47152 medlemmer
357 innlogget

Brukernavn:

Passord:

Husk brukernavn

Bli medlem gratis
Siste fra forumet
Helse

Lurer du på noe angående sikrere sex eller andre helsespørsmål? Eller vil du teste deg?

Her finner du informasjon »

Joel Gibb i The Hidden Cameras flyttet til Berlin for å slippe unna ondskapens akse hjemme i Kanada. I den inspirerende kunstnerbyen føler han seg hjemme blant folk og fugler. Foto: Thomas Olsen.

Bror Gibb

Joel Gibb vil gjøre indiemusikken litt skeivere. Hidden Cameras-sjefen har spilt i alt fra kirker til pornokinoer, og samarbeider nå med R.E.M.

- Indiescenen er veldig streit, sier musiker og kunstner Joel Gibb, og tar en slurk av sin grønne te.

- Men jeg vet ikke om det var grunnen for at jeg valgte å fronte bandet mitt som et skeivt prosjekt. Det falt bare naturlig. Hvorfor skulle jeg også gå tilbake i skapet igjen fordi jeg begynte å lage musikk? Det er viktig å være ærlig med seg selv i kunsten sin, forklarer Gibb.

Den 34-årige kanadieren er mannen bak bandprosjektet The Hidden Cameras, som Gibb selv har beskrevet som "skeiv gospel og folkmusikk".

På det meste har bandet hatt 13 medlemmer, men det fins ikke et fast antall. Folk kommer og går. Og det er hele meningen med prosjektet, ifølge frontmannen. 

Frontmannen i The Hidden Cameras mener homofili fremdeles er et tabu i den streite indiescenen. Selv har han vært offensiv åpen om sin legning helt siden karrieren startet i 2001. Foto: Thomas Olsen. 

- The Hidden Cameras er et veldig organisk prosjekt og det gjør at det ikke blir kjedelig.

Joel Gibb skriver tekstene, komponerer melodiene, synger vokal, produserer platene, designer coverene og skyter musikkvideoene til The Hidden Cameras.

Gaysir møtte multitalentet i Berlin hvor han har bodd og arbeidet de siste fem årene.

Golden showers

Da The Hidden Cameras dukket opp på musikkhimmelen i Toronto i 2001 fikk de stor oppmerksomhet i kunstner- og indiemusikkmiljøet. Og da bandet begynte å opptre i kirker, en pornokino og et aldershjem i Toronto kastet mediene seg over bandets skeive frontmann Joel Gibb.

Bandet ble kjent for sine energiske sceneopptredener med go-go dansere, stringkvartett og tekster om både urinsex, sæd, læruniformer og poppers. 

I Toronto har Joel Gibb spilt i kirker, pornokinoer og på aldershjem med The Hidden Cameras. De siste fem årene har han bodd og arbeidet i Berlin. Foto: Thomas Olsen. 

- Du har skrevet tekster om blant annet golden showers...

- Golden showers? Nei, det stemmer ikke. Jeg skrev en låt som heter "Golden Streams". Den er ikke så pornografisk som journalistene vil ha det til. Den er mye mer poetisk faktisk. Når journalister refererer til golden showers kaller jeg det en freudiansk glipp fra deres side, ler Gibbs.

- Jeg skriver ikke mer om disse temaene lenger. Men kanskje skulle jeg gjøre det igjen, legger han til.

- Har du vært opptatt av å bryte med tabuer?

- Kanskje, men jeg kan ikke forklare øyeblikket når sangene oppstår eller hvorfor det skjer. Det skjer bare. Men det første albumet til The Hidden Cameras handler om kroppen, kroppsvæsker, smak og lukt. Det er mange metaforer i tekstene mine.

Yo, bro!

Joel Gibb var lei av at skeivheten hadde forsvunnet i musikken.

- Det hadde ikke eksistert siden renessansen på 80-tallet med band som Bronski Beat. Spesielt i indiemusikken var homoseksualitet et tabu og det er det fremdeles. Det er litt bedre nå enn for ti år siden, men spesielt på 90-tallet var det latterlig hvordan alt var i skapet, sier Gibb og himler med øynene.

Men også i dag kan han hisse seg opp over streite indiekollegaer i hjembyen Toronto.

- De går rundt og kaller hverandre "bro". Det skal liksom høres kult og maskulint ut. Men for meg er det symbolet på alt som er galt med streite menn. Har dere ikke hørt folk si det? Det er det mye av i indiescenen, sier Joel Gibb.

