HBRS feirer 10 fantastiske år!

Tone Maria Hansen. Serien "Skeive refleksjoner" er en artikkelserie hvor Gaysir inviterer skriveføre LHBT-personer til å uttrykke sin dagsaktuelle mening.

Tone Maria Hansen (26.02.10)

Jeg er kvinne. Jeg er ikke transseksuell, transkjønnet, transperson, transe eller transvestitt. Bare kvinne med min historie, skriver Tone Maria Hansen i dagens refleksjon.

Jeg har hatt gleden av å arbeide 10 år for den minoriteten jeg selv tilhører. Det har vært både oppturer og nedturer, men mest av alt har det vært en stor glede å møte alle de som jeg, og andre i styret, har forsøkt etter beste evne å hjelpe. I april feirer vi oss selv med jubileumsfest på Josefine vertshus.

Frihet kommer ikke av seg selv

For ti år siden fikk personer med diagnosen transseksualisme sjokkbeskjeden. Norges eneste kjønnskorrigerende tilbud, ved Rikshospitalet, skulle legges ned. Mange som stod i kø for å endelig bli bekreftet som mann eller kvinne, fikk kalddusjen overlevert gjennom media. En 30 år lang medisinsk kamp var i ferd med å bli lagt i grus.

I stedet for å la seg knuse stiftet jeg, og noen andre personer som tilhører denne minoriteten, organisasjonen Harry Benjamin Ressurssenter (tidligere LFTS).

Vi klarte å få Rikshospitalet og regjeringen til å snu etter aktiv politisk kamp. Dette viser hva som kan skje når mennesker som tilhører en stigmatisert og diskriminert minoritet selv reiser seg, synliggjør seg og tar kampen for frigjøring for gruppen man tilhører.

Jeg og andre i styret har kjempet i 10 år for at vår minoritet skal få en offentlig behandling og å bli sett som det kjønn vi er både psykologisk og juridisk.

Vi er sterkere enn noen gang. I juni 2009 inviterte vi til historiens største internasjonale konferanse om temaet, med verdensledende vitenskapelige eksperter, politikere, H.K.H kronprins Haakon og representanter fra gruppen på gjestelisten.

Vi ønsket å vise omgivelsene at kvinner og menn som har eller har hatt diagnosen transseksualisme er en ressurs for samfunnet.

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS)

HBRS er en landsdekkende forening for mennesker som søker, har eller har hatt diagnosen transseksualisme. HBRS er en pasient- og brukerorganisasjon som arbeider for å informere og øke kunnskap vedrørende diagnosen transseksualisme, og være en pådriver for et godt og trygt behandlingstilbud på Rikshospitalet i Norge.

HBRS har tatt navnet etter legen Harry Benjamin (1885-1986). Harry Benjamin var en av de første legene i verden som ivaretok personer som var født i feil kropp. Benjamin er den legen i historien som har betydd mest for forståelsen for medisinsk behandling for denne minoriteten.

Landsfunksjonen for diagnosen transseksualisme

I Norge får denne gruppen offentlig behandling på Rikshospitalet. Myndighetene prioriterer denne sårbare minoriteten ved landsfunksjonen for transseksualisme. Det er etablert 33 landsfunksjoner i Norge.

Landsfunksjoner omfatter sjeldne lidelser der det ut fra en samlet vurdering av kvalitet, befolkningens behov, spesialiseringsgrad og kostnader kun skal gis tilbud på ett sykehus i landet.

Landsfunksjonene skal bygge på etablert behandling med et godt vitenskapelig dokumentert kunnskapsgrunnlag.

Har vi statlig toleranse og folkelige fordommer i Norge?

Mennesker med diagnosen transseksualisme er kvinner og menn som alle andre kvinner og menn, men med en annerledes historie: De er født i en kropp med et annet biologisk kjønn enn de opplever seg som.

Transseksualisme er ikke det samme som seksuell orientering og handler utelukkende om kjønnsidentitet. Selv om det handler om kjønnsidentitet, så har alle vi som tilhører gruppen også en seksuell orientering. Vi kan som ellers i samfunnet være heterofile, homofile, lesbiske og bifile.

Denne pasientgruppen har blitt behandlet i over 40 år på Rikshospitalet i Norge.

Norge er sannsynlig verdens mest tolerante land på det juridiske og politiske området for denne minoriteten. Norske regjeringer, uansett sammensetning har støttet mennesker som er kommet til verden i feil kropp og deres frigjøringskamp. Det betyr ikke at vi er i mål.

Selv om vi har oppnådd statlige toleranse i Norge, har vi fortsatt folkelige fordommer å sloss mot.

Vi som har brukt hele livet til å sloss for å bli sett som den personen og det kjønnet vi opplever oss som, opplever det som diskriminerende, krenkende og sårende når vi fratas retten til å definere oss selv slik vårt nye personnummer tilsier.

Jeg er kvinne. Jeg er ikke transseksuell, transkjønnet, transperson, transe eller transvestitt. Bare kvinne med min historie.

Likestilt juridisk med andre kvinner og menn

Kvinner og menn i denne gruppen blir likestilt juridisk med alle andre kvinner og menn som det kjønn de er ved et nytt personnummer, men når de blir sett og beskrevet i samfunnet blir de knapt nok beskrevet som kjønn.

Vi i styret jobber nå for at samfunnet skal akseptere mennesker som er født i feil kropp som det kjønn de er. Det å ikke akseptere menneskenes juridiske kjønn faller inn under personvernloven og rammes også i følge Likestillingsombudet av diskriminering i forhold til kjønn og kjønnsidentitet.

På det medisinske området har vi kommet langt, men på det sosiale er det dessverre fortsatt en meget lang vei å gå. Mange ringer til vårt kontor og forteller at de får store psykiske problemer av at de ikke blir beskrevet som det kjønn de er, selv om de har fått nytt personnummer.

Dette er både personer som eksempelvis er kvinner, men beskrives av andre som menn, eller personer som sliter med å bli beskrevet som transpersoner, og ikke det kjønn de opplever seg som.

Det at enkeltindivider og gruppen generelt blir sett og beskrevet slik i samfunnet er både uakseptabelt og potensielt straffbart.

Jeg har de siste 10 årene blitt utsatt for både trakassering, diskriminering og uttalelser om at jeg burde drepes for å være det menneske jeg er. Det å være synlig har sin pris, men å ikke være synlig rammer betydelig sterkere når man arbeider for frigjøring.

Det sies det skal en kule til for å stoppe en Trønder, men det trengs 10 kuler for å stoppe meg. Jeg er tross alt fra Fredrikstad. Jeg står på for 10 nye år.

Tone Maria Hansen, sosiolog og leder Harry Benjamin ressurssenter

Annonse

Du må være innlogget for å kommentere artikler.

Kommentarer (20):

Frk Tunfisk
26. februar 2010 07:49