Skeives meninger om sykefraværet

Jeg tror at sykefraværet kan minskes på flere måter. Det første er at legene må slutte og gi opp pasienter med defusesymptomer, som smærter, utbrenthet, deppresjon og lignene. Det er stort sett en grunn til at man får disse plagene. Det kan være mangel på et variert kosthold, for lite trening og mangel på trivsel i tilværelsen.

For folk som sliter med sånne ting har jeg liten tro på at det hjelper og isolere dem enda mer. Hva med psykiske og fysiske tiltak, som gratis trening, seminarer om kostholdsomlegging, sosiale ting og sånt. Sikkert dyrt og lite mulig og gjennomføre. Men jeg tror det hadde hjulpet og gi folk muligheter til og gjøre noe annet enn og sitte hjemme og sture.

I følge verdens helseorganisasjon er den som føler seg syk syk. Jeg tror ikke vi får folk lettere tilbake i jobb om vi pusher dem ut. Jeg tror det bare føler med seg et større stigma som samfunstaper. Det samme stigma finnes nok på arbeidsplassene i forhold til folk som har vært sykemeldt. Kanskje det går ann og jobbe med holdningene hos sjefer og på arbeidplassene?

Og gi folk et godt tilbud i forhold til psyken når de er lenge sykemeldte tror jeg kan være en god idee. Vi vet jo at folk sliter når de gjør det og opplever meningstap.

Mer forskning på defuse plager er kanskje ikke en dårlig idee. Siden det er folk med slike smærter som sykemelder seg mest.

Det siste som irriterer meg litt er at folk bare blir mer og mer intolerante og allergiske mot maten vi spiser. Men likevel er ikke dette noe det norske helsevesne satser noe særlig på. Tarmen har kontakt med resten av kroppen og kan gi smærter i hele kroppen. I form av defuse plager eller andre plager. Det er rart at det finnes så lite kompatanse på dette. Cøliaki rammer 1 av 100, glutenintoleranse enda fler. Noen tåler ikke melk, enten melkesukkeret eller melkeproteinet. Sukker og gjær.

Jeg liker ikke sykedebatten. Det er 10% av de som sykemelder seg som tår for ca. 90% av lagtidsskemeldingene. de folka som er syke og

ikke over lengere tid, syne sjeg man skal la være syke.

Den andre delen trenger en ordentilig utredning, om det er fysioterapi, psykolog, trening, kostholdsendringer, akupunktur, sosialt felleskap, allergi/intoleranse problematik, lavere arbeidsbelasting som blir løsningen.

Jeg vil bare påpeke at bildet er mer nyansert enn politikere har prøvd å få det til å virke. Dere har ikke forholdt dere til forskningen på en god og objektiv måte, og det skal dere ha kritikk for. http://www.ssb.no/sykefratot/

"Selv om sykefraværet har vokst klart fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, viser tallene at det ikke har vært store endringer siden 2000. Sykefraværet i 3. kvartal 2009 var 3,6 prosent høyere enn i 3. kvartal 2001, da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. Ser vi på perioden fra 2001 til 2009 under ett, viser tallene en stigning fram til 3. kvartal 2003. Da kom et markert fall, som siden er fulgt av en gradvis økning, slik at sykefraværstallet nå er på om lag samme nivå som i 2001."

Så vil jeg også nevne forslaget om karensdag, men det ser ut som ekspertutvalget deres har gjort en god avgjørelse. Den bør dere følge. Det er ingen grunn til å innføre lignende ordninger som den i Sverige. Om man ser på Sveriges statistikk over sykefraværet, er det en beskjeden korrelasjon mellom innføringen av karensdag og senket korttidsfravær, og utifra ekspertpanelet deres har ordningen ikke hatt en negativ effekt på langtidsfraværet. Spørsmålet blir da hvor mye man er villig til å ofre for disse små effektene. Ekspertpanelet deres har meninger om dette, og denne artikkelen sier også noe relevant (se siste avsnitt, under "satt på spissen"): http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/sykefrav_r/article4828836.ece

Ebba Wergeland er også relevant i forhold til det jeg nettopp nevnte, og jeg håper virkelig at dere har tatt dere tid til å lese hennes forskning.

