En virkelig virkelighet

Et pinlig og intolerant skylappinnlegg fra Bård Nylund.

Det er forresten interessant i denne diskusjonen at ingen nevner lovene, fks. barneloven § 4 om at et barn ikke kan ha både en far og en medmor, med alt dette innebærer.

Bård Nylund peker på et viktig poeng: Hvor har Benestad - og for den saks skyld Nina Karin Monsen - vært i alle de år kunstig inseminering med ukjent donor har foregått i Norge - for heterofile, gifte par? Hvorfor har ikke disse mørkemenneskene spredd sin eder og galle utover alle de heterofile par som på denne måten har fått avkom med ukjent far. Ukjent både innad og utad, ettersom disse barna i mange tilfeller vokste opp i den tro at mannen de kalte pappa, faktisk var deres biologiske far (og kanskje aldri fikk vite noe annet). Det var først da muligheten for slik befruktning ble utvidet til også å gjelde lesbiske par at de kristenkonservative reagerte.

Hørte jeg homoforakt?

Denne saken er en klar parallell til abortstriden på 70-tallet. Først da det lå an til politisk flertall for selvbestemt abort, kom motstanderne på banen. De hadde vært flagrant fraværende tidligere, selv om det ble foretatt aborter over en lav sko i Norge - dog etter forutgående godkjenning av en nemnd. Ergo var det kvinnens selvbestemmelse de ble opphisset av, ikke aborten i seg selv.

Hørte jeg kvinneforakt?

Jeg synes denne artikkelen var ensidet og partisk. En artikkel skal belyse to sider av en sak, og forsøke å være objektiv. Det synes jeg ikke Bård Nylund har klart, i den grad han har prøvd. Dette lærer vi på videregående. Jeg er dog helt enig med alle meningene. ^^ Stå på, Bård, bedre lykke neste gang.

kanefan:

Dette er ikke en artikkel, men et leserinnlegg. :-)

Bra Bård!
Det har vært merkelig stille rundt spørsmålet omkring assistert befruktning-helt til det også skulle gjelde lesbiske.

Et spørsmål til Bård Nylund som aktiv Arbeiderparti-politiker. Hvordan kan det ha seg at partiet ditt mener det er viktig å kvotere inn menn i barnehager og barneskolen med den begrunnelse at det er viktig for barna å ha både mannlige og kvinnelige rollemodeller å forholde seg til - men i forhold til de viktigste omsorgspersonene i barnas liv så er dette tydeligvis helt uten betydning. Er ikke dette noe selvmotsigende?

Jeg jobba i barnehage sammen med ei kvinne med hijab. Kanskje var vi begge kvotert-hva vet jeg?
Så lenge ingen vil kvotere inn jenter (med eller uten hijab) inn i mitt kjærlighetsliv er jeg stort sett fornøyd!

Til toe69:

Det er absolutt viktig med både mannlige og kvinnelige rollemodeller, ingen tvil. Det er derimot aldri blitt vedtatt/bestemt at de eneste rollemodellene som barn SKAL ha er foreldre og deres kjønnsinndeling? For de aller fleste som får/har barn så vil jeg tro at sosial omgang, familie, venner osv er viktig uansett kjønnet på disse.

Jeg er personlig imot kvotering uansett kjønn, legning, religion osv, men man kan ikke bruke kvoteringspolitikken til et parti for å forsvare ganske så ekstreme holdninger fra en motstander av homofile som foreldre.

Eg fattar framleis ikkje kvaslags interesse ein mann skulle ha av å støtte ei ordning som reduserer far til null og erstatta av ei "medmor".

bonhomme: Du skriver "Det er forresten interessant i denne diskusjonen at ingen nevner lovene, fks. barneloven § 4 om at et barn ikke kan ha både en far og en medmor, med alt dette innebærer."

For heterofile par som har benyttet seg av donorer i årevis har det vel heller ikke vært slik at et barn kan ha både en far og en far, med alt dette innebærer?

bonhomme sitat: "Det er forresten interessant i denne diskusjonen at ingen nevner lovene, fks. barneloven § 4 om at et barn ikke kan ha både en far og en medmor, med alt dette innebærer".

Det er like naturlig som når en ny ektefelle adopterer sin partners barn av ulike årsaker. Begge kan ikke ha samme status. Om far beholder sin status og velger å ha kontakt med barnet, men faller ifra sammen med mor, vil man allikevel ta hensyn til "sammor" da hun er barnets närmeste.