449

innlogget

10452

kvinner

35502

menn

Norges største og beste møteplass for homofile, bifile og transpersoner!

Bli medlem gratis!

© Gaysir AS
Om oss  • Personvern  • Annonsering
Tips oss: redaksjonen@gaysir.no

Luca Espseth sitter i transpolitisk utvalg i Skeiv Ungdom og blogger på www.bestmedbart.wordpress.com. Serien "Skeive refleksjoner" er en kronikkserie hvor Gaysir inviterer engasjerte LHBT-personer til å uttrykke sin dagsaktuelle mening. Foto: Synne Hall Arnøy.

Alle ble født

Luca Espseth
Publisert 07.09.12

Alle er født med et sexorgan. På grunnlag av hvordan dette organet ser ut blir vi tildelt et kjønn. Det vil si at vi alle får tildelt en rosa eller en lyseblå lapp etter at vi er født. De såkalte guttene får blå og de såkalte jentene får rosa.

De som er født med sexorganer som ikke passer inn i denne oppdelingen av verden blir kirurgisk korrigert til at de kan plasseres i en av de to båsene for å gjøre det lettere å argumentere for fortsatt drift av dette to-kjønnede-systemet.

Utdelingen av et kjønn du ikke har bedt om, og korrigering av friske kropper, er overgrep. Om andre kulturer kutter klitorisen av noen kalles det kjønnslemlestelse, når staten Norge gjør det samme mot små barn fordi klitoris/penis er for liten/stor til å passe normalfordelingen innenfor de to kjønnskategoriene, så kalles det nødvendige medisinske inngrep.

Om man først skal dele verdens mennesker inn i to kategorier (noe som forøvrig aldri har ført noe godt med seg), er trans og cis to flotte kategorier.

Cisfolk er de som vokser opp og hardnakket påstår at de fikk tildelt riktig kjønn etter fødselen, de føler seg hjemme i sine kropper, i samfunnets forventninger til dem og ikke minst så liker de tanken på seg selv som «mann» eller «kvinne». Jeg er en kvinne sier de med vagina, og det føles skikkelig godt.

Alle disse menneskene har for lengst glemt alle gangene de ble sanksjonert fordi de ikke gjorde som «jenter» eller «gutter» skal. Alle har glemt hvordan det er ikke å leve opp til sin kjønnsrolle. Nei forresten, ikke alle. Alle de menneskene som er skeive har ikke glemt det. Alle de menneskene som fant disse kategoriene så trange at de ikke klarte å tilpasse seg og leve inni dem.

Vi som er skeive passer ikke inn i samfunnets forventinger til kropp, kjønn og seksualitet. Vi er mange og vi hadde vært flere om det ikke var så uendelig vanskelig å skille seg ut i dette normative samfunnet.

Så i stedet for å gi mennesker friheten til å skape sine egne identiteter og historier rundt egen kropp, eget kjønn og egen seksualitet, blir vi født inn i allerede fortalte historier. Der det normale er at gutter har peniser og liker jenter som har vaginaer. Vi lever opp til disse forventningene, de blir vår virkelighet og vår måte å se oss selv i verden på.

Du kan selvfølgelig velge å ta avstand fra en sannhet som ikke føles som din egen. Det kan man for eksempel gjøre ved å si «ja, jeg er homo, men jeg er ikke sånn femi» eller «da jeg var liten var jeg en typisk guttejente». Ved å si det tar du utgangspunkt i en historie, du forklarer også deg selv ut ifra en allerede eksisterende sannhet. Og du forsterker og reproduserer en forestilling om hva som er normalt og hva som er ønskelig. Ved å si at du er homofil, men ikke feminin reproduserer du en forestilling om at homofile menn er feminine og at feminitet hos menn er negativt.

Skeive folk finner seg i å fortelle om når vi kom ut av skapet, om hvor vanskelig eller lett det var. Om hvordan familiene våre forholder seg til vårt kjønn eller seksualitet. Vi glemmer å fortelle hvem som skapte skapet og hvorfor det aldri kan rives ned. Så lenge vi sier at vi en gang har kommet ut av et skap, bygger vi et nytt skap som andre må komme ut av.