Uten at jeg har lest rapporten fra a til å, synes jeg det virker uheldig med det ensidige (medie?)fokuset på den sykes plikter. Det virker som det eksisterer en underliggende oppfatning om at folk ikke vil jobbe og derfor misbruker enhver mulighet for å late seg hjemme (satt på spissen). Men mennesker VIL bidra, mestre og oppleve mening gjennom et arbeid de gjør.

Hvorfor er det ikke mer fokus på bedriftene i dette tilfellet? Jeg tror en gulrotordning som du snakker om Anette kan være en god løsning. Lurte litt også på om bedrifter med høyere enn x% sykefravær bør være pliktig å kartlegge arbeidsmiljø og sette inn egnede tiltak. Dette kan også skape et marked for flere tilbydere innen arbeidsmiljø, og bør øke det generelle fokuset på dette i den enkelte bedrift.

Jeg vil gjerne si noe om langtidssyke, noe jeg selv har vært (og om noe er litt enda)! Nå er jeg på langsomt inn i jobblivet igjen, men det er ikke bare mitt eget problem som er saken, men det at jeg hverken nå har fått hjelp fra Nav om en overgang tilbake i jobblivet eller samtale med saksbehandler! (ja jeg har ringt, alt jeg fikk til svar "Skal se på saken og ringer tilbake, det er 3 uker siden nå)

Jeg har selv måtte ta noen tak, og med den sykdom jeg har, har det slitt mye, jeg har fått noe hjelp, men ikke alt har hjulpet.

Frk Tunfisk, du har noen gode ideer, men jeg må si meg sterkt uenig i den måten du grer en kam over alle! Det har ikke hjulpet meg med kostholds endring når pengene fra nav såvidt dekker utgiften til husleie og strøm. Det er ikke nok med "fysisk" aktivitet når det er det en ikke liker, men heller psykens helse gir deg styrke. Dessuten er Diffuse sykdommer noe som ikke er forsket nok på, men kanskje du skulle lese litt mer før du snakker om ting du ikke har greie på ? F.eks vet du hva fibromyalgi gjør med kroppen og hvor den kommer fra? hvilke smerter man sliter med? eller er det noen som vet hva angst gjør med ett friskt menneske som møter veggen?

(uttrykk for at jeg vil redigere)

Høyt sykefravær er etter både min og andres mening et forsøk på å legitmere en myte. I Norge har vi en mye høyere andel av yrkesaktive enn det som finner sted i det øvrige Europa, utenfor Skandinavia. Legg spesielt merke til den høye yrkesaktive delen av kvinner i det norske arbeidslivet. Hva med å legge forholdene enda mer til rette for kvinner? Kan det være en ide å lytte til de mange kvinnene som vil jobbe fulltid istedet for deltid(jfr. helsevesenet)?
I Norge er det mange med ulike funksjonshemninger som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Sammenlikner en tall fra det øvrige EU, utenfor Skandinavia, har vi likevel flere i arbeid fra denne gruppen av arbeidstakere. Kanskje er det en ide å se på det faktum at når vi har så mange i arbeidslivet, som i andre land faller utenfor, at en må regne med høyere sykefravær? Se også på effektivitetskrav som blir stilt (jfr. 1970 tallets Norge) og tenk deg tilbake til hvilken arbeidsdag en postfunksjonær hadde i forhold til i dag. Dette er en oppsiktsvekkende forskjell i arbeidsmengde og ansvar!

Ett kjapt tiltak relatert til skader som gir sykefravær: Måk snø i Oslo(og andre kommuner)!
Det spiller ingen rolle om det er politisk røde eller blåe som sitter i de ulike kommunene, det er samme tendens til utsettelse eller bort prioritering av dette.

Til slutt Trettebergstuen: Hvorfor velger Stoltenberg å ignorere professor i trygdemedisin, Dag Bruusgaard som gang på gang påpeker at vi ikke har et unormalt høyt sykefravær og som også anklager Stoltenberg for å lage en myte om et problem vi ikke har? http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/forskere-mener-regjeringen-konstruerer-en-fravaerskrise-3028644.html

Partiet jeg er med i, De Grønne, ønsker forøvrig at folk skal jobbe mindre og få ned forbruket. Foredrag om ny økonomi: Besøk Attac til helga i Oslo.

Stor applaus til Jakten og Lime.

Ellers er ett av triksene her den bevisste sjongleringen med prosent og prosentpoeng. Økningen er fra 7,0 til 7,7 prosent av hele statistikken, som sant nok betyr at sykefraværet har økt med 11 prosent, men hvis ordene hadde vært brukt slik de brukes i media til vanlig så ville man se at den samme økningen utgjør kun sju tideler av ett prosentpoeng. Og av dette igjen forklares altså mer enn en tredjedel av influensaen, ifølge ssb.

