Et spørsmål om anstendighet
Nina Karin Monsen bruker en helsides kronikk i BT 17. desember til å advare mot regjeringens forslag til ny ekteskapslov.
Hun spår det "kristne ekteskapets død", men lar kjernespørsmålet så ubesvart: På hvilken måte forurenses Ola og Karis ekteskap om Per og Pål får gifte seg?
I desember varslet regjeringen forslag om ny felles ekteskapslov. Et bredt flertall på Stortinget ser ut til å støtte loven, som vil gi homofile samme mulighet til å gifte seg og bidra til at barn av homofile sikres grunnleggende rettigheter.
Samtidig anerkjennes homofile som likeverdige omsorgspersoner. Loven gir trossamfunn rett, men ingen plikt, til å vie homofile par.
Monsens militante ordvalg til tross: lovforslaget er verken et angrep på kristendommen eller ekteskapet.
Familefiendtlig
De som i sin tid kjempet mot partnerskapsloven og som nå angriper forslaget om en felles ekteskapslov, bidrar til å legge hindre i veien for stabile kjærlighetsforhold og trygge rammer for barns oppvekst.
De påvirker unge mennesker negativt når de slår fast at deres kjærlighet er mindre verdt. Og ved å påstå at det eneste riktige er å vokse opp med både mor og far, gjør de mange enslige foreldre og deres barn urett.
Siden mennesker av samme kjønn ikke kan få biologiske barn sammen, argumenterer mange ekteskapsmotstandere med at slikt samliv tilhører en "annen kategori". Med en slik logikk bidrar også barnløse heterofile til å svekke ekteskapet som institusjon.
Monsen skriver: "Lovteksten tar parti for dem som ikke betrakter homofili som en synd, og mot det kristne ekteskapet med en kvinne, mann og felles barn" skriver hun. Hun gjør dermed reproduksjonen til kjernen i det kristne ekteskapet.
I Sverige har en tilsvarende argumentasjonsrekke vakt harme blant barnløse heterofile. De skal ha seg frabedt at deres ekteskap stemples som mindreverdige. Monsens argumentasjon er i praksis et angrep på alle familier som ikke består av mor, far og (egne) barn.
Ulike skranker mot ekteskap
Debatten om en felles ekteskapslov har en historisk parallell i diskusjonene om forbud mot ekteskap på tvers av rasegrenser i f.eks. USA. Motargumentene var de samme. Det handlet om skaperverket og bekymring for konsekvensene.
Gjennom historien har det alltid vært begrensninger i voksne menneskers adgang til å gifte seg. I 1940 hadde hele 40 amerikanske stater forbud mot raseblanding. Som den siste, opphevet Alabama sitt forbud i 1998.
Ulike samfunn har forbudt ekteskap på bakgrunn av religion, funksjonsevne, slektskap, status og evne til å føre slekten videre.
I Romerriket var det forbudt for en fri mann å gifte seg med en slave. I mange land kan en muslimsk kvinne kun gifte seg med en muslimsk mann. Og så sent som i 1996, nektet den katolske kirken å vie en funksjonshemmet mann, fordi man antok at han var ute av stand til å gjennomføre samleie. I dag ser vi på slike begrensninger som urimelige og menneskerettighetsstridige.
Anstendighet
Da Spania innførte felles ekteskapslov i 2005, begrunnet statsminister José Luis Zapatero sitt syn på følgende måte: "Et anstendig samfunn ydmyker ikke sine borgere. (.)
I dag gir Spania [homofile] den respekt de fortjener, anerkjenner deres rettigheter, gjenreiser deres verdighet og bekrefter deres identitet og gir dem frihet. Vi er ikke det første landet [som legaliserer ekteskap av personer av samme kjønn] og jeg er sikker på at vi ikke blir det siste" sa den spanske statsministeren. Belgia, Nederland, Canada og Sør-Afrika har innført felles ekteskapslover.
I Sverige har folkekirken åpnet for ekteskap for par av samme kjønn. Jeg føler meg trygg på de svenske biskopene bryr seg like mye om "religiøse mennesker" som det Nina Karin Monsen gjør. De har likevel et annet syn på saken. De som nærer ekte omsorg for ekteskapet som institusjon, burde applaudere at nye grupper vil gjøre ekteskapet til ramme for sine samliv og sin omsorg for barn.
Kjernen i Monsens argumentasjon er ikke det positive med ekteskapet, men det negative - og syndige - ved homofilt samliv. Hvor etisk høyverdig er egentlig hennes og andres motstand mot at mennesker får gifte seg med den de elsker?
Håkon Haugli,
leder Arbeiderpartiets homonettverk
medlem av Mannspanelet
2. januar 2008 16:44
Kronikken sto på trykk i Bergens Tidende 31.12.
2. januar 2008 17:28
Veldig bra skrevet, Håkon!
2. januar 2008 18:04
Hurra for assimilasjonsprosjektet!
2. januar 2008 19:40 - (redigert)
Det samme skrevet av Nina Karin Monsen var trykt i Aftenposten tidligere i vinter..
2. januar 2008 20:14
Flott innlegg, Håkon.
Nina Monsen, som profilerer seg som filosof, forfatter, og statsstipendiat, er med i referanse gruppen til den kristen-fundamentalistiske grupperingen "Nordisk Nettverk For Bevaring av Ekteskapet" (etablert i Norge i Salem-kirken i fjor sommer, med sterk tilknytning til en rekke kirkesamfunn. Her holdt forøvrig Høyres egen Inge Lønning innlegg).
En rekke av Nina Monsens kronikker kan leses på nettsiden til dette nettverket:
http://www.bevarekteskapet.no/bevarekteskapet/kronikker_/
Hun kommer med en rekke argumenter mot ny ekteskapslov, som i bunn og grunn sirkulerer rundt oppfatningen av at homofile er et lite fåtall mennesker som har valgt å leve ut sine erotiske tilbøyeligheter utenfor normen, og som gjennom biologien beviselig ikke fortjener likeverd innenfor ekteskapet.
Bl.annet skriver hun "Er enkjønnede par diskriminert fordi de ikke kan gifte seg? Å diskriminere er å forskjellsbehandle, utelukke og undertrykke. Men bare de kan bli forskjellsbehandlet, utelukket og undertrykket som i utgangspunktet står likt. Enkjønnede og tokjønnede par står ikke likt, de tokjønnede kan få og får barn sammen. De binder sammen familier og skaper slekter. De enkjønnede parenes situasjon endres i så måte ikke om de fremstår som heterofile look-alike."
Med denne type argumentasjonen kunne man legitimert diskriminering av de fleste minoriteter i samfunnet. Hennes argumenter reflekterer ikke filosofisk tankearbeid, men lav-intelligente fordommer.
2. januar 2008 22:31
Jeg oppfatter Nina Karin Monsen som en som er veldig "five minutes ago"! Begynner å bli mange år siden jeg gadd lese kronikkene hennes i dagspressen, som:
1) enten er intolerante... eller
2) komplett uforståelige i all sin kvasi-intellektualitet
Men Håkon - TOPP at du tar til motmæle mot damen i den grad hun i enkeltkretser måtte være en man lytter til??!! For meg er hun som sagt et langt gjezzzp....
2. januar 2008 22:31
3. januar 2008 00:56
Man får bare anta at Nina er vedkommende Jesus omtalte som "den av dere som er uten synd," i og med at hun har null problemer med å kaste stein?
3. januar 2008 10:03
Bra at det Monsen skreiv i Bergens Tidende ikkje får stå uimotsagt. Ein ting er det "saklege" innhaldet i skriveriene, nesten enda verre er den giftiggrønne og nedlatande tonen som akkompagnerer argumentasjonen hennar.
3. januar 2008 11:09
Nina Karin Monsen har skrevet i svært mange år og går stadig oftere fullstendig på tomgang. Hun skriver fordi hun må.
Hørte skribleriene hennes omtalt som reaksjonært vås.
3. januar 2008 11:45 - (redigert)
Nina Karin Monsen er forøvrig selv selvvalgt barnløs. Artikkelen hennes har stått på trykk flere steder.
På en annen side er det selsomt å høre Ap ivre så ekstremt for denne felles ekteskapsloven. Å ville lovregulere det private samlivet er ikke akkurat venstresidens fanesak.
Det er jo ikke Ap og co som jobber ivrigst for livslange monogame ekteskap eller jobber steinhard for å hjelpe ektepar med samlivsvansker til å unngå oppløsning av samlivet.
Halvparten av alle ekteskap går i oppløsning og Ap/SV s reaksjon er vel knapt et skuldertrekk.
Svært ofte tenket jeg på hva det egentlig vil si å være gift og leve i et forhold eller "forhold". Mitt intrykk er at de aller fleste par bruker tiden på rutinepregede ting som innkjøp. matlaging , rengjøring og til å gi hverandre beskjeder.
Videre at kveldene i all hovedsak brukes til å se på TV, og helt uselektivt.
Så hva disse forholdene nå går ut på, er litt uklart. Matlaging, innkjøp og tv-glaning kan man da gjøre med hvem som helst!
Dette behøver altså et slags rettsvern?
Og allikevel:Å være gift er den juridiske retten til å være den nærmeste pårørende. Viktig at vi holder dette fokuset.
3. januar 2008 11:47 - (redigert)
Veldig bra skrevet. Jeg elsker bruken av ordet anstendighet. Jeg har selv brukt ordet på denne måten. Jeg pleier å si at de som tradisjonelt sett har snakket høyest om anstendighet, ofte er de som har minst av den. I anstendighetens navn må vi nå begynne å behandle alle mennesker med nettopp det: anstedighet, og vi må kanskje få en debatt om hva anstendighet er. Jeg tror mange konservative vil våkne når de blir referert til som uanstendige.
3. januar 2008 13:11
TAKK for at det finnes folk der ute som er i stand til å komme med noe konstruktiv, intelligent og treffende i møte med så lavpanna meninger.
Selv mister jeg evnen til å være rasjonell når folk sier sånne bak mål ting som at de synes det er "så feil med homofile som driver og får barn" og at "abort burde forbys". Da må jeg kjempe hardt mot trangen til å begynne å kaste ting på dem.
3. januar 2008 16:19
Jeg prøvde å søke etter Nina Karin Monsen. Jeg stusser når jeg leser blant annet dette fra et intervju fra 2004:
Jour: I et intervju sa du at du ikke tror enslige foreldre eller foreldre av samme kjønn kan gi barn like gode oppvekstvilkår som heterofile.
Monsen: Har jeg sagt det? Jeg må ha ment at det må være mer lærerikt for et barn å leve i spenningen mellom en kvinne og en mann.
Jour: Hva syns du om at lesbiske og homofile får barn?
Monsen: Det er like stor forskjell på dem som alle på andre. Er de modne og fornuftige og har kjærlighet å gi, spiller det ingen rolle hva slags seksualliv man har. Jeg vil heller ta barn fra en del heterofile foreldre. For eksempel er det forferdelig galt at en del narkomane får beholde barna sine.
Link: http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/04/16/395961.html
(09.02.10) Flørter med nye fans- (08.02.10) Blir kvalm av henleggelsen
- (06.02.10) Guru, ikon og hatobjekt
- (05.02.10) - Didrik havner blant topp fem
- (05.02.10) Skeives meninger om sykefraværet








