Da «homoseksuell» dukket opp for første gang


2933

innlogget

42825

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Skeive bøker gjennom historien

I romanen "Odd Lyng" (utgitt 1924) blir ordet "homoseksuell" for første gang brukt i et norsk skjønnlitterært verk. Boken finnes i Skeivt arkivs bibliotek.


Vil du vite mer om vår skeive historie? I samarbeid med Skeivt arkiv i Bergen, publiserer Gaysir artikler som gir deg innsikt i vår felles skeive historie.


Mange bøker med skeive tema er blitt som klassikere å regne. Men det finnes også mange bøker som har hatt stor betydning for generasjoner av skeive før oss, som ikke er like kjente i dag. I denne artikkelen vil vi se nærmere på noen av disse.

Bøker og tidsskrifter har spilt en viktig rolle i kampen for synlighet og rettigheter for skeive verden over.

I Norge var bøkene som omtalte homofile og lesbiske i første halvdel av 1900-tallet noen av de første (så smått) positive representasjonene av denne gruppen, og de sto i kontrast til det ensidig negative bildet som ble skapt av nyhetsmediene.

Pionér-romaner

I 1924 utkom romanen Odd Lyng av Alf Martin Jæger. Dette var en banebrytende utgivelse.

For første gang i norsk litteraturhistorie er hovedpersonens seksuelle legning det sentrale temaet for en roman, og for første gang dukker ordet «homoseksuell» opp i et norsk skjønnlitterært verk.

Tretten år senere, i 1937, kom den første norske romanen i som åpent skildrer lesbisk kjærlighet: Følelsers forvirring av Borghild Krane.

Følelsers forvirring av Borghild Krane (utgitt 1937) kan kalles Norges første lesberoman. Les mer på Skeivopedia.

Skjønt de er de første i sitt slag i Norge, tar disse bøkene opp tråden fra utenlandske romaner med lignende tematikk, som for eksempel den britiske romanen Ensomheten Brønn (1928) av Radclyffe Hall. Denne utkom i norsk utgave allerede i 1949.

Bergen - den mest homoseksuelle byen i verden

Også faglitteratur har spilt en viktig rolle for norsk skeiv kultur og historie. En av de første trykksakene som omhandlet homofiles sak var det tyske tidsskriftet Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen (1899 - 1923), hvor blant annet Bjørnstjerne Bjørnson tok til orde for avkriminalisering av homoseksuell praksis.

Fra Tyskland kunne også nordmenn få informasjon om situasjonen i egne byer. I 1914 ga Magnus Hirschfeld ut fagboken Die Homosexualität des Mannes und des Weibes.

Dette verket, som har et omfattende navne-, saks- og stedsregister, kunne benyttes som en kilde til informasjon om homoseksualitetens vilkår ulike steder i verden.

Om Bergen skrives det for eksempel at “det er den mest homoseksuelle byen i verden,” informasjon forfatteren visstnok har fra en lokalkjent kilde.

Liv og litteratur flettes sammen

I 1951 kom boken Hvorfor er de sådan? Denne består av artikler skrevet av leger, jurister og psykologer, samlet av den danske legen Jarl Wagner Smitt. Formålet var å bidra til å forebygge homoseksualitet.

Hvorfor er de sådan? Et sentralt spørsmål for leger, jurister og psykologer på 50-tallet.

Forfatterne så det imidlertid også som sin oppgave å rokke ved den alminnelige oppfatningen om at homoseksuelle handlinger biologisk sett er «unaturlige», og de ville se på fenomenet homoseksualitet med et nøkternt og objektivt, heller enn fordømmende, blikk.

Jarl Wagner Smitts bok var en viktig inspirasjonskilde for Øivind Eckhoffs Vi som føler annerledes, utgitt i 1957 under pseudonymet Finn Grodal.

Dette var den første norske sakprosaboken om homofili.

Det at den attpåtil var skrevet av en homofil mann, bidro til at boken gav styrke, representasjon og synlighet til en i store trekk usynliggjort og tabubelagt gruppe.

I likhet med andre offentlig publiserte tekster skrevet av homofile på denne tiden, ble den altså ikke utgitt under forfatterens egentlige navn.

Dette vitner om en tid da homoseksuell praksis fortsatt var kriminalisert, men bruken av pseudonym skapte også en form for kollektiv autoritet; bokens budskap kom fra en hel samfunnsgruppe.

Under pseudonymet Finn Grodal ga Øivind Eckhoffs ut den første norske sakprosaboken om homofili.

Vi som føler annerledes ble også et viktig kommunikasjonsverktøy for Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) på slutten av 50-tallet. Boken inneholdt kontaktinformasjon til Forbundet, og den ble tilgjengelig hos bokhandlere og biblioteker over hele landet.