Jeg kan med like stor rett vise at mitt parti, Rødt, økte oppslutningen med 10 prosent ved siste valg, men de aller fleste vil betrakte et slikt tall som helt uinteressant og meningsløst siden oppslutningen er så liten fra før.

For den delen av økningen i fraværet som ikke skyldes influensaen, altså noe under et halvt prosentpoeng, mistenker jeg at det samme gjelder de tallene som viser at økningen var størst blant unge, uten å ta hensyn til at disse aldergruppene utgjør en mye mindre andel av arbeidsstyrken.

Når det gjelder uføretrygdingen - som i motsetning til sykefraværet har økt betydelig - er jeg i hvert fall overbevist om at en stor del av forklaringen er at eldrebølgen ganske enkelt er i gang, og at Norge har en mye høyere pensjonsalder enn andre land i OECD, i tillegg til at yrkesdeltakelsen og kvinneandelen også er høyere, som det har blitt sagt her.

Her er Wergeland i Vårt Land:

http://www.vl.no/samfunn/article4796107.ece

Vel,når man ser på hvordan de nye systemene har utviklet seg,er jeg ikke alldeles uenig i den etterhvert ganske så store(13500) facebookgruppa som heter:"NAV,når du trodde du hadde nådd bånn,hjelper NAV deg mye lenger ned"

I Sverige har man søkt å nå de grupper man helt klart oppfatter som snyltere på systemet blant sykemeldte og arbeidsledige, ved å stramme inn arbeidslediges levekår - sitat: "For å gjøre det lønnsomt å jobbe" - og ved å henge begrepet "syk" såpass høyt at selv kreftsyke og alvorlig MS syke er tvunget ut i arbeidskøen.

Man har også utforsikret alle syke som har vært syke lenger enn en tidsbestemt periode, slik at disse nå har havnet på sosialkontorenes minimumsbidrag - og ventekøer som i visse tilfeller koster folk deres hjem. Deres legers desperate anbefalinger overkjøres nå fullstendig av forsikringskassens - og arbeidskontorets håndleggere.

For arbeidslediges del senkes støtten såpass at alt som skal til for å fullføre katastrofen er en uforutsett regning - som f.eks. tannlege, vannlekasje osv.

Dette er en form for kollektiv avstraffelse jeg vet også ligger på bordet i Norge som en reell mulighet, men det er viktig å huske at graden av hvor sivilisert et samfunn er måles i hvordan man behandler sine svakeste og at graden av samfunnets suksess aldri får måles i kroner og øre alene.

Det finnes mange gode alternativer til forebyggende virksomhet og sikkerhetsrutiner, for å senke fraværet og å nå de grupper som evnt. benytter seg av støtteordninger uten en reell grunn - UTEN å ramme de reellt syke og de som strever hver dag for å finne jobb.

i forhold til unge som faller ut av arbeidslivet og sykefravær, tror jeg en del bør gjøres i forhold til bedrifter som i all hovedsak ansetter/leier inn unge. mange av disse jobbene er såkalte drittjobber, og jeg for min del har hatt en del av dem. felles for disse var at arbeidsmiljøet var dårlig.

bedriftene utsatte unge arbeidstagere for et råkjør, med minimal opplæring og veldig høye krav. når man da i ung alder treffer veggen med både hodet og resten av kroppen, eller blir syk på andre måter, økes ikke mestringsfølelsen ved å måtte forholde seg til en bedrift som ser på deg som en snylter. synet disse sjefene har sprer seg lett videre ned i systemet, slik at andre ansatte også ser på disse som snyltere eller sveklinger.

blir man syk og utsettes for press fra jobben, harde og høye krav, dårlig lønn og arbeidsgivere som bare er interessert i å tjene penger istedet for å holde arbeidsmiljøet godt og ha friske ansatte, er det ikke rart at mange unge faller ut. hvis ditt første møte med arbeidslivet var kjipt og du ellers har lite på cv-en, sliter du med å få nye jobber.

om du så må henvende deg til nav, har du plutselig flere problemer. man må være frisk for å kunne takle, og finne frem i nav-jungelen.

gode arbeidsvilkår for unge arbeidstagere er viktig. en eller annen form for oppfølging eller sjekk av bedrifter med stor gjennomtrekk kan være et annet virkemiddel. hvis det plutselig blir lønnsomt å ha et godt arbeidsmiljø i bedrifter med unge arbeidstakere og stor gjennomtrekk, kan det være en gulrot for flere bedrifter. men ingen gulrot uten pisk, og ingen pisk uten gulrot. det må gå begge veier.

det skal ikke være lønnsomt for bedrifter å dytte folk ut av arbeidslivet.