Det må være mulig å ønske seg et samfunn der å fortelle om hvem man er forelsket i, ikke er ensbetydende med å komme ut av skapet hvis denne personen du er forelsket i tilfeldigvis skulle finne på å ha samme kjønnsidentitet som deg selv.

Da jeg fant ut at det kjønnet jeg fikk tildelt ved fødselen (kvinne) ikke kunne gjøre meg lykkelig, prøvde jeg å finne en ny selvforståelse, en ny måte å fortelle om meg selv, en måte å plassere meg selv i et kjønnet samfunnssystem. Jeg leste på nettet og ble fortalt av helsevesenet at jeg var psykisk syk, at jeg skulle ha det jævlig, at jeg skulle hate kroppen min, at jeg skulle føle at jeg var født i feil kropp, at jeg ikke skulle like sex, at jeg skulle ha sosial angst og at livet mitt kom til å bli vanskelig og at jeg ikke måtte finne på å gjøre noe med min fysikk med mindre jeg var 100 % sikker. Alternativet (la kroppen være) virket så uutholdelig at tanken på å la være ga meg lyst til å ta livet mitt.

Jeg fikk også inntrykk av at det å finne en kjæreste eller sexpartner kom til å bli veldig vanskelig og problematisk for alle. Siden min merkelige kropp og merkelig kjønnsidentitet måtte gjør folk stressa. Hvordan kan liksom en homofil cismann ville putte pikken sin inn i en vagina?

Jeg skal liksom ha det jævlig. Folk synes synd på meg. De tror livet mitt er vanskelig. Og noen ganger er det det, men det er ikke min skyld, det er ikke vanskelig fordi jeg er en mann født med vagina, det er vanskelig fordi folk synes syns på meg. Det er vanskelig fordi de folka som synes syns på meg ikke evner å behandle meg som et medmenneske.

Måten jeg blir omtalt på er entydig negativ. Jeg skal aksepteres og synes synd på. Om jeg har det jævlig en dag så er det ikke fordi jeg er trans. Jeg har det jævlig på samme måte som cisfolk. Alt henger ikke sammen med min kjønnsidentitet.

Jeg elsker å være trans. Noen ganger kan jeg hate det, men jeg kan aldri endre det, så for meg blir det meningsløst og lite konstruktivt å skulle gå rundt å hate seg selv. Jeg verdsetter i stedet de mulighetene jeg får. Jeg kan gå inn i mannsrollen med en enorm forståelse av hva det vil si å bli oppfattet som kvinne i vårt samfunn. Jeg kan analysere og se hva som er meningsløst og unødvendig med mannsrollen. Jeg kan se kroppen min forandre seg og være lykkelig over det uten å oppleve pubertetens klamme usikre grep rundt halsen min. Jeg kan starte livet mitt på nytt. Mestringsfølelsen jeg får av å endre mitt eget liv er uslåelig.

Jeg er ikke født i feil kropp, jeg liker sex, jeg hater ikke meg selv, jeg får pult, jeg har et normalt antall venner, jeg får jobb, jeg studerer. Jeg prøver ikke å fortelle at jeg er helt normal, men jeg er, og jeg liker det jeg «er». Dere kan godt få være normale, så kan vi andre få lov å være annerledes, freaks, gender queers, kreative, spesielle og spennende. Og vi kan like å være nettopp det uten å skulle bli presset inn i normalitet, eller andres fortellinger.

Jeg vil ikke behandles som om jeg var normal, men jeg vil behandles på en normal måte. Transpersoner i Norge kan trenge hjelp, men hva den hjelpen skal være må de få finne ut selv. Vi trenger et helsevesen som kan fortelle folk at det finnes alternativer, det finnes historier og teknikker for å mestre et liv som liksom skal være vanskelig.

