Frem fra glemselen: Ambrosia Tønnesen


1839

innlogget

42804

medlemmer

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© GAYSIR AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Frem fra glemselen: Ambrosia Tønnesen

Ambrosia Tønnesen brukte sykkelbukser da hun arbeidet. På den måten var det enklere å balansere på stillaset. Foto fra boka «Stenhugger i det Fine». Gjengitt med tillatelse fra forfatter.


Det er mange store og kjente navn i den skeive historien. Personer som vi alle kjenner til, som har fått biografier skrevet om seg og steder oppkalt etter seg. Men noen skeive pionerer er blitt borte bak glemselens slør, og fått ufortjent lite anerkjennelse i ettertiden.

En av dem er Ambrosia Tønnesen - Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger.

Ambrosia Tønnesen ble født i Ålesund i 1859, men flyttet til Bergen da hun var rundt 17 år gammel. Faren døde da hun var barn, og Ambrosia måtte tidlig ut i arbeid.

Som middelklassekvinne mot slutten av 1800-tallet kunne Ambrosia i hovedsak velge mellom to yrker – telegrafist eller lærer.

Hun fikk jobb som lærer 19 år gammel, og tok i tillegg timer i tegning og modellering ved Bergen Tekniske Aftenskole. Der fikk hun svært gode tilbakemeldinger, og ble oppmuntret til å satse videre på kunsten.

I 1884 stilte Ambrosia ut tre arbeider i Bergen Kunstforening, og de gjorde stor suksess.

Etter å ha blitt tildelt et legat, studerte hun i både København og Berlin før hun endte opp i Paris i 1888. Her ble hun boende som utøvende kunstner i 20 år.

Det var i Paris at hun traff kvinnen som skulle bli hennes livsledsager, britiske Mary Banks.

Ambrosia Tønnesen ble født i Ålesund i 1859, men flyttet til Bergen da hun var rundt 17 år gammel. Foto fra boka Stenhugger i det Fine. Gjengitt med tillatelse fra forfatter.

En utypisk kvinne

Ambrosia selv omtalte barndommen som sine “guttedager”, og fortsatte i voksen alder å bryte samtidens normer for kvinnelighet.

Kunstformen billedhugging var i utgangspunktet ansett som lite egnet for kvinner. I tillegg hogget Ambrosia marmoren sin selv, og ble kjent som “hun som arbeider alene”.Hun klippet håret kort, og gikk i praktiske sykkelbukser når hun arbeidet.

Det ser imidlertid ut til at Ambrosias androgyne fremtreden gikk relativt ubemerket hen blant hennes samtidige - sannsynligvis fordi den var begrunnet i den type fysisk arbeid hun utførte; ikke valgt for provokasjonens skyld.

Heller ikke det noe ukonvensjonelle samlivet hennes så ut til å vekke forargelse. Ambrosia flyttet sammen med Mary Banks kort tid etter de to møttes høsten 1888.

De skulle forbli samboere til Mary døde i 1920.

Til tross for at dette samlivet kan virke overraskende progressivt for sin tid sett fra det 21. århundre, var det ikke uvanlig for slutten av 1800-tallet. Romantiske vennskap beskriver to ugifte borgerskapskvinner som delte liv og hjem, og støttet hverandre emosjonelt, praktisk og økonomisk.

De var i praksis som monogame romantiske forhold i dag, men det er umulig i ettertid å vite hvor mange som ikke var rent platoniske - delvis fordi det for mange var utenkelig å se for seg et seksuelt forhold mellom to kvinner.

Mary Banks og Ambrosia Tønnesen fikk 30 år sammen. De er gravlagt i Bergen, under samme stein. Foto fra boka Stenhugger i det Fine. Gjengitt med tillatelse fra forfatter.

“Alt er over!”

Det som er sikkert, er at både Mary og Ambrosias brev har et språk som i dag bare blir brukt om romantiske og seksuelle forhold.

I brev til Ambrosia bruker Mary uttrykk som “min egen Ambrosia”, “din til døden” og så videre.

Og Ambrosias profesjonelle liv ble også en kilde til en type mistanke og sjalusi som i dag stort sett er forbeholdt romantiske forhold:

I 1902, da Ambrosia måtte være i Bergen for å jobbe med statuen av J.C.Dahl som idag pryder fasaden på Vestlandske kunstindustrimuseum, ble det nesten brudd mellom de to.

Omgangsvenner og kunder, menn og kvinner - alle Ambrosia var i kontakt med i Bergen var mål for Marys sjalusi.

Noen måneder før skulpturen var ferdig signerte Mary et brev med det noe dramatiske tout est fini - “alt er over!”

En anerkjent kunstner

Det gikk likevel bra. Mary fortsatte å være en støtte for Ambrosia mens karrieren hennes skjøt fart.

Sammen med Mary levde Ambrosia et sømmelig og respektabelt liv som kunstner, oppslukt av arbeidet sitt og langt mindre interessert i et aktivt sosialt liv.

Hun fikk betydelig anerkjennelse i sin levetid. Fremtredende personer i inn- og utland sørget for at hun fikk nok av oppdrag.

I hjembyen Bergen har hun satt mange spor etter seg; blant annet bysten av Edvard Grieg i Grieghallen og bronsestatuen av Ole Bull i vestibylen på Den Nationale Scene.

Å være billedhugger kan høres ut som et noe ensomt og innadvendt yrke, men på slutten av 1800-tallet var avduking av slike monumenter høytidsstunder som samlet mange mennesker.

Seremoniene kunne gjerne være ledsaget av både korsang og orkester. Under avdukingen av en byste laget av Ambrosia Tønnesen i Ålesund i 1931 var det tre tusen mennesker som møtte frem.

Om ettertiden ikke husker henne så godt som den burde, er det godt å vite at den skeive pioneren Ambrosia fikk både heder og publisitet mens hun levde!


Les mer om Ambrosia og Mary i Jorun Veitebergs flotte biografi Stenhugger i det Fine. (2009). Deres liv sammen er også omtalt i Tone Hellesunds Kapitler fra singellivets historie (2003) og Jan Olav Gatlands Romantiske vennskap - sjelevenner i norsk kultur (2016).

Denne artikkelen er publisert som en del av et samarbeid mellom Skeivt arkiv i Bergen og Gaysir.


ANNONSE

Kommentarer (1)

Ny kommentar ›

  • Kristiansund

    17. okt 2016 09:38 Interessant historie som er morsom lesning! Kom med flere slike!