Gode vaner fra barne- og ungdomsskolen ligger ved. Jeg har selv sett at det er de som får leksene gjort, deltar i alle timene osv. som er de som ligger best ann seinere, og har mye mindre sjanse for å falle fra jobb/videre studier. Så spør du meg, bør vi ta et skippertak innad i skolene for å minske sykefraværet. Ser man lite poeng med skolen, ser en ofte lite poeng med arbeid senere. Dette går utover livskvaliteten og arbeidsviljen, og det blir lettere å se på seg selv som syk.
Ta tak i skolene! Er det ikke de unge som er framtiden, da? ;)

>I alle dager, sist uke så jeg intervju at det største sykefraværet var på de mellom 40 og 50 og nå er det plutselig de som er i 20årene og er gravide eller gutter i fysisk tungt arbeid.
Det som jeg synes er skammelig med denne debatten er at det i siste kvartal ifjor snakkes om at økningen var på 8 % ca har alle plutselig glemt denne svineinfluensaen og at man da plutselig kunne være hjemme 8 dager eller hva det var. Den vanlige influensaen kom jo også på den tiden så kanskje det er mer årsaken til høyere sykefravær. Når en også tenker over at på 70 og 80 tallet var de fleste mødre fremdeles hjemme eller i deltidsarbeid, mens nå er det kvinner som går gravide som faktisk jobber. Jeg tror at man må slutte å la seg blinde av tall før en ser de i perspektiv. Alle momenter må dras inn og som en lege sa i Dagbladet for noen uker siden så er ikke sykefraværet høyere generellt nå enn det var på 70 tallet. Det er altfor stor fokus på en side og man glemmer at man bør legge alle parameter inn i beregningen før en trekker konklusjon. Sykemeldingsopplegget burde være slik det var på begynnelsen av 2000 tallet jeg tror at om en nå skal si at i "boksen influensa" skal en være hjemme 7 dager, er det 8 så skal du straffes. Dette er jo å sette sykemennesker ut i arbeid før de er friske. slikt ville enhver som har lest om sykdommer se at da vil ett allerede svekket immunforsvar lett bli knekt og personen syk. Kan lett gå inn i ond sirkel. La folk være syke når de er syke og komme sterke tilbake i jobb enn å legge alt i system. Sykdom kan ikke sytematiseres på noen måter. Alle er enkelt individer vår kropp håndterer sykdom forskjellig og ved å stresse vil det bare bli feil utslag og utgiftene til syke vil bare øke enda mer. Igjen en ond sirkel.

Ved litt ettertanke. Disse endringene er antakelig for små til å forklares i særlig grad av det økte antallet eldre, eller av ungdommens latskap for den saks skyld.

Det er én eneste ting som kjennetegner det norske sykefraværet framfor noe annet, og det er at det har holdt seg forbløffende stabilt i tre eller fire tiår, på et sted rundt sju prosent av "avtalte dagsverk", som det heter.

Jeg oppfordrer Trettebergstuen til å lese begge de glimrende lenkene til Lime nøye, og den siste av dem synes jeg også hun skal sende til alle sine kolleger og deretter henge i glass og ramme på pauserommet på Stortinget.

Vi er mange som frykter at denne uhørte overdramatiseringen av endringer på noen promille, ved hjelp av et knep som kan avsløres på ungdomsskolen, er et varsel om at vi bør vente oss enda større angrep på både sykelønna og andre velferdsordninger i tiden som kommer.

Det var på hengende håret at vi fikk en regjering som har en viss troverdighet når den sier at den vil beholde 100 prosent lønn under sykdom. Om dere greier å få innført graderte sykemeldinger over åtte uker og økt arbeidsgiverbetaling gjenstår å se, det sistnevnte forslaget er jo faktisk begge partene i arbeidslivet imot.

