Debatten er avlyst!

”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”.

Det var slik det startet, vår første debatt om homofili i islam den 7. november 2007. Den første innlederen var daværende nestleder i Islamsk Råd, Asghar Ali, og han presenterte den muslimske skapelsesberetningen, mannen og kvinnen, og formålet med skapelsen.

Formidlet Sannheten med stor S

Siden har det ikke blitt mange debatter, for som Muhammad Usman Rana formulerte det: ”Det var beintøft!”. Det var vanskelig å vinne gehør for synspunkter hvor homofil praksis utvilsomt var synd og Koranen var krystallklar på det. Avsluttet man med å antyde at homofile ikke var ”tenkende … intellektuelle vesener som kan unngå diverse primitiv atferd”, kunne man ikke forvente annet enn tilspisset opinion. Men etter at konservative muslimer hadde talt, formidlet Sannheten med stor S, trakk de seg tilbake til sine moskéer og organisasjoner hvor de kunne føre samtalen videre med likesinnede, nærmest uforstyrret av utviklingen i samfunnet for øvrig.

Det finnes nemlig en annen utvikling og andre stemmer som har større betydning for dagens muslimske debatt i Norge enn den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og brosjyrene fra Helseutvalget. Disse stemmene er også langt sterkere enn anonyme hbt-personers svake rop fra hemmelige adresser eller lukkede, mørke skap i muslimske bydeler.

Homofili ødelegger Guds plan

Noen tastetrykk unna ligger side på side med fordømmelse og veiledningslitteratur for ungdom på ulike språk. Der blir det konstatert at homofili ødelegger Guds plan, forderver sjelen og sprer anarki og farlige sykdommer. En uttalelse som er å finne på Islamonline.net og andre muslimske nettsteder stammer fra leder for det Europeiske rådet for fatwa og forskning, Yusuf al-Qaradawi. Her blir jeg fristet, sånn i forbifarten, til å nevne at det er denne mannen som skal vurdere homofiles rett til liv. Han skriver følgende:

”Denne perverse handlingen (homoseksualitet) snur opp ned på den naturlige orden, korrumperer menns seksualitet og er en forbrytelse mot kvinners rettigheter. Spredningen av denne moralsk fordervede praksisen i et samfunn oppløser dets naturlige livsmønster, gjør dem som praktiserer den til slaver for sitt begjær, og berøver dem anstendig smak, moral og en verdig livsstil” (min oversettelse).

Ikke svart, men heller ikke hvitt

Hvis vi forlater den digitale, høyst virkelige delen av virkeligheten, og ser på den hjemlige debatten, så er bildet ikke svart, men heller ikke hvitt. Den 23. april 2009 samlet Skeiv Ungdom, Antirasistisk Senter, Skeiv verden og Skeivt forum kreftene, et stort publikum og et interessant panel for å ”diskutere hvordan aksept for homofili og respekt for islam og kristendom kan bli integrerte deler av det norske samfunnet”. Det var lenge tvil om en muslimsk representant skulle stille til tross for at annonseteksten var så tam at den vanskelig kunne leses som en invitasjon til debatt.

Da Ny Tid den 11. september 2009 sto i regi for et møte mellom generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan og leder i LLH, Karen Pinholt, var det også noen lyspunkter. IRN hadde tydeligvis innsett at det ikke nyttet å bruke én hånd på å telle alle homofile muslimer i Norge og den andre på å vifte media vekk. Men møtet var verken debatt eller forsoning.

Forveksler religionskritikk med rasisme

Representanter for det konservative miljøet velger nå sine motparter og talerør, og det er stort sett organisasjoner som forveksler religionskritikk med rasisme og venstreorienterte medier som beskriver en håndhilsen som et samleie (med fyrverkeri i bakgrunnen). Så kommer det magiske ordet toleranse midt opp i festen og gjør ordet debatt overflødig, for man trenger verken like eller akseptere religiøse syn i det tolerante, fargerike selskapet. En håndhilsen er alltid kjekk, selv når den andre kaller meg for smuss og fare.

Har IRN funnet en sovepute i Fatwarådet, et terreng å manøvre i uten å bli stilt til ansvar, og har vi hbt-personer funnet oss i å spille etter slike premisser?

Det kan hende jeg har en tendensiøs tolkning, men det forundrer meg om at to debatter som var blitt forsøkt arrangert, den ene av Utrop i fjor, og den andre av Studentersamfunnet i Bergen, og som skulle finne sted i februar i år, måtte bli avlyst. De var ment som seriøse, saklige debatter, med faglig ekspertise fra kjønnsforskningen og hbt-aktivister med muslimsk bakgrunn. Men det fantes ingen muslimer som ville stille. For homofili er et teologisk spørsmål, ikke noe som hører med til den generelle verdi- og samfunnsdebatten. Og teologi bør overlates til teologer, altså Yusuf al-Qaradawi.

Sara Mats Azmeh Rasmussen, skribent