Vi trenger et sterkt diskrimineringsvern og vi trenger å få vår kjønnsidentitet bekreftet uten å gjennomgå unødvendig kirurgi. Kjønn er selvopplevd, ingen andre kan fortelle mennesker hvordan de skal føle rundt egen identitet, kropp og plass i samfunnet.

Jeg ville ikke valgt å være en cismann. Alle tar det for gitt at det å være trans er det samme som å ønske at man var cis. Det blir som å si at alle homofile egentlig skulle ønske at de var heterofile. Slik er det jo ikke, våre historier gjør oss til de menneskene vi er.

Jeg er stolt og glad for at jeg er trans, og jeg er en stolt og glad freak.

Av Luca Espseth
www.bestmedbart.wordpress.com


ANNONSE

Kommentarer (27)

Ny kommentar ›

  • Ferdinand82

    7. sep 2012 10:26 Bra skrevet Luca! :)
  • WTHN

    7. sep 2012 10:43 Dette var smarte greier. Flott skrevet. MER!
  • coach

    7. sep 2012 11:00 "Cisfolk er de som vokser opp og hardnakket påstår at de fikk tildelt riktig kjønn etter fødselen, de føler seg hjemme i sine kropper, i samfunnets forventninger til dem og ikke minst så liker de tanken på seg selv som «mann» eller «kvinne»."

    "Alle disse menneskene har for lengst glemt alle gangene de ble sanksjonert fordi de ikke gjorde som «jenter» eller «gutter» skal."

    --

    Dette forsto jeg faktisk ikke. Skal jeg tolke det som at jeg burde skamme meg fordi jeg er meget fornøyd med det kjønnet jeg er født som og har? Ikke har jeg blitt "sanksjonert" heller - jeg har faktisk fungert ganske så bra som den mannen jeg er. Er dette feil av meg?

  • bestmedbart

    7. sep 2012 11:27 Nei du skal selvfølgelig ikke skamme deg! Det er intet som er bedre enn å være fornøyd med sitt kjønn, sin kropp og sin seksulitet.
    Det jeg mener å si er at ikke alle mennesker har det slik, ikke alle menesker får et kjønn de liker og kan leve med. Vidre mener jeg at alle cismenn har fått høre "store tøffe flinke gutter gjør...sånn og sånn..." "Tøffe gutter skal ikke...sånn og sånn..." osv. Dette er tilbakemeldinger på adferden vår som påvirker hvordan vi ser oss selv. Det er trivelig om du er fornøyd med den rollen du ble tildelt, men vi har alle godt av å reflektere litt rundt i mekanismene som konstruerer disse rollene og hvem som tjener på det og hvem som lider av det.

    Ble det mer forståelig hva jeg mente da?

  • bestmedbart

    7. sep 2012 11:43 Det jeg også gjør er et temmelig lett språklig virkemiddel der jeg deler verden opp i to grupper og så forklarer jeg hva den normative gruppen inneholder, i stedet for å forklare hva den ikke-normative gruppen inneholder.
    Det blir som å forklare hva heterofili er, i stedet for å forklare hva homofile er. Det er bare for å gjøre et poeng ut av at avviket ikke er det som "plikter" å forklare seg.
  • wikk

    7. sep 2012 11:57 Fantastiske Luca!
  • michilangelo

    7. sep 2012 13:18 Denne kronikken var fornøyelig lesning. Det er altfor mange som ikke forstår seg på realiteten til transpersoner. De er for vant til fremstillingen i media der alle transpersoner hater kropper og det er den eneste historien som kommer frem.

    Gode poeng. Denne kan jeg vise til dem som ikke kan eller vil forstå.

