Inger Lise Blyverket er nestleder i LLH. Hun ble valgt inn under LLHs landsmøte i juni 2012. Serien "Skeive refleksjoner" er en kronikkserie hvor Gaysir inviterer engasjerte LHBT-personer til å uttrykke sin dagsaktuelle mening. Foto: Privat.

Inger Lise Blyverket
Publisert 14.09.12

Denne refleksjonen henvender seg først og fremst til alle oss som egentlig har det såre vel – sånn stort sett i alle fall – og som faktisk også syns vi fortjener det.

Selv om vi trener som bare det for å unngå slappe lår, setter vi oss (i overført betydning da altså) på en stadig bredere bak. Reiselivssidene er eksempelvis de mest interessante i Blikk, og våre gourmetmiddager er det få som kan gjøre oss etter.

Andre beskrivelser som passer bra på oss er:

• Det er lenge siden vi har blitt trakassert på åpen gate selv om vi vel ikke akkurat råkliner i hovedgata, eller går hånd i hånd med kjæresten på vei hjem fra byen en sen nattetime. Og hvis det noen gang har skjedd at vi har fått ukvemsord etter oss, har vi så allikevel glemt det.
   
• Vi har et godt forhold til familien vår og drar stadig oftere hjem med kjæresten på slep. Og hvis vi ikke trives særlig godt med familien, har vi et avklart forhold til det og koser oss med gode venner i stedet.
   
• På jobben strever og sliter vi som alle andre, gjør ikke noe nummer av at vi spiser frokost eller deler seng med en av samme kjønn og har egentlig aldri opplevd å bli diskriminert. Og hvis vi syns det er litt klamt på julebordet med alle forventninger til den vanlige heterotilnærmingen med damenes og herrenes tale, bordkavalerer osv, så bryr vi oss egentlig ikke, går bare litt tidligere og stikker på So eller London eller hjem i stedet.
   
• Vi er kjempefornøyd med at vi har fått felles ekteskapslov, og tenker at det var det eneste som manglet for at vi endelig skal være likestilt med heteroene. Riktignok ble vi litt overrasket over at noen sa at det fremdeles ikke var lov å gifte seg i kirken, og vi er litt usikre på om alle nå kan adoptere.

Jeg kunne selvsagt gjort listen lenger. Vi er mange som har levd skeivt i lang tid, og som nesten ikke tenker over at vi gjør det lenger. Vi er til forveksling lik middelaldrende heteroer (selv om noen av oss stadig tror vi ser litt ”annerledes” ut), og opplever de samme opp- og nedturer på jobb og i privatlivet som alle andre.

Kanskje kjennetegnes vi av mer høyfrekvent ”seriemonogamisk” livsstil enn heteroer, men det er etter hvert bare for nyanser å regne. Økonomien er stort sett i orden, og det innebærer blant annet et aktivt liv på fritida med reiser og trening. Vi er mer opptatt av å lese telt-testen i Fjell og Vidde enn å følge med på siste nytt på llh.no, for å si det sånn.

Hvis noen hadde spurt oss om vi er undertrykte, hadde vi følt oss hensatt til 70-tallet, men ingen spør oss jo om det.

Uansett har vi gjort vår innsats; vi har vært med på å etablere kvinnekafé, samtalegrupper, fester på lokalet en gang i måneden, skoleturneer og mer til. Det begynner riktignok å bli noen år siden nå, men vi hadde tross alt mer behov for den type aktiviteter før: Da var det en viktig del av både identitetsbygging og det sosiale livet.

Kjenner du deg igjen? Jeg tror du gjør det hvis du er ærlig med deg selv.

Og hvis du er enda litt ærligere, vet du:

• at det fremdeles er slitsomt å være skeiv og det oppstår situasjoner der du ikke orker å være åpen og/eller synlig.
   
• at det fremdeles er unge mennesker der ute som strever like mye med seg selv som det du gjorde da du oppdaget at du nok ikke forelsket deg i en av motsatt kjønn.
   
• at det er mange nordmenn som lever i en kultur og med en religion som aktivt fordømmer og undertrykker homoer, lesber, bier og transer.

Vi har et ansvar som skeive – både for oss selv og for vår skeive omverden. Det er fremdeles behov for at vi engasjerer oss – kanskje særlig når vi har fått liv, identitet, økonomi, jobb og familie på stell.

Min oppfordring er derfor at vi alle har en årlig målsetting: Gi en dag og gjør verden skeivere.

Det er nok av muligheter der du kan bidra med den du er! Jeg nevner i fleng; kondomutdeler, skoleinformatør, telefonvakt, ryddegutt, bloggskriver, utfluktsarrangør, dørvakt, …

Flere av mine gode heterovenner brukte for eksempel både timer og dager på å gjøre Pride park i Oslo til et godt sted å være for både meg og mange tusen andre. Det vil de gjerne fortsette med. Men de kan så gjerne få følge av både deg og meg, ikke sant?

Én dag fra hver og en av oss vil utgjøre mange tusen årsverk i homosakens tjeneste. DA blir verden et godt sted å være for både skeive og alle andre!

Av Inger Lise Blyverket
Nestleder, LLH.

Laster, vennligst vent...