- "Yeah, bro", imiterer han og ler. 

The Hidden Cameras har gitt ut syv album. Det siste, «Origin:Orphan», kom i 2009. Foto: Thomas Olsen. 

Joel Gibb startet med å lage musikk som 20-åring, da ingen av vennene hans visste at han hadde talenter i den retningen. Men de var hans inspirasjon.

- Mange i vennegjengen min var kunstnere og jeg lot meg inspirere av dem. Bestekompisen min er maler og på den tiden jobbet han med å integrere homoporno fra 70-tallet i maleriene sine. Det var veldig gay. Jeg var omringet av visuelle kunstnere som alle var ute i kunsten sin. Det påvirket meg, forteller Gibb.

Kjæresten løfter Stipe

Den siste plata til The Hidden Cameras kom ut i 2009 og Joel Gibb jobber med nytt materiale til neste plate nå. Han har akkurat vært i Toronto for å spille inn et pianostykke med den kanadiske musikeren Gonzales.

Gibbs stemmeprakt er dessuten å høre på den nye plata til R.E.M. som kommer i mars.

- Det kan hende at det blir to sanger faktisk. Michael var ikke helt sikker på om jeg er med på en eller to låter, så jeg må sende en e-post til produsenten. Han vet det, sier Gibb.

- På en av sangene jeg lyttet til høres det ut som om det er min stemme i koret på ett av refrengene. Men jeg er ikke helt sikker. På "It Happened Today" er jeg derimot helt sikker på at det er jeg som synger, ler han.

- Der har jeg en solo. Så der er jeg ikke i tvil om at det er stemmen min. 

Kanadiske Joel Gibb har skrevet om sæd, lær, sex og dop i The Hidden Cameras-låtene. Nå er han aktuell med en solo på den nye R.E.M.-plata.
Foto: Thomas Olsen. 

- Hvordan kom samarbeidet med R.E.M. i stand?

- Vi møttes igjennom felles venner og så holdt vi kontakten via e-post. R.E.M. var i studio i New Orleans da The Hidden Cameras gjorde en konsert der. De kom på konserten vår, og så gikk vi ut for å spise middag sammen. Senere kom Michael Stipe til Berlin med kjæresten sin og vi hang sammen hele tiden, forteller Gibb.

- Typen min er forresten med i musikkvideoen til den nye R.E.M.-videoen "Mine Smell Like Honey", som er spilt inn på Hansa Studio i Berlin. Han er en av de som bærer Michael Stipe, sier han tydelig stolt.

- I mars kommer Michael og kjæresten tilbake til Berlin. De elsker byen! Det er bare flere og flere som kommer hit.

Det er ingen tvil om at Joel Gibb også er Berlin-fan.

- Berlin virket som et naturlig valg da jeg bestemte meg for å flytte fra Toronto. Det er en kunstnerby hvor det er lett å etablere seg. Og den hører ikke til i ondskapens akse, som er USA, Kanada og England.

18. februar opptrer The Hidden Cameras på Teddy Awards 25-årsjubileum i Berlin.


The Hidden Cameras - «In The NA»:

The Hidden Cameras - «Death of a Tune»:

 

Annonse
Laster, vennligst vent...

rukla
13. februar 2011 11:41 (redigert)

Veldig bra intervju - som alltid frå Ida og Thomas i Berlin. Høyrer gjerne meir frå den kanten. Resten av dagen blir for min del brukt til å høyra på Hidden Cameras og dagdrøyma om å flytta til Berlin igjen...


Maxim
13. februar 2011 14:25

For en kjekk mann :-)


colinfirth
13. februar 2011 16:21

Var inne på Spotify og lytta til siste skiva deres.
Flott indie-pop. Jeg er allerede fan.......

Takk for bra intervju.


Bruker_Slettet
13. februar 2011 16:25

Sukk. Canadiere, nesten som amerikanerne men without the attitude.


Moffe
13. februar 2011 16:33

Vært hekta på Hidden Cameras siden første gang jeg hørte "Boys of Melody"!
Fantastisk band!


Ynot
13. februar 2011 22:27 (redigert)

"Joel Gibb i The Hidden Cameras flyttet til Berlin for å slippe unna ondskapens akse hjemme i Kanada. I den inspirerende kunstnerbyen føler han seg hjemme blant folk og fugler. "

KANADA? i Buskerud??


deej
14. februar 2011 00:12

i'll take a cup of him any day

http://lediscret.tumblr.com/post/482684576/joel-gibb-from-the-hidden-cameras