Men hva skjer ved neste korsvei, hvis de samme håndplukkede ekspertene plutselig hoster opp et nytt bestillingsverk som viser at tiltakene ikke har hatt tilstrekkelig effekt for de ørsmå endringene det er snakk om, som også påvirkes av helsetilstand, konjunkturer og mye annet?

Da går det ikke an å se bort fra at det kan komme en storm hvor representanter som Trettebergstuen også må holde seg oppreist i sitt eget parti, og minne finansminister Johnsen om at det er et dårlig demokrati hvis folk stemmer inn de rødgrønne og får høyrepolitikk likevel.

Han som skulle representere meg på Stortinget ble dessverre ikke valgt inn i september, og slipper heller ikke til i mediene, men hans uttalelse om saken ligger her:

http://roedt.no/nyheter/

Takk for mange svar! Bare en kort tilleggskommentar i farta, jeg skal svare mer senere. Jeg ser det problematiseres og diskuteres hvorvidt sykefraværet ER høyt, og hvor mye det har økt, og hvorfor. Utgangspunktet er at vi SKULLE ned 20% i IA avtalen da man den gang laget mål for reduksjon nettopp fordi alle var enige om at fraværet kunne reduseres! Det har vi ikke klart, tvert imot har det ØKT. Derfor må det nå gjøres noe mer! det handler om å ta folk på alvor, hindre at de blir syke, og få de syke raskere tilbake. Det er det viktigste for meg. Så lenge det finnes tusenvis av folk som ikek får komme tilbake i arbeidslivet men blir uføre fordi vi ikke klarer legge til rette for at de skal kunne vende tilbake, så lenge folk som kunne unngått det blir syke, og så lenge vi VET at vi har virkemidler som kunne funket om de hadde blitt fulgt opp og brukt av arbeidsgiverne, ja så er det vår oppgave å gjøre noe med det.

Veldig vanskelig å uttale seg helt bestemt på et slike område fordi det er så ekstremt individuelt, men det er noen ting jeg har merket meg som jeg tror kunne hjulpet.

Bedre samarbeid mellom NAV, Leger, Behandling e.t.c

Mange som blir syk ber bedt om å søke jobber å prøve å sette igang noe, istedenfor å bli henvendt til noen som kunne hjulpet vedkommende.
Sier ikke alltid er noe som kan fiksest på 1-2-3, på ingen måte, bare at ting hadde vært lettere for alle parter visst det hadde vært en bedre kommunikasjon i de forskjellige sektorene.

Mer kunnskap om de forskjellige grunnene til sykemeldte, sette opp et system, ikke legge mennesker i bås.
Jeg tror ikke at spesielt mange liker å gå sykemeldt.

Jeg har vært ut av stand til å jobbe i flere år pga ME og har funnet måter å bli bedre på igjennom iherdige prøvelser og søk.
føler at NAV har vært veldig villig til å samarbeide med meg, til tross for at dem ikke visste noe om tilstanden.

Men ja, som sagt, bedre kommunikasjon og tilgang på informasjon.

Tidligere var jeg tilhenger av å kutte i sykelønn fordi jeg så at det var mange som skulket. Men nå har jeg begynt å tvile litt, for jeg mener at sykelønnen er blitt en syndebukk for at statens utgifter øker mer enn forsvarlig. Økte kostnader til trygder og pensjoner samt en svulmende offentlig sektor er også en del av regnestykket men det snakkes det sjelden om. Det som da irriterer meg er at når man har et problem så tar man fra de som jobber og bidrar - de som gidder å stå opp hver morgen, de som jobber skift og de som gjør sin skjerv til BNP skal nok en gang miste et gode. Javel, så er det de som bruker sykefravær som en ekstra fridag en dag hvor man er sliten eller hvor motivasjonen er på bunn, men det har Norge faktisk råd til!

Det avhenger selvsagt at vi prioriterer annerledes og ikke lar offentlig sektor ese ut og om vi gjør det litt mindre lukrativt å havne på trygd og mer lønnsomt å jobbe.
Det handler om politiske valg og å tørre å ta dem. Det tviler jeg på at Trettebergstuens AP tør å gjøre siden de aller fleste som stemmer på dem er nettopp offentlige ansatte og de som lever godt på stønader.

Trettebergstuen skal ha applaus for å bryte rytmen i noen av de navlebeskuende "refleksjonene" vi tidligere har sett her inne. Godt å se en homofil politiker som ikke prøver så veldig å være "homopolitiker".

