Brobygger, ikon og hatobjekt

Det blir sagt at det bak enhver stor mann står en sterk kvinne, en beskrivelse Coretta Scott King personifiserte bedre enn de fleste.

Forfatteren, musikeren og menneskerettighetsforkjemperen Coretta Scott King skulle komme til å bli en verdifull og innflytelsesrik alliert for homobevegelsen.

Men samtidig måtte enken etter borgerrettighetslederen Martin Luther King Jr. kjempe mot sterke reaksjoner fra egne rekker.

Brent av hvite naboer

Coretta Scott King kom til verden 27. april 1927 som den mellomste av tre barn.

Til tross for at familien eide egen gård, var de ikke spesielt velstående. Sammen med sin bror og søster måtte Coretta jobbe på bomullsmarkene for å tjene penger til familien.

Faren eide et tømmersliperi, men det ble brent ned av hvite naboer.

Coretta var 18 år da hun i 1945 begynte studiene ved Antioch College i Ohio.

To år i forveien var hennes egen søster, Edytha Scott, blant de tre første afroamerikanere til å bli tatt inn ved Antioch hvor man ønsket å rekruttere ikke-hvite studenter og gi dem fullt stipend.
 
Gjennom personlige erfaringer med rase-diskriminering, blant annet i undervisningssystemet, ble hun etter hvert politisk aktiv.

Coretta ble en del av den stadig voksende borgerrettighets-bevegelsen og sluttet seg blant annet til Antiochs komité for raserelasjoner og sivil frihet.

Da hun flyttet til Boston etter å ha sikret seg et stipend ved New England musikk-konservatorium, møtte hun teolog-utdannede Martin Luther King Jr.

I 1953 giftet de seg og flyttet til Montgomery, Alabama hvor en hendelse 1. desember 1955 skulle bli starten på Coretta Scott Kings nye liv som forkjemper for menneskerettigheter.

Boikott av busser

Da Rosa Parks nektet å gi fra seg setet sitt i den «svarte» avdelingen på bussen til fordel for en hvit mann, ble hun fjernet med makt av politiet og kastet i fengsel.

Dette skapte enorme reaksjoner i det fargede miljøet, og kvelden etter samlet flere av lederne seg hvor man bestemte seg for å gjennomføre en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery.
 
Gruppen valgte den relativt ukjente Martin Luther King Jr. til leder og sammen med sin mann skulle Coretta komme til å spille en viktig rolle i borgerrettighetsbevegelsen.

Hun tok selv aktiv del i boikotten som i 1956 resulterte i opphevelse av segregering av svarte og hvite på offentlige kommunikasjonsmidler.

Hennes kanskje største seier var å være vitne til president Lyndon B. Johnsons signering av loven som en gang for alle skulle slå fast at hvite og svarte var likeverdige.

Men da Martin Luther King Jr. ble skutt og drept 4. april 1968 i Memphis, Tennesse, mistet de fargede et viktig samlingspunkt og en sterk og karismatisk lederskikkelse.

Likhetstegn mellom rasekamp og homokamp

Med tiden tok Coretta Scott King over ledervervet etter sin mann, og i løpet av de neste tiårene skulle hun komme til å markere seg på en rekke felter.

Ikke minst skulle hun komme til å bli en viktig støttespiller og bidragsyter i kampen for homofile og lesbiskes rettigheter.

Scott King satte likhetstegn mellom borgerrettighetene som hennes avdøde mann ledet og homobevegelsens kamp for skeives rettigheter.

Dette kom til uttrykk under en tale hun holdt i 2003 i forbindelse med den årlige Creating Change Conference, holdt av The National Gay and Lesbian Task Force.

- Jeg hører fremdeles den dag i dag at folk uttaler at jeg burde slutte å snakke om rettigheter for homofile og lesbiske, og i stedet konsentrere meg om sakene som omhandler rasediskriminering, uttalte Scott King.

- Men jeg vil få påminne de dette gjelder at Martin Luther King Jr. uttalte at urettferdighet på et hvert plan er en trussel mot rettferdighet over alt.

- Jeg apellerer til alle som tror på Martin Luther King Jr.'s drøm om å gjøre plass ved broder- og søsterskapsbordet for homofile og lesbiske, sa hun.

Kritikk fra egne rekker

Samme år inviterte hun The National Gay and Lesbian Task Force til å ta del i markeringen av 40-årsjubileumet for marsjen til Washington, hvor Martin Luther King Jr. holdt sin historiske tale med ordene «I Have a Dream».

Dette var første gang en skeiv organisasjon var blitt invitert til å delta ved et større arrangement avholdt av det afroamerikanske samfunnet.

Flere afroamerikanske kirkeledere uttrykte høylydt misnøye over Coretta Scott Kings støtte til homosaken.

Hun besvarte kritikken med at de var dårlig informerte og understreket at Kings budskap til verden handlet om likeverdighet og inkludering.

- Homofobi er det samme som rasisme, anti-semitisme og andre former for intoleranse som søker å dehumanisere en stor gruppe mennesker, benekte deres menneskelighet, deres verdighet og personlighet, uttalte King i en tale i 1998.

Scott King fremhevet at mange skeive hadde kjempet for de svartes rettigheter, og krevde at man nå skulle gi den samme støtten tilbake.

- Homser og lesber sto opp for borgerrettighetene i Montgomery, i Albany og i St. Augustine, samt en rekke andre kampanjer ledet borgerrettighetsbevegelsen. Mange av disse modige kvinner og menn kjempet for min frihet på et tidspunkt hvor det var få som snakket for deres egen sak, og jeg hyller deres bidrag.

Omstridt begravelse

Coretta Scott King døde 30. januar 2006, 78 år gammel.

Det tok ikke lang tid før Westboro Baptist Church, kjent for sin sterke anti homo-holdning og sine demonstrasjonsskilter med påskriften «God Hates Fags», annonserte at de ville markere sin avsky mot Scott King under begravelsen.

Dette som en direkte følge av hennes støtte til homobevegelsen.

Skeive organisasjonsledere ble på sin side opprørt over at Scott Kings begravelse skulle finne sted i New Birth Missionary Church i Atlanta hvor Kings yngste datter, Bernice King, var en av lederne.

For mens Scott King var talsperson for homokampen, så hadde kirken og Bernice ved flere anledninger markert sin motstand mot blant annet homo-ekteskap og skeives rettigheter generelt.

Coretta Scott King er av mange ansett som den sanne førstedamen av borgerrettighetsbevegelsen, og gjennom hele sitt politisk aktive liv var hun selve bildet på en sterk og klar stemme for frihet og likeverdighet.

Hun er blitt for et politisk homo-ikon å regne, og hennes budskap er fremdeles like aktuelt.

- Min ektemann, Martin Luther King Jr., uttalte en gang at urettferdighet på et hvert plan er en trussel mot rettferdighet over alt. På samme måte som min mann mener jeg at man ikke kan kjempe for frihet for én gruppe og samtidig fornekte det samme for en annen.

Fra arkivet:

(21.03.09)  - At least it was a fruitpie
(27.09.08)  Homokampens Martin Luther King jr.