet meg når det regnet. Har skjønt det i ettertid hvorfor hun tok så godt vare på meg. Dette er viktig jobb dere gjør.