Hei wilde: trygdeutgiftene våre økte med 30 milliarder i fra i fjor til i år. Noe av det er naturlig og ønsket (vi blir flere, fler emed behov osv) (økning av minstesatsene i folketrygden- minstepensjonene og sosialhjelpa osv) men de såkalte sykdomsrelaterte ugiftene (sykelønn osv) står for nesten 15 mrd av dette. Store penger...

Når en ser på ekspertutvalgets innspill, kan man tro at de ikke har vert utenfor kontoret sitt. det finnes forsatt masse tungindustri og masse tungt arb i norge. Noen mener karensdager er bra,for hvem?de fleste høytlønte vil ikke få det,men det vil ramme de som har de dårligst lønte jobbene og de tyngste.

Hei, Trettebergstuen/Brukernavnet. Her er folketrygdens utgifter:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s-2009-2010/5.html?id=580237

Tabell 5.1 viser at tallet ditt må nedjusteres med 10 milliarder hvis du sammenligner budsjettet for 2010 med det man anslo ville bli regnskapet for 2009 da statsbudsjettet ble lagt fram. Når du sammenligner med det salderte 2009-budsjettet - altså med gamle tall - får du litt over 30 milliarder, som isåfall hadde vært en vekst på 11,5 prosent av folketrygdens utgifter.

Tabell 5.2 viser at utgiftene til sykepenger utgjør en helt mikroskopisk andel av denne økningen, på mindre enn en halv milliard, og veksten her er bare 1,1 prosent målt i 2010-kroner. Sammenlignet med 2003 har utgiftene til sykepenger gått NED, ikke opp, og det til tross for en ganske sterk økning i 2008.

Det som har vokst mest fra 2003 til 2010, og det som framfor alt belaster disse budsjettene, er utgiftene til alderspensjon og uførepensjon. Og årsaken er at eldrebølgen er i full gang.

Det begynner nok blant mange arbeidstakere å knytte seg tvil til hvorvidt arbeidsgiverne og staten egentlig hadde til hensikt å oppfylle IA-avtalen.

Det er i argumentasjonen tegn til at avtalen i seg selv brukes som gissel for å legitimere en diskusjon om kutt i ytelsene. Fraværet framstilles som beviselig for høyt, og beviset er at avtalens mål ikke er nådd.

Hvem er det denne debatten gavner? Jeg reagerer veldig på fokuset om å få ned sykefraværet. Man må se på hva som skaper sykefravær og tenke helhetlig. Man kan ikke bare fikse døra hvis hele huset er råttent. En simulakrisk diskusjon om sykefravær er både uinteressant og meningsløs fordi vi snart må lære at ALT henger sammen. Hva slags samfunn er det man vil ha? Hva slags samfunn har man råd til? Vi har noen verdier å ta vare på og da er det mer hensiktsmessig å diskutere hvordan man best skal forvalte ressurser og ivareta disse slik at vi fortsatt kan ha glede av å bo i Norge.

En viktig årsak til sykefravær er helsefarlige ledere og trakassering på arbeidsplassen. En skal være veldig forsiktig med å innføre faste lengder på denne type sykemeldinger, for årsaken til problemet finnes jo i maktposisjon på arbeidsplassen. Å tvinge mobbeoffer tilbake på jobb uten at en samtidig våger å gjøre noe med årsaken til problemet, kan medføre uante konsekvenser som at folk blir uføre og i verste fall økt frekvens av selvmord.

For det første er problemet veldig sammensatt, og da finnes det heller ingen enkel løsning.
Punkt en: alle som har med denne saken å gjøre må først erkjenne at folk blir ikke friskere av å komme for tidlig på jobb etter sykdom - tvert imot! Standard lenge på sykmeldinger vil neppe være t godt virke-
middel.
Jeg skjønner ikke poenget med å være sykmeldt inntil ti dager når man skal være sin egen lege! Trolig vil "juksere" utnytte dette til det fulle.
Av egen erfaring: arbeidsgivere vil sjelden innrømme at bedriften kan gjøre noe med motivasjonen til sine ansatte for at disse skal gå på jobb. Jeg har foreslått slikt på jobben, men jeg har gitt opp å få svar!
Så til politikere: jeg er helt sikker på at de mest kjente punktene i forslaget vil virke på samme måte som forrige gang, dvs at det blir ingen forandring. Skal dere ha troverdighet igjen i denne saken må dere finne på noe bedre! Lykke til!