Dermed kunne lesere ta kontakt, melde seg inn, og finne fellesskap med andre homofile. Litteratur og levde liv ble flettet sammen.

Folkeopplysning

I 1965, kom Finn Carling med boken De homofile. En skisse av en stengt tilværelse. Som en allerede anerkjent forfatter hadde han en annen gjennomslagskraft i offentligheten enn pseudonymet Finn Grodal.

Formålet med boken var å skape et bilde av homofile som var annerledes enn det som ble skapt av samtidens medier, og Carling baserte seg i hovedsak på intervjuer med medlemmer av Det Norske Forbundet av 1948.

Finn Carling (1925-2004) ga ut en rekke romaner, dikt, skuespill og sakprosa. Foto: Gyldendal Norsk Forlag.

Forbundet oppfattet Carling som en støttespiller; et talerør for deres sak ut i den heterofile offentligheten, og han ble invitert til flere av deres arrangementer.

Moderne klassikere

Mens de skeive pionerromanene fra 1920- og 30-tallet er lite kjent i dag, er flere av 70-tallets skeive bøker blitt moderne klassikere.

I 1973 utkom Opp alle jordens homofile, Gerd Brantenbergs debutroman som representerte noe banebrytende nytt i norsk litteratur: En lesbisk forfatter som skrev åpent om lesbisk liv.

Seks år senere, i 1979, kom Gudmund Vindlands Villskudd.

To moderne klassikere.

At skeiv litteratur og skeive liv har vært tett sammenvevd både for forfattere og lesere er det ingen tvil om.

25-års jubileet for utgivelsen av Villskudd ble markert med storstilt feiring, og kveldens konferansier Anders Rogg uttrykte det slik: “Det er en bok som gir glede og ømhet, som gjør at man får en følelse av å ikke være redd mer”.

Den skeive historien er ikke bare historien om minoritetsgrupper som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, det er også historien om store kulturelle endringer i det norske samfunnet som helhet.

På samme måte forteller den skeive litteraturen vel så mye om majoritetssamfunnet - om tidens moral, kunnskap og forståelse av kjønn og seksualitet - som om de seksuelle minoritetene i seg selv.


Kilder:
Hans W. Kristiansen (2012): "Masker og motstand. Diskré homoliv i Norge 1920-1970". Fagbokforlaget
“Vellykket Villskudd-jubileum”. Gaysir, 22.03.04
Jan Olav Gatland: “Alf Martin Jæger.” Skeivopedia, 13.05.2015

Bøkene "Odd Lyng", "Følelsers forvirring", "Vi som føler annerledes", "De homofile", "Villskudd" og "Opp alle jordens homofile" er digitalt tilgjengelig i sin helhet på nasjonalbibliotekets nettside: www.nb.no.

Se også skeivtarkiv.no.


Les også:

Frem fra glemselen: Ambrosia Tønnesen


O Vee! o Skam! o Nød! Kirken og likekjønnet seksualitet

 


ANNONSE

Kommentarer (4)

Ny kommentar ›

  • aleks8888no

    26. nov 2016 16:51 En spennende artikkel, informativ.
  • moviemaker

    26. nov 2016 22:57 Dette kan jo virke veeeeldig gammeldags og kjedlig (mens yngre LHBTere ser på SKAM.) Viktig av redaksjonen å minne oss på at det for bare noen år siden var noen som gikk foran i å illustrere skeive liv
  • Mirromurr

    27. nov 2016 17:12 Usj isj og æsj.Visste jeg det ikke at i Bergen var de ekstra homofilerte den gang da. Jeg har vært med å avlevert Vestfolds arkiv og har fått gleden av å gå igjennom mye relevant historie og det som virkelig varmet mitt hjerte var at organisasjonene rundt omkring i landet hjalp hverandre økonomisk. Var det lite penger i Vestfold, kom det 200 kroner fra Bergen og 150 kroner fra Trondheim og så klarte de seg en måned til. Gudmund Vindland ble for meg en del av barnelærdommen. Fantastiske bøker, Villskudd og Stjerneskudd. Man ler og gråter annethvert minutt. Vi må aldri slutte å føre historien videre. Uten den blir vi fattige.
  • en gaupe

    28. nov 2016 01:20 Dette er veldig interessant.

    De som forsøker å skrive om pedofili, teleiofili, hebefili osv. idag, opplever jo faktisk at selv teksten kriminaliseres, og de slås opp som "overgripere" med "overgrepsmateriale" i landets aviser.

    Jeg lurer på om det også var sånn for de homofile, eller om det aldri ble så ille. Homofil seksualitet ble garantert sett på som universelt psykisk skadelig i tidligere tider.