Vond, men viktig


2903

innlogget

42450

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Glitrende månelys

Det er manko på venner for Chiron (til høyre - her spilt av Ashton Sanders). En av de få som synes å forstå ham er Kevin (her spilt av Jharrel Jerome). Fredag er det premiere på «Moonlight». Pressefoto.

Hanne Bernhardsen Nordvåg
8. feb 2017 11:31

FILM: Moonlight er en vond, men viktig film om konsekvensene av det å ikke bli akseptert som den man er.


– Hva er en soper? spør ni år gamle Chiron på uskyldig vis til doplangeren Juan.

– En soper, det er noe man sier for å rakke ned på homofile, svarer Juan.

– Er jeg en soper? fortsetter Chiron.

– Nei. Du er ikke en soper. Kanskje du er homofil, men du trenger ikke la noen kalle deg en soper.

– Hvordan vet jeg?

Juan famler litt med ordene og ser over på kona Teresa.

– Du vet når du vet, svarer hun.


Moonlight er en mildt sagt smertefull film. En film som gjennom tre adskilte kapitler forteller historien om Chiron, og hans søken etter aksept for hvem han er.

Mahershala Ali spiller doplangeren Juan, som blir som en farsfigur for unge Chiron (her spilt av Alex R. Hibbert) i filmen Moonlight. Foto: Selmer Media.

Første kapittel er et blikk inn i livet hans som niåring. Han er innelukket, kortvokst, og jages av sine skolekamerater fordi han tilsynelatende er homofil. Moren er rusavhengig og evner ikke å gi ham tilstrekkelig med omsorg.

Den eneste trøsten han finner er hos ovennevnte Juan, som til tross for at han er en doplanger, i store deler av filmen framstår som det mest anstendige mennesket i Chirons liv.

Han og kona Teresa (spilt av artisten Janelle Monáe) er de eneste som omfavner Chiron, som viser ham varme, som lar ham være den han er.

”In moonlight, black boys look blue,” sier Juan i filmen. Hva betyr vel farge, rase, religion eller legning? Sett i et annet lys er vi alle annerledes. Foto: Selmer Media.

Fotfulgt

Andre kapittel er et blikk inn i Chirons liv som 16-åring. Lite har endret seg, bortsett fra at alt har blitt verre.

Selv om han forsøker å holde seg for seg selv, fotfølges han nærmest av bøllene på skolen, moren er på dopkjøret som aldri før, og Juan er død.

Vi får et hjerteskjærende bilde av en ung gutt som ikke hører hjemme noe som helst sted. Som vandrer stille, men hvileløst gjennom dagene, uten å vite hvor han skal søke tilflukt.

Og når han omsider opplever et øyeblikks forløsning, opplever han i det neste å bli dolket i ryggen – noe som setter i gang en domino for den personen han har blitt i filmens tredje kapittel, hvor han er voksen.

Chiron (her spilt av Ashton Sanders) blir dømt til et liv i utenforskap og ensomhet fordi han er homofil. Foto: Selmer Media.

Klassisk vs. hip hop

I filmens to første deler består musikksporet av en sart klassisk musikk – den fungerer som en kontrast til Chirons brutale realitet, som et slags bilde på hans indre følelser.

Men i den tredje delen av filmen er den i stor grad blitt erstattet av mørk hip hop-musikk. Man forstår at et liv i forfølgelse og manglende aksept for hvem han egentlig er, har sørget for at Chiron har hardnet.

Tidvise fortsatte innslag av den klassiske musikken vitner om at dypt der inne et sted er fremdeles den følsomme gutten Chiron en gang var, men det er likevel som om han har glemt det Juan en gang sa til ham: ”På et tidspunkt må du bestemme deg for hvem du vil være. Du kan ikke la noen andre bestemme det for deg.”

Chiron har riktignok bestemt at han skulle bli den personen han ble, men han har tatt beslutningen ut fra det andre har tvunget ham til. Og han har mistet seg selv på veien.

Chiron (t.h., her spilt av Trevante Rhodes) må som voksen konfrontere sin fortid når barndomsvennen Kevin (her spilt av André Holland) dukker opp. Pressefoto.

Snøras

Det er umulig å ikke bli beveget av Moonlight. Filmen forteller en grenseløst fæl historie, og man opplever det som å se på et snøras som bare øker i omfang og momentum.