Jeg skulle likt å se hvilke områder det har hvert økning, har en liten mistanke om at eneste grunnen til at tallene i år ble høye var at man ble oppfordra til å holde seg borte i en uke hvis man ble snufsete.
Eneste forslag jeg kan ha er grundigere kontroll, er det lett å komme unna med å ta seg en fridag så frister det lett å ta seg en fridag.

Mye av langtidsfraværet kunne vært sterkt redusert ved bedre ledelse, og bedre ledere. Lederkompetanse er i svært mange bedrifter nesten helt fraværende. Det går ut over arbeidsmiljøet, skaper mobbing, fremmedgjøring og utestengelse av mange som 'ikke passer nn'. IA-avtalen er fortsatt en EA-avtale (ekskluderende arbeidsliv) Det trengs modige og skolerte førstelinjeledere som er opptatt av hver enkelt og helheten, og som jobber målrettet for godt godt miljø og større nærvær.
Korttidsfravær kan reduseres noe, og her er det holdningsarbeid som må til. Livsførsel i fritiden går ofte ut over arbeidet. Ledere må våge å snakke om skoft og skape entusiasme for å være på jobb. I skolen må fravær få følger. Det er i skolen grunnlaget for senere livsførsel, herunder sykefravær, legges.

Mange av de som mottar en eller annen form for trygdeytelse har muskel- og ledd plager. P.g.a. Folketrygdeloven blir mange av disse tvunget til fysikalsk behandling i tre måneder. Fysikalsk behandling forverrer i en del tilfeller muskel- og ledd plager. Feks. kom det fram i november 2009 at folk med korsryggsmerter som gjennomfører fysikalsk behandling, bruker lengre tid til å komme tilbake i jobb enn de som ikke gjennomfører fys. behandling. På meg virker det som om leger er programforpliktet til å sende pasienter til fysioterapeuter uansett om de tror det hjelper eller ikke. Jeg synes det er feil at folk tvinges til å få forverret helsen sin for å få penger til mat p.g.a. reglene hos Nav. Folketrygdeloven virker i en del tilfeller mot sin hensikt slik den er idag, og jeg håper virkelig det blir forandring slik at den blir mere fleksibel.

ja hvis jeg som arbeidsgiver må betale mere avgifter på og holde mine ansatte i jobb så kommer jeg til og avvikle hele firmaet mitt..
og mine ansatte + meg selv blir arbeidsledige.

akkurat som om ikke vi arbeidsgivere betaler nok avgifter...er tragisk at jeg må betale en avgift (arbeidsgiveravgift) til staten for og skape 1 eller flere arbeidsplasser,iallefall når dere klager over for mye arbeidsledihet / sykefravær...det er vi arbeidsgivere som burde fått en x antall sum for hver person vi klarer og sysselsette!!!!

Stat og regjering må også huske på at ikke alle bedrifter er kjempestore med milliardomsetning...vi har de små også som ikke omsetter for så mye ,men de er en stor del av at samfunnet fungerer også..og de sliter nok som de gjør for og få endene til og møtes.

Lær helsearbeidere løftetekeknikk!!!
De skal bruke tekniske hjelpemidler. ( det gjør det ikke!)
det er helt unødvendig med alle de dårlige rygger.
Et bilde i aftenposten igår viser hvordan man ikke skal løfte.
Stakkels bestemor som ble løftet som en potetsekk.
En hj.pl. kunne gjort det alene, enkelt og godt for bestemor.
Jeg gremmes når jeg ser slik.
Vi hadde 2-4 % sykefravær i 80 og 90 årene, men en god løfteteknikk +
tekn. løfteannord. Ansett evt en ergoterapeut.
Gammel sykepleier

det er snakk om langtidsfraværet, da må enn få ned ventetidene på sykehus og spesialister, det må bli flere psykologer og fysioterapauter. Og så må en tørre å se mer på arbeidsmiljøet og trivsel, Lager lover som tar mobberne og krenkerene i arbeidslivet, for i dag fungerer ikke de lovene som er. Alt de laget til for bl.a. å beskytte varslerne, funker ikke , i dag velger folk forsatt å holde kjeft.