  • 43Stefano

    7. sep 2012 13:31 (redigert) "Det er trivelig om du er fornøyd med den rollen du ble tildelt" Som barn min mor la merke at jeg spilte med dukker og jeg var for feminin. Hun ønsket å kutte penisen min og begynt å planlegge med lege, også jente navn. Jeg måtte høre mor tenke høyt måten hvordan de ville forklare at gutten ikke lenger var med dem. Årene gikk, og nå forstår jeg grunnen til at jeg spilte med dukker: fordi de aldri kjøpt meg leker, så meg som en skandale og holdt meg i en seng inne i et rom i et stor og vakker leilighet, men skjult fra resten. Jeg fant ut min maskulinitet når jeg forlot dem og resite til USA, gikk på skolen, planlagt min egen "forster parents program" og var plutselig behandlet med respekt. Jeg er homofil og passiv i sengen med homofile menn, og alldri tenkte meg som en kvinne fanget i en manns kropp. Det var min mor som ønsket å lage et bilde inne den sosiale verden hennes. Hun alltid sa: "jeg vil ha to jenter og ikke deg Stefano". Det var hun som tildelt meg et identitet fra hennes smak. Hun sluttet å snakke til meg i 1998 da jeg fortalte henne at jeg er homofil, var glad i livet og elsket å komme ut med det. Selv om hun visste det, å høre det fra mine lepper var slutten mellom oss. Jeg er glad hun klarte ikke å planne et ny historie å kutte penis min av. Da jeg bodde hos foreldrene i Colombia de prøvde forgiftning og flere drapsforsøkt. Jeg fortalte dem en dag da jeg forstått hva de vilje: "best hvis jeg drar til USA, gi meg penger til flybillet og noen lommepenger og jeg drar", jeg var 15 og de ble enige om det. Jeg er glad av den jeg er, uavhengig av dårlige starter. Livet er ikke enkelt og du som mann nå har det du ønsker, ikke sant?
  • fjellkar

    7. sep 2012 13:53 Veldig bra! Jeg er en stolt og glad freak!
  • Amadeus

    7. sep 2012 14:13 Jeg er ikke født i feil kropp, jeg liker sex, jeg hater ikke meg selv, jeg får pult, jeg har et normalt antall venner, jeg får jobb, jeg studerer. Jeg prøver ikke å fortelle at jeg er helt normal, men jeg er, og jeg liker det jeg «er»

    Word! Love it! Jeg vil ha sitatet paa en eller annen glinsende brosjyre!
    Kudos.:)

  • Martialsk

    7. sep 2012 16:08 Heia!
  • Semper Amemus

    7. sep 2012 17:33 Flott refleksjon :)

    Mennesker (skeive og streite) har et enormt behov for å klassifisere og båssette.
    Jeg syns du hadde nøkkelordet "er", eller å være.
    Vi har for lett for å glemme at vi er, og at det å være er fantastisk i seg selv.

  • mindfucker

    7. sep 2012 18:30 (redigert) Det har vel alltid, ja faktisk i hele livshistorien kun eksistert kjønnene mann og kvinne?
    Og jeg har ikke hørt om noen som har kunnet velge det selv ved fødsel. Så det må jo være så normalt som det går ann å bli.

    Uttalelsen om kjønnet samfunn var ganske snodig etter min mening. Da du skriver: "en måte å plassere meg selv i et kjønnet samfunnssystem".

    Du, som alle andre er en del av samfunnet, men jeg har ingen anelse om hvordan mennesker vil reagere om det skulle komme et kjønn til inn i samfunnet vårt!

  • Igraine

    7. sep 2012 18:35 veldig bra luca!
  • luring

    7. sep 2012 18:49 Hmm, ser det blir bragt enda et seksuelt definerende ord til torgs som jeg ikke har hørt om før i denne artikkelen - "cisfolk". Jeg tror nettopp at all denne forvirrende semantikken omkring temaet trans, transeksuell eller hva det nå kalles alt sammen som blir brukt av individer med denne overbevisningen at man kan definere sitt kjønn utifra hva man føler, rett og slett bare vil fortsette og øke avstanden mellom de forskjellige seksuelle grupperingene som jeg for enkelthets skyld velger og kalle homo. Så for all del, vil noen bare fortsette og holde på med sitt fremmedgjøringsprosjektet, gjør gjerne det. Jeg kaller det rett og slett bare en akademisk øvelse for spesielt interesserte.