Men samtidig behandler regissør Barry Jenkins den med en enorm sensitivitet – med slørete bilder, intime kamerautsnitt og allerede nevnte musikkspor, svøper han Chirons historie i forståelse og medmenneskelighet.

Som publikum kjenner man til enhver tid på fortvilelsen og ensomheten som uten tvil omslutter Chiron – noe som fører til at man ikke kan se filmen uten en nærmest konstant klump i både bryst og hals, og med et håp om at det må gå bra til sist.

Det er ingen som fortjener å ikke ha noen nær. Det er ingen som fortjener å bli mobbet, jaget og banket fordi man er homofil. Fordi man er annerledes.

Moonlight gir en smertefull skildring av Chirons (her spilt av Trevante Rhodes) liv, og reiser spørsmålet om hva som skjer med et menneske når man ikke blir akseptert for den man er. Pressefoto.

Tidløs

Det er dette som gjør Moonlight til en utrolig viktig film. Den løfter opp hvor vakkert det kan være å ikke være som alle andre, og samtidig til det ekstreme hvor ille det er å ikke bli møtt som den personen man er.

Den søker inn i de dypeste av alle menneskelige behov – nettopp det å ha sin plass på jorden og være en del av et fellesskap.

Så kan man kanskje si at lhbt-kampen har kommet langt, og at denne historien – som i Chirons ungdomsår utspiller seg på 80-tallet – kun er en framstilling av hvordan det har vært. Og ja – det er den på sett og vis.

Artisten Janelle Monáe spiller Teresa, doplangerens kone, som blir en bonusmor for unggutten Chiron. Pressefoto.

Men den er samtidig tidløs. For med de siste tiders politiske strømninger ser man at pendelen fort kan svinge i andre retning – at en del av samfunnet ikke lenger vil vite av de som ikke er som dem.

Og da er det viktig med påminnere om hvor brutal en slik tankegang er – hva den gjør med utsatte mennesker. Mennesker som tross alt er mennesker, akkurat som alle andre mennesker.

Som Juan sier: ”In moonlight, black boys look blue.” Hva betyr vel farge, rase, religion eller legning? Sett i et annet lys er vi alle annerledes.

Se trailer:

Fakta:

Moonlight (USA, 2016)
Regi: Barry Jenkins
Med: Alex R. Hibbert, Ashton Sanders, Trevante Rhodes, Mahershala Ali, Naomie Harris, Janelle Monáe, André Holland
Premiere: 10. februar

Oscar-nominasjoner: Beste film, beste regissør, beste mannlige birolle (Mahershala Ali), beste kvinnelige birolle (Naomie Harris), beste bearbeidede manus, beste kinematografi, beste klipp, beste originalmusikk.

Har også vunnet Golden Globe for beste dramafilm, samt 156 andre priser.


ANNONSE

Kommentarer (4)

Ny kommentar ›

  • Bogota69

    8. feb 2017 14:11 betyr problemer for de som ikke har farge som aksepteres
  • Sleskus

    8. feb 2017 16:20 Det er nok ikke lett å være the only gay in the village, hvor mye hets og juling man skal finne seg i før man slår tilbake eller rømmer. I feel you bro..
  • Ding Xiang

    8. feb 2017 18:13 Den filmen vil eg se asså. Eg gler meg sånn. Forstår ikkje korfor folk e rasister. Blir bare helt dårlig av sånt.
  • septemberr

    8. feb 2017 20:35 Navnet Chiron på hovedpersonen i filmen er nok ikke tilfeldig valgt.
    Chiron is a comet with a unique and erratic orbit. In the natal chart, Chiron is symbolized by the "wounded healer". It represents our deepest wound, and our efforts to heal the wound. Chiron was named after the centaur in Greek mythology who was a healer and teacher who, ironically, could not heal himself.

    Chiron in Astrology: Symbol GlyphChiron in our natal charts (fødselshoroskopet), points to where we have healing powers as the result of our own deep spiritual wounds. We may over-compensate in these areas of life. Chiron, as a wounded healer, first must face issues of low self-worth and feelings of inadequacy and learn to rise above these issues. Because the wound goes deep, and we may work hard to overcome the wound, healing powers are potent.
    Så gjenstår det å se, når filmen kommer, når filmen slutter - ka so skjer