- Ikke kall meg homomusiker

Jay Brannan og Brent Gorski gjester Skeive filmer i Oslo i forbindelse med "Holding Trevor". Gaysir møtte gutta for en prat om film, musikk og kampen mot homo-stempelet.

Blant utvalget under årets Skeive filmer finner vi den amerikanske filmen "Holding Trevor".

Kort fortalt handler den om Trevor (Gorski) som føler seg fanget i et forhold med sin narkomane kjæreste. Samtidig glir han og bestekompisen Jake (Brannan) fra hverandre av kjedsomhet og uoverensstemmelser.

Da kjæresten havner på sykehuset etter nok en overdose, finner Trevor potensialet til et bedre liv i møtet med den vakre legen Ephram (Eli Kanski).

Ephram er en varm person med ambisjoner, og etter at de har tilbrakt en romantisk helg sammen ønsker Trevor å gjøre forandringer med livet sitt. Men han skal snart lære at noen mennesker er for verdifulle til å legge bak seg.

Realisme i enhver fiksjon

Brent Gorski har hovedrollen i "Holding Trevor", og ved siden av å være co-produsent på filmen har han også skrevet manus. Men det er ikke snakk om en film basert på hans eget liv.

- Nei, det er ikke en film om mitt liv. Men jeg skal innrømme at jeg har hentet inspirasjon fra hendelser jeg selv og bekjente har opplevd og brukt disse til å komme opp med historien. Så ser man filmen kan man nok få en følelse av hva jeg har vært gjennom, forteller Gorski før Brannan bryter inn:

- I alle former for fiksjon vil man finne at det er basert på opplevelser, tanker og meninger. Man kan ikke bare skrive noe ut av tomme intet uten å ha hentet inspirasjon, sier Brannan.

Gorski har fått med seg sin gamle venn Jay Brannan i filmen, en ung mann mange vil dra kjensel på etter å ha sett ham i rollen som Ceth i "Shortbus" som gikk på norske kinoer 2006/2007.

Merkelappen "homofilm"

"Holding Trevor" er blant annet en historie om kjærlighet mellom to gutter. Vil det komme en tid hvor man glemmer at det er to gutter det er snakk om og hvor det fremstår som kun en kjærlighetshistorie?

- Jeg håper det. Da jeg begynte å skrive på filmen skrev jeg den ikke som en homofilm i tankene.

- Det er en universell historie hvor man betrakter karakterene mens de reagerer på hverandre og hva de har å styre med i livet, noe som ikke har noe å gjøre med om man er homo eller hetero. Tilfeldigvis er kjærlighetshistorien mellom to gutter, forteller Gorski.

- Jeg får inntrykket av at det ofte er homser som klistrer på merkelappen "homofilm" eller "homostykke" fordi de vil ha noe de kan ta til seg og ta med seg. Som for å etablere deres tilstedeværelse i verden, hevder Brannan før han fortsetter:

- Jeg mener det blir noe som legger rammer omkring verket. Det vil tjene en film eller et teaterstykke med skeive elementer å bli betraktet som en film eller musikkverk fremfor noe som er homo. Det burde være mulig å ta det videre til neste trinn.

Artist og låtskriver

Jay Brannan er primært artist og låtskriver, og har gjennom MySpace og Youtube blitt et Internettfenomen.

Du skriver jo dine egne sanger. Henter du inspirasjon fra ditt eget liv eller utenfra?

- Det jeg skriver er primært biografisk. Noen ganger er det kanskje ikke fult så lineært som det høres ut i sangen. Jeg tar kanskje en opplevelse vedrørende én person og blander sammen med hendelser tilknyttet en annen person, forteller Brannan.

- Men for sangen skyld så setter jeg elementene sammen til én person for å gjøre den mer interessant å lytte til. Det kan være deler av fantasi involvert, men det vil alltid være et snev av realisme inni bildet.

Fanget i homosirkelen

Det er sagt at det er vanskelig å få roller i Hollywood hvis man er åpent homofil. Studioene forklarer det med at kinopublikum ikke vil bli overbevist av å se en skuespiller som Rupert Everett i en heterofil romantisk setting med en kvinne.

Men som musiker er det vel neppe noe problem å kunne nå ut til et bredt publikum?

- Jeg vil hevde at åpent skeive og suksessfulle musikere som Rufus Wainwright og George Michael ble populære fordi de ikke startet med det som utgangspunkt.

- Når de senere ble "avslørt" så hadde de allerede sikret seg et stort publikum å bygge videre på, forteller en tydelig engasjert Brannan.

- For meg som har vært åpent homofil fra starten av og senere skal gjøre karriere innen musikk, så føler jeg at jeg kan havne i en slags homosirkel.

- Det er vanskelig fordi mange homser ønsker å kalle deg homoartist eller homolåtskriver, og folk forteller at det er så fantastisk å høre homolåter. Men musikken har jo ikke noe form for aktivt sexliv, så hvorfor skal jeg måtte være en homolåtskriver?

- En kvinne kan synge om en mann og dermed sitt eget liv, men ingen sier at hun synger heteromusikk eller at hun er en heltinne for den streite sirkelen av den grunn. Hvorfor kan ikke jeg gjøre det samme? Jeg vil gjerne at folk, enten de er hetero eller homo, skal se meg som en person.

Inkluderende konsert

Når du holder konsert, spiller du da for et skeivt publikum? Hvem bestemmer hvor du skal spille og hvem du skal spille for?

- Når jeg blir forespurt om å gjøre en konsert, svarer jeg at det vil jeg gjerne. Men samtidig undersøker jeg hvorvidt arrangementet vil være åpent for bare festivalen eller for alle som vil komme. Jeg har ikke lyst til å spille i en homobar fordi det dessverre hersker stereotype forestillinger om hva slags steder dette er, og hvordan homser oppfører seg på byen.

- Så jeg sier fra at jeg ikke vil bli kalt skeiv artist og at det skal legges til rette slik at konserten er inkluderende for alle. Men selvfølgelig, det er jo en stor andel homser på konsertene mine, sikkert 2/3 skeive menn og kvinner.

- Den siste tredjedelen er streite kvinner, noe som nok en gang beviser at kvinner og homser går hånd i hånd, ler Brannan.

Ensom ulv

Er det en forskjell mellom film- og musikkindustrien i form av den kontrollen andre har over ens arbeid?

- Jeg føler vel at man kan ikke lage en 100 % individuell film. Da må du gjøre regien, produsere, spille rollene, stå for budsjettet. Rett og slett være den eneste involverte. Og det ville neppe bli en interessant filmopplevelse skulle jeg tro, forteller Gorski.

- Når det kommer til musikk så kan jeg skrive og komponere den hjemme hos meg selv, og i løpet av samme kvelden så kan den ligge ute på Youtube hvor det er utall brukere som fanger det opp. Det er noe jeg kan gjøre på egenhånd, og ikke måtte være avhengig av andre, sier Brannan.

- Jeg har alltid vært en ensom ulv og jeg har aldri forsøkt å skrive sammen med andre. Å gjøre mine egne ting føles mer naturlig, avslutter han.

I kveld klokken 21 holder Jay Brannan en intimkonsert på MS Innvik, Langakaia i Bjørvika (vis a vis Operaen). Billetter får du kjøpt i døra.

Sjekk ut youtube.com/jaybrannan