På jobben min er det tre langtids sykemeldte. Alle tre har ventet på behandling i snart ett år, men legene kan ikke hjelpe dem fordi de finner ikke ut hva som feiler dem, og kan derfor heller ikke behandle dem. De har store fysiske plager som gjør dem arbeids uføre. Dette er mennesker som er i tjue årene og som derfor har et langt arbeidsliv forran seg.
Jeg mener at legene må ta ansvar. De må arbeide hardere for å finne diagnoser slik at unge syke mennesker kan få være med å bidra i arbeidslivet.

Dessuten må det bli slutt på at man kan si til en lege. "Jeg vil sykemelde meg". Det er legen som skal si "Nå må jeg sykemelde deg".
Hver gang jeg er hos legen spør han meg "Vil du ha en sykemelding?"(selv om det er for de minste plager) Det er vell ikke jeg som skal ta den avgjørelsen?

Tilslutt: Få flere inn i arbeidslivet! Det skaper ett bedre samfunn.

Leste denne skeive refleksjonen i går og har latt tankene om dette temaet fått tomle litt rundt i hodet. Fikk faktisk ikke sove i går kveld så jeg sto opp og skrev ut rapporten!
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg satt oppe i natt og leste hele rapporten i fra A til Å. Men i løpet av dagen i dag har jeg fått lest gjennom det meste.
Så jeg annbefaler dere som ikke har lest den, om å gjøre det!
For jeg føler jeg nå har ett mer helhetlig bilde av saken, enn hva jeg har plukket opp i media den siste tiden.
I løpet av dagen i dag har noen ord dukket opp i tankene mine som jeg tror dekker mye av det som går galt når medarbeidere faller utenfor.
Holdninger
Samhandling
Forståelse
Vilje og mulighet
Kunnskap
Informasjon
Jeg har den store glede å jobbe i helsevesenet og JA det er ett fysisk tungt arbeid, mye stress og ikke minst psykisk utfordrende......
Men jeg har erfaring med at dette i seg selv ikke skyver unge ut av arbeidet.
Holdninger til livet rundt oss er noe vi utvikler tidlig i livet og her må det settes inn store ressurser, spes. når vi ser at fraværet på ungdomsskolen blir stort.
Rapporten tar opp det å la arbeidsgiver ta mer av kostnaden ved fortsatt 100% sykemelding etter 8 uker. Selv om den også annbefaler at småbedrifter med opp til 10 ansatte går under forsikringsordningen, så er jeg redd dette kan utelukke enkelte arbeidstakere allerede før de har kommet ut i arbeidslivet.
Økte utgifter tror jeg ikke vil inspirere arbeidsgiver til å samarbeide om å få til en løsning med gradert sykemelding. Jeg tror heller at en løsning der arbeidsgiver belønnes for dette, er en større motiveringsfaktor.
Selv har jeg tidligere i en lengre periode vært 100 % sykemeldt, MEN jeg var på jobb 7.5 t mandag til fredag. Min leder og jeg la en plan og holdt oss til den, slik var ikke overgangen til mitt vanlige arbeid så stort.
Vi er mennesker bak statistikken og det må ikke glemmes. Kunnskap og informasjon er viktig, noe det står mye om i rapporen.

I Norge har vi et særnorsk regelverk. Vi er det eneste landet i verden hvor arbeidstaker ikke betaler en del av fraværet selv. Det er så enkelt. Når arbeidsgiver nå i det nye forslaget må betale mer, noe det forhåpentligvis går opp for Bernander et Co at det kommer til å gjøre, viser det mest hvor lite norske politikere tørr å ta ansvar.
Ser det vanlige hylekoret er ute og forteller for noen forferdelige arbeidsgivere vi har i Norge, hvor dårlige de norske lederne er og hvor synd det er på arbeidstakerne som må leve under disse "terrorlederne". Er norske arbeidsgivere så mye værre enn alle andre (sammenlignbare) land i hele verden? Uten tvil er årsaken at ingen kostnader legges på arbeidstakeren. Det er hovedgrunnen for det høye sykefraværet. Dessverre har ikke norske politikere baller nok til å gjøre noe med det.

Jeg synes det burde bli bedre ordninger for å fange opp langtidssykemeldte med flere diagnoser/som enda ikke har fått diagnose. På sykehus er det vanlig at flere behandlere samles for å diskutere den samla helsetilstanden og muligheter for behandling. Hva med å innføre noe lignende for langtidssyke?

I og med at det er en liten prosentandel som står for størstedelen av fraværet, bør vi fokusere på disse og sette inn tiltakene her.