Måtte Oslo gå foran!

Byrådsleder Erling Lae (30.12.07)

- Er barna dine voksne, spurte den liberale politikeren under en middag i en av de større byene i Nederland.

- Jeg har ingen, for jeg lever i partnerskap. Mannen min er prest, sa jeg.

- Hva! Utbrøt hun lavt. Er det virkelig mulig?

- Ja, i Oslo er ikke dette noe problem i det hele tatt, sa jeg.

Hun nevnte da at det også var noen sånne blant politikere der i byen, og det var greit. Men inne i Amsterdam var det en årlig demonstrasjon hvor de viste seg frem. Det bare provoserte og måtte da være unødvendig, fastslo hun.

- Ja vel, tenkte jeg: En såkalt konservativ Oslopolitiker er i alle fall mer liberal enn den liberale politikeren i et land som går for å være veldig liberalt. Det er forresten ikke første gang jeg har erfart akkurat det.

Det grønne venstrepartiet

Deretter snakket jeg om litt av hvert med den andre politikeren jeg hadde ved siden av meg. Det var en kvinne fra det grønne venstrepartiet. Og uten at jeg hadde lagt opp til det, kom det samme spørsmålet: - Hadde jeg voksne barn, kanskje?

Jeg svarte det samme som jeg gjorde til liberaleren. Radikaleren på min høyre side rødmet og penset samtalen over på miljøvern.

Selv penset jeg praten videre over på forholdet til innvandrere og andre minoriteter og merket at konservative Oslopolitikere var mer opptatt av minoritetenes rett til å være annerledes enn den grønne radikaleren.

Kristendemokraten

Tidligere på dagen hadde jeg møtt representanten for kristendemokratene i byen.

Han syntes jeg burde tatt med ektefellen. Jeg fortalte ham at ektefellen var en mann og dessuten prest som måtte forberede seg til kommende søndag.

Neste gang jeg kom på besøk, måtte jeg ta ham med. Det hadde vært hyggelig å hilse på mannen din også, sa kristendemokraten.

Historien forteller ikke annet enn at båsene som vi plasserer hverandre i, kan ha lite med virkeligheten å gjøre.

Fordommer finner man alle steder

Fordommer finner man alle steder, ikke minst blant de som har programfestet at de ikke har noen fordommer.

Den nederlandske politikeren som har appellert sterkest til fordommene mot etniske minoriteter, er forøvrig den åpent homofile Pim Fortuyn som ble skutt for noen år siden.

Det er slikt som skaper uorden i skjemaene til politisk korrekte aviskommentatorer.

Hva er det jeg vil fortelle med denne reiseepistelen? Ikke annet enn at arbeid for å respektere minoriteter og enkeltmennesker er et evig arbeid som må skje alle steder og i alle grupper.

Rasistiske ytringer på London Pub

Det er en vedtatt sannhet at det finnes homofobe imamer og predikanter. Men skal vi være ærlige, så kan det nok hende vi har hørt rasistiske ytringer på London pub i Oslo.

Dessuten finnes det ikke bare homofobe muslimer. Det finnes homofobe ateister og sosialister, også.

Egentlig er ikke dette så rart.

Uten å tenke over det definerer vi det normale i vårt eget bilde, og siden flertallet ikke er homofile, men heterofile, vil de mange definere homofili som noe som er annerledes, og noen vil kalle det unormalt.

I dette vil det alltid ligge en spire til diskriminering.

Hva har dette med oss å gjøre?

Nokså mye, faktisk. Arbeid for likeverd og respekt kan aldri avsluttes en gang for alle.

Hverdagslivet som teller

Noen argumenterer som om all diskriminering forsvinner hvis politikerne vedtar at det skal være sånn, men politikere kan ikke vedta hvordan folk skal tenke og handle.

Det er hverdagslivet som teller.

Hvordan vi har det der vi bor, lever og arbeider, er enda viktigere for de fleste homofile og lesbiske enn at partnerskapsloven heldigvis snart blir til en ekteskapslov.

Det er dette perspektivet som ligger til grunn for handlingsplanen mot diskriminering av homofile og lesbiske som byrådet i Oslo nå har satt i verk.

Foto: Thomas Olsen

Oslo må gå foran

Den dreier seg om å synliggjøre homofile og lesbiske, og den skal bidra til informasjon i skole, arbeidsliv og idrett.

Kommunale etater skal bli målt på om de greier å omsette ordene i planen til praktiske tiltak, og arbeidet skjer i nært samarbeid med LLH. Derfor har planen vakt oppmerksomhet også i andre byer, ja også i andre land. Det er bra, for vi har ikke copyright på den.

For oss som styrer denne byen, er det viktig å se handlingsplanen i sammenheng med alt annet arbeid mot diskriminering og forskjellsbehandling, enten det gjelder rase, tro eller seksuell orientering.

Det dreier seg uansett om retten til å tro, tenke og velge ut fra sine egne forutsetninger. Denne retten må gjelde alle.

Måtte Oslo i 2008 virkelig gå foran i å fremme mangfold og valgfrihet!

Foto: Kristine S. Dufey

Du må selv ta valget

Men én ting må jeg likevel si helt til slutt:

Det avgjørende skrittet må du ta selv. Politikere kan legge forholdene til rette, men det er opp til deg selv å erstatte selvforakt med selvrespekt.

Det er opp til deg selv om du vil leve i skjul eller være åpen, og det er opp til deg selv om du vil småbløffe eller snakke sant.

Valget er ditt eget.

Men som en liten oppmuntring på veien må du huske på følgende; - det vi gruer oss for, det skjer nesten aldri. Tvert imot.

Lykke til! Og godt nyttår!

Du må være innlogget for å kommentere artikler.

Kommentarer (21):

Longiflorum
30. desember